(Trykket i Stavanger Aftenblad 28.juni 2013 i en noe forkortet utgave)
Forestill deg at du er sjef for et internasjonalt selskap som skal etablere seg med 2.000 arbeidsplasser i Norge.
- I like the Forus pictures. Good location, excellent business environment. Are there any drawbacks?
- High salary area.
- Ok, we can handle that.
- High housing prices.
- Ok, we can handle that too. - We’re only allowed 200 parking spaces, and 30 of those are disabled parking only.
- You’re joking.
- I wish. We’re allowed 170 ordinary parking spaces. There may be built some pay parking garages in the area.
- But 170 spaces, that’s visitor parking only. What are the 2.000 employees supposed to do? Spend the day waiting for buses? Cycle to work?
- Yes.
- I see. Move on. Show me Bergen and Oslo.
Mangelfullt utredet
Man har utredet biltrafikkonsekvensene av ny parkeringsregulering på Forus. Greit nok. Men hva med samfunnskonsekvensene? De nye planene kan kvele hele Forusutviklingen, og dermed vekstambisjonene for Stavangerregionen.Planene forutsetter en økning i antall arbeidsplasser på Forus fra 31.230 til 94.065, en økning på 62.835 arbeidsplasser. Hvis vi forutsetter at dette blir kontorbygg med et snitt på 25m2 pr arbeidsplass, vil de få lov til 6.283 parkeringsplasser på egen tomt (herav 942 HC-plasser). Nærmere 60.000 nye arbeidstakere skal altså ta seg til og fra jobben uten egen bil. Og underveis skal de hente og levere barn, handle matvarer, innom frisøren, gjøre andre ærend. Hvor sannsynlig er det at noen vil ønske å jobbe på Forus under slike forhold? Eller la oss spørre: Hvor sannsynlig er det ikke at firmaene heller vil etablere seg i Bergen, Oslo, Aberdeen eller Houston isteden, i områder med gode veier, tilstrekkelig parkeringsdekning og et vel fungerende kollektivsystem?
Nye firma vil nemlig ikke få bygge 1,2 parkeringsplasser pr 100 m2, de vil få bygge 0,4 plasser – og blir pålagt å betale kommunen (”krav om frikjøp”) for de resterende 0,8 plassene (se under Bestemmelser i sakspapirene for møtet i Kommunalutvalget 11.juni). Pengene kan så bli brukt til å bygge offentlige parkeringshus med betal-parkering. Dermed vil mange bedrifter bli nødt til å betale parkeringsutgiftene i parkeringshuset for sine mest verdifulle ansatte, i tillegg til at de har betalt for selve P-huset. Men verre er det at de aller fleste ansatte fortsatt får store problemer med å komme seg til og fra jobb.
Til og fra Forus uten bil?
Anta at jeg jobber i Lagerveien midt på Forus, og ønsker å arbeide litt lenger på mandag. Jeg bor sentralt ved Madlaveien, så en biltur hjem ville ta meg max 12 minutter. Siste buss går kl 18:03, og inkludert to bussbytter og et par minutters gange i hver ende tar det meg 47 minutter å komme hjem med bussen. Og arbeid etter klokken 18 er utelukket, uansett hvor viktig prosjekt jeg jobber med.
Ålreit, så får jeg sykle. Det er 10 km hjem, med brukbare sykkelstier, så sykkelturen tar meg 38 minutter i godt vær, oppunder 45 minutter i regn og motvind. Men – hadde jeg sykkelen med i dag morges? Ikke hvis det regnet. Jeg bør jo være noenlunde pen i tøyet på jobb, og da nytter det ikke å stappe jakke, bukse og bluse i sykkelvesken, for ikke å snakke om frisyren.Ah – men København, roper man begeistret. Der sykler jo 55% til og fra jobb! Noen interessante fakta fra Københavns kommune: To av tre som sykler til jobb har under fem km reiseavstand. Hovedgrunnen til at københavnerne sykler, er ”det er hurtigst” (55%), årsak nummer to er ”det er bekvemt”. Et sitat fra Center for Trafik: ”Regnvejr er den primære årsag, hvis københavnere, der ellers cykler hver dag, lader cyklen stå. Sandsynligheten for at komme ud i regnvejr, når man daglig cykler til og fra arbejde i København, er i gennemsnit 1 ½ gang om måneden.” Her i Stavanger har det de siste ti årene vært i gjennomsnitt 228 regnværsdager i året.
Det er ingen grunn til at folk vil akseptere tredoblet reisetid hver vei for å komme seg til og fra jobb på Forus, herunder bussbytter, regnvær, trasking, pluss handle eller hente unger på veien. Konsekvensen er at folk ikke vil ønske å jobbe for parkeringsløse firma som er lokalisert på Forus. Og siden alle firma er avhengige av å kunne rekruttere god arbeidskraft, vil bedriftene droppe Forus når de skal bygge nytt.
Tenk som en bedriftsleder!
Vi må ikke vedta parkeringsrestriksjoner før vi har utredet både samfunnskonsekvenser og alternative løsninger. Et evt vedtak om parkeringsrestriksjoner må i det minste utsettes til vi har fått et fullverdig kollektivsystem til og fra Forus. Det betyr direkteruter til alle store bydeler, nye kollektivfelt på motorveien, og rutetabeller som tillater arbeid utover kvelden. Planforslaget skisserer riktignok at nybygg kan få tre års dispensasjon i påvente av bedre kollektivtransport, men det vil bare gjøre det enda vanskeligere å planlegge og bygge nytt på Forus. Skal firmaene først betale for å bygge egne parkeringsplasser, og så måtte stenge dem i ettertid? Hvor er forutsigbarheten?En bedre løsning kan være å nekte flateparkering, men tillate fri bygging av innendørs parkering. Dette er så dyrt at ingen vil bygge flere plasser enn de absolutt må, og situasjonen vil i stor grad regulere seg selv. Da kan bedriftene selv velge å prioritere shuttle-busser, firmabiler til ærender, el-sykler etc.
Enkel transport er helt påkrevet for å rekruttere og beholde god arbeidskraft. Uten både parkering og høyverdig kollektivtransport til og fra Forus vil vi dessverre måtte kaste en hvit kjepp etter nyetableringene, arbeidsplassene og hele regionsutviklingen.
 |
| Vel, det er lov å drømme... |
