søndag 10. mai 2009

It ain't necessarily so

Aftenbladet skriver at "dobbelt så mange universitetsfolk som ansatte i næringslivet for øvrig opplever mobbing på arbeidsplassen". Det kan selvsagt være riktig.

Men sikkert er det ikke. Undersøkelsen har ikke målt mobbing, den har målt hvor mange av de ansatte som sier at de har opplevd mobbing. Hva annet en mye faktisk mobbing kan ligge bak dette resultatet?
Flere ting kan tenkes:
  • Ulike definisjoner av ordet mobbing i ulike samfunnsgrupper. Det er ikke sikkert at universitetsansatte tolker eller bruker ordet slik flertallet gjør.
  • Ulike forventninger til arbeidsmiljøet. Kanskje har universitetsansatte høyere forventninger til sine kolleger og ledere enn andre yrkesgrupper har. Kanskje har de - mer enn andre - et selvbilde som tilsier at de burde behandles med høflighet og vennlighet, og dermed blir de ekstra skuffet når hverdagen er litt trist.
  • Ulik toleranse for motgang. En målbevisst akademiker som stadig blir motarbeidet kan oppleve det som urimelig og stressende. Da er det kanhende enklere å personliggjøre konflikten ("han mobber meg!") enn å erkjenne at man selv ikke er flink nok, ikke argumenterer godt nok, eller ikke har de beste prosjektene.

Wikipedia og Arbeidstilsynet definerer mobbing slik:

Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg.
Dersom partene som står mot hverandre er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.

Leymann: Psychological terror or mobbing in working life involves hostile and unethical communication which is directed in a systematic manner by one or more individuals, mainly toward one individual, who, due to mobbing, is pushed into a helpless and defenseless position and held there by means of continuing mobbing activities. These actions occur on a very frequent basis (statistical definition: at least once a week) and over a long period of time (statistical definition: at least six months´ duration). Because of the high frequency and long duration of hostile behavior, this maltreatment results in considerable mental, psychosomatic and social misery.

Det KAN hende at over 12 prosent av de vitenskapelig ansatte har det slik. Men det er slett ikke sikkert.

Smil, damer


Var på konsert med åtte personer på scenen, herav én kvinne. To av artistene smilte mye: Kvinnen og en av mennene. Effekten var underlig. Hun fremstod som søt, blid og likandes. Den smilende mannen var derimot litt skummel. Han så nesten litt gal ut, truende, en mann jeg ikke ville ønsket å møte på vei hjem etter konserten. Hva var det han tenkte på, der han stod med et lite smil spillende om munnvikene?
For menn smiler ikke uten grunn.
Bildene her er fra partienes nettsider, slik de velger å presentere partilederne. Ta en kikk på de offisielle bildene av regjeringen. Alle har åpenbart fått beskjed om å se positive ut på bildene. Men hvis vi ser på hvem som smiler bredt nok til at tennene er synlige, får vi dette resultatet:
Mannlige statsråder
Smil med tenner: 5
Lukket munn: 5

Kvinnelige statsråder
Smil med tenner: 8
Lukket munn: 1

Noen smiler, noen blir smilt til
Kvinner smiler ofte og mye. Det har vært gjort en del forskning rundt temaet, og resultatene er ensartet. Kvinner smiler mye mer enn menn, og de smiler bredere. Mens menn mottar flere smil enn kvinner gjør, fra begge kjønn.
Når kvinner stiller opp på bilder, smiler kvinner i lederposisjoner enda bredere enn kvinner flest. Det samme er ikke tilfelle for mannlige ledere. Forøvrig mottar ledere og dominante personer langt flere smil enn underordnede gjør.

Hva er et smil?
Smilet er sjelden et uttrykk for humor. Det er primært et sosialt signal som indikerer velvilje, undergivenhet, forståelse, aksept og/eller liking. Derigjennom er smilet en sosial reguleringsmekanisme som fungerer til å fordele ressurser, justere styrkeforhold, og belønne mennesker.
Så kan man da gjøre seg sine tanker om årsaken til at kvinner smiler så mye mer enn menn. Eller til at menn smiler så sjelden.
Jeg jobbet en periode bak en bardisk. Litt usikker på hva som var adferdsnormen der, kopierte jeg de andre bartenderne. De var alle menn. Jeg husker godt en kunde som lente seg på disken første kvelden og utbrøt høyt: "Du dama! hva er det du er så j.... sur for?"