Idrett og/eller alkohol?

(Noe forkortet utgave trykket i Stavanger Aftenblad 7.februar 2013)

"Idrett og alkohol hører ikke sammen." Sjelden er et munnhell blitt så til de grader en etablert sannhet. Et mantra som repeteres ustoppelig hver gang noen antyder at det kan serveres pils på et idrettsarrangement.

Akkurat nå er fokus på Oilers i DnB Arena. Neste på blokken er kanskje Viking Stadion. Det går to parallelle diskusjoner i media; det burde gå tre.

Tema 1 er om det er rimelig å nekte almuen tilgang til alkohol, når VIP'ene får slik servering. 

Det prinsippielle svaret er selvsagt et rungende NEI. Kong Salomo er ikke bedre i stand til å håndtere alkohol enn Jørgen Hattemaker; fyll er fyll; og VIP-barn er ikke annerledes enn andre barn. I sum vil de aller fleste mene at det er i god, sosialdemokratisk ånd å behandle alle publikummere likt.

Så kan man selvsagt debattere dette ut fra sikkerhetsmessige forhold. I VIP-lokalene er det høyere andel ansatte og vakter, det er snakk om et moderat antall mennesker på et avgrenset område, og ærlig talt: Gjestene på VIP-områdene pleier ikke drikke seg godt tilsjasket før de ankommer, de har neppe med seg sykkelkjeder eller slåsshansker, og de pleier ikke yppe til bråk. Alt i alt er det meget liten sikkerhetsrisiko forbundet med å servere et glass eller to til maten i VIP-sonene.

Men er det da en stor sikkerhetsrisiko å servere 'vanlige tilskuere' en pils eller to i løpet av et idrettsarrangement? Virkeligheten er at de som vil drikke seg opp før en kamp, evt ha med seg litt på lommen, gjør det uansett. Og det er svært lite bråk på tribuner i alle norske idretter, inkludert de som har praktisert øltelt i mange år.

Tema 2 gjelder de mulige skadevirkningene av å servere alkohol i forbindelse med idrettsarrangement. Altså ikke om 'alle' skal få, men om det skal serveres alkohol overhodet. Slik jeg forstår det, gjelder det tre hovedpunkt:

1. Idrett skal defineres som en sone for totalavhold for alle involverte, ikke bare for utøverne.
2. Det skal være særlig ille for barn å se sine foresatte drikke øl eller vin i forbindelse med idrett.
3. Tribunefyll kan føre til bråk og slåssing.

Det er en selvfølge at idrettens utøvere må ha lange alkoholfrie perioder for å prestere på dagens nivå. Det er like selvfølgelig at dette skal formidles med all mulig tydelighet for barn og unge utøvere. Alkohol reduserer prestasjonsevnen på alle måter, og effekten varer mye lenger enn den tiden man har alkohol i kroppen.

Det bør være like selvsagt at trenere og andre forbilder holder seg tørre når de utøver sine oppgaver overfor barn og unge.

Ingen har heller bedt om tillatelse til å servere alkohol på tribunene eller andre steder hvor man kan se idretten bli utøvet. Man skal f.eks ikke kunne stå inne og drikke mens man ser kamp/løp gjennom et vindu. Den tiden man er tilskuer, skal være uten alkohol.

Tema 3 blir pussig nok ikke debattert. Temaet er: Hva er alternativet?

Verden har endret seg dramatisk. Alle har fjernsynsapparat, gjerne store skjermer med god lyd og komfortable stoler foran, mange har rikelig med sportskanaler. Tidligere måtte man gå på Stadion for å se god fotball, nå kan man velge å sitte hjemme og dømme Messi isteden. Resultatet ser vi på tilskuertallene.

Tilsvarende kan man sitte komfortabelt og gratis hjemme i sofaen og få flotte nærbilder av skihopp, langrenn, ishockey og hva det skal være.

Ok, så kan man si: Hva så? Skal vi kjøre på med alkohol for å få folk inn på idrettsarrangement?

Vel, for det første er det ikke snakk om å "kjøre på". Alkohol behøver slett ikke bety fyll. Alkohol som serveres utenom tribuneområdene begrenser seg selv. Skal du se løpet, hoppet eller kampen, må du slutte å drikke og gå til tribunen. Dessuten gjelder vanlige regler for alkoholservering - med vakter og tilsyn - minst like mye på idrettsarenaer.

I tillegg er det svært mange av tilskuerne som kjører bil, de skal på jobb dagen etter, de er ansvarlige foreldre med unger tilstede eller hjemme, og de vet å oppføre seg. Ja, det finnes idioter og fulle folk overalt, men det er ikke påfallende mange av dem verken langs unnarennet i Vikersund, på Oilers VIP-tribuner, langs sandvolleyballrekkene eller andre steder hvor øltelt og arena-barer er ganske dagligdags.

Hoppbakker har ofte øltelt. Det går oftest veldig bra.

Total alkoholnekt på idretts-arrangement kan gi to meget uønskede effekter:

• Isteden for å ta med ungene (evt også kona) for å bruke dagen eller kvelden på å heie frem skiløpere, fotballspillere eller volleyballaget, kan pappa velge å sitte i sofaen lørdag ettermiddag med fjernkontroll og pils. Det fører til mindre familie-moro, mindre bevegelse, og fri tilgang til hjemmealkohol under hele arrangementet.

Jeg klarer ikke å se hvordan dette kan være bedre enn å ta to pils på kamp!

• Færre tilskuere betyr lavere inntekter, noe som allerede er en farlig realitet for de fleste idretter. Javel, kan man si - hva så? Kan ikke idrettslagene og -utøverne bare få mindre penger, da, eller få seg noen sponsorer eller någe?

Vel, uten tilskuere forsvinner også sponsorene. Dermed er det svært lite penger igjen, og hele idretten er truet. Ja, vi snakker om konkurser, og vi snakker om manglende toppidrett over hele fjøla. Ingen topplag vil bety mindre interesse, mindre rekruttering, og mindre penger til baner, trening og arrangement. Idrettsklubber og -lag må ha penger også for å drive barne- og ungdomsarbeid.

Andre samfunnsforhold verd å påpeke

-  Vi ønsker at folk bruker kollektivtransport til kamper, løp og andre arrangement. En pils eller et glass vin kombineres godt med kollektivtransport.

-  Det serveres alkohol i pausene på teateret, på konserter, på utstillinger, til og med på kino. Mange har med barn og unge på teater og konsert, og det synes vi er bra. Skal vi ha alkoholforbud, må det nesten gjelde alle arenaer hvor barn og unge har adgang. Noen ønsker nok det også, men foreløpig er det ihvertfall ikke slik.

Gi folk ei flaske, så idretten overlever?

Komiker Per Inge Torkelsen hadde vel ikke akkurat dette i tankene da han foreslo å gi ongane ei flaske før idretten tar dem (selv om han var innom temaet tribunefyll i 1991). Og innspill som mitt kan virke irriterende, urovekkende og absurd for mange.

Men verden har forandret seg, og den snur ikke nå.  Fjernsynet er kommet for å bli. 

Den samme garantien har vi dessverre ikke for idretter som trenger folk på tribunene.

Så selv om vi skulle ønske - i en ideell verden - at vi kunne si nei til alkohol på idrettsarrangement og likevel være sikre på at idretten overlever, så er det ikke slik.

 

Og når vi er inne på ideelle situasjoner:

Pengespill er etisk problematisk, og forårsaker både avhengighet, økonomiske problemer og familieproblemer for mange mennesker. Derfor er det strengt regulert i Norge. Likevel driver selveste staten Norsk Tipping, som til og med får lov til å drive reklame (Lotto-trekning etc) på de store TV-kanalene, endog selveste NRK. Vi aksepterer og unnskylder dette på to grunnlag: For det første fordi "alternativet er verre", ut fra en oppfatning at folk bare vil finne andre spill-leverandører isteden hvis vi fjernet tippingen. I tillegg forsvarer vi Norsk Tipping med overskuddet fra spillingen går til bl.a barne- og ungdomsarbeid, særlig innen idrett.

Noen ganger må vi droppe idealene og forholde oss til virkeligheten, selv om vi helst skulle sett det annerledes. 

Kråke(u)ting

Ingebjørg Folgerø

Innlegg til Stavanger Aftenblad (papir) av Ingebjørg Folgerø Kråke(u)ting Mosvannsparken er overnattingssted for nærmere førti tusen kråker. Ved solnedgang flokker de til vannet fra spiseplassene i byen og på Jæren. Så sitter de i trærne om natten, beskyttet

24.03.2010

(Trykket i Stavanger Aftenblad mars 2010)

Mosvannsparken er overnattingssted for nærmere førti tusen kråker.  Ok, anslagene sier atten til femti tusen kråker... førti tusen er nært nok. Ved solnedgang flokker de til vannet fra spiseplassene i byen og over hele Jæren. Så sitter de i trærne om natten, beskyttet mot vær og rovfugler. Det kan høres trivelig ut, men er det ikke.

Kråker lager ikke små dueklatter eller hvite måkeslipp. De lager lort som en liten hund. Dette er lett å se for hvem som helst når vannet er islagt. Da ligger lortene på isen som fiskeslo på kaien til et tysk fiskelag i Lofoten.

 

Hvis én kråke slipper 10 gram avføring i parken, betyr førti tusen kråker at det etterlates 400 kilo avføring – hver eneste natt. Et mennesker etterlater ca 150 gram ved avtrede, så 400 kilo avføring tilsvarer at omtrent 2500 – to og et halvt tusen – mennesker smatt bakom buskene og gjorde sitt i parken. Hver dag. Det ville vi neppe ansett som "helt greit". Og kråkene slipper ikke 10 gram, de slipper betydelig mer.

Det står i avisen at kråkene ikke utgjør noe helseproblem. Men all denne avføringen slippes ned i en park hvor det går hunder, som blir med eierne hjem uten å skrubbes først. Den slippes over stien hvor små og store turgjengere traver, hvor barn samler på steiner og pinner, mister leker, plukker dem opp og tar dem med seg videre.

Kråkenes avføring inneholder svært mange mikroorganismer, herunder flere som kan smitte mennesker. Ett eksempel er campylobacter. Det skal ikke mange bakteriene til for å bli smittet, og campylobacteriose kan bli til alvorlig magesyke, med feber, svimmelhet, magesmerter og kraftig diaré.

 

 

Det skal også nevnes at det stinker av 400 kilo avføring som hver dag slippes langs stien, noe som i seg selv reduserer gleden ved å gå rundt vannet. Går man i kveldingen, når kråkene nettopp har landet, er det stor risiko for å få ødelagt klærne. Og mange finner det skremmende å skulle passere under titusener kraksende kråker i halvmørket.  I tillegg er det grunn til å frykte hva kråkene gjør med småfuglene i nærområdet. De minker.

Nå skal byen gjøre en innsats for at folk skal tilbringe mer tid i Mosvannsparken. Men det kan ikke være meningen at dette skal skje ved at turgjengerne går til trærne, snur og går tilbake igjen, heller enn å gå hele veien rundt. Kråkene er et betydelig problem i parken, og bestanden må reduseres.

 

De fine bildene er forresten fra http://sirfoto.blogspot.no/2012/02/krakene-ved-mosvannet.html

Sex og alkohol

(Trykket i Stavanger Aftenblad 15.januar 2013)

Drømmeoverskriften for enhver avis! Så jublet da også alle medier over forskningsrapporten som viste at unge mennesker som ikke har drukket alkohol, oftere er ensomme og ikke har debutert seksuelt. Og har økt risiko for angst, depresjon og sosialstønad (Pedersen, Tidsskriftet Norsk Legeforening 2013).

Dagbladet gikk så langt den 8.januar at de konkluderte med at "Drikker du moderate mengder alkohol vil du få et bedre liv enn om du er totalt avholdende". Dette er en grov feilslutning.

Vi vet at folk som drikker i moderate mengder lever lenger, i større grad har arbeid, og tjener noe mer enn avholdsfolk. Og de er mer sosiale, har flere venner og mer sex. Men det betyr slett ikke at man får et lengre, rikere og morsommere liv av å drikke. Tvert imot:  Folk er forskjellige, og derfor får de ulike liv.



Hvorfor drikker ikke Jeppe?

Avholdsfolk er ulike. Noen er avholdende på grunn av religion eller annen overbevisning, og ofte del av sosiale miljø hvor dette er gjengs mening og adferd, med mange venner.

Så har vi de som ikke tilhører slike miljø, men likevel aldri drikker. Noen av eget valg: Kanskje kommer de fra alkoholiserte hjem, kanskje ønsker de være annerledes, kanskje vil de bare være edru, ha kontroll. Alle disse kan oppleve det som ubehagelig å delta i sosiale aktiviteter hvor andre drikker. Både fordi de kan oppleve drikkepress og sosiale sanksjoner hvis de takker nei, og fordi det kan være usannsynlig kjedelig å være eneste edru deltaker når det lir på kvelden. Og de kan bli sjeldnere invitert, fordi de oppfattes som festbrems eller en observatør av de som drikker.

Til sist har vi de som antakelig ville drukket alkohol hvis de hadde fått muligheten, men som aldri havner i situasjoner hvor det faller seg naturlig. De er kanskje sosialt udyktige, sjenerte, innadvendte eller har lav selvtillit, og blir gående uten venner (og uten sex). Blir man aldri bedt på fest eller med ut på byen, er det liten mulighet for å prøve ut øl og vin.

Man blir ikke nødvendigvis ensom av å være avholdende... men man kan bli avholdende av å være ensom.


Konsekvenser

Ensomhet kan føre til angst og depresjon, og den sosialt ubehjelpelige finner det vanskeligere å skaffe og beholde en jobb. Da er veien kortere til trygd og sosialhjelp.

Noen vil hevde at undersøkelsen viser at alkohol må fjernes fra mange sosiale arenaer, for å gi rom for avholdsfolk. Men problemet er ikke at avholdsungdom blir holdt utenfor, problemet er at mange mennesker er ensomme. Av disse er det noen som drikker, andre gjør det ikke, men de ensomme vil ikke magisk dukke opp på fest bare fordi den er alkoholfri.

Vi kan ikke tvinge ungdom eller unge voksne til å inkludere de som er ensomme eller annerledes, og vi skal i hvert fall ikke foreslå at de skjenker og forfører sine sjenerte bekjente. Vi kan bare oppfordre til romslige invitasjoner og et oppmerksomt blikk rundt i bekjentskapskretsen.

På arbeidsplasser kan man derimot gjøre mer. F.eks kan vinlotteriet bytte ut en flaske med et kjekt gavekort, så avholdsfolk blir med på utlodningen. Sjenerte folk er ofte redde for å trenge seg på, og nervøse fordi de ikke kjenner kodene, så nyansatte kan få en fadder som sørger for at de blir med på det som skjer, enten det er firmafest, bytur eller fisketur i helgen. Studentfaddere er supert, og fadderne bør læres godt opp så de forstår at et 'neitakk' ikke alltid skal tas helt på alvor.

Drikkepress er selvsagt en uting, men siden det nesten alltid er noen til stede som kjører bil, er gravid eller skal tidlig opp, er man sjelden edru alene. Så får avholdsfolkene heller stikke hjem når vi andre blir altfor kjedelige utpå kvelden. Vi forstår det!