Grønn by? Ikke helt.

Oslo har tre ganger så mange mennesker pr m2 som Stavanger. Visste du at 95% av Oslos befolkning har tilgang til et grøntområde innen 300 meter fra boligen? Og utrolige 89% har tilgang til grøntområder som er 10 daa eller større - innen 300 meter fra boligen  (ref: Byøkologisk guide til Oslo) Der møtes de, prater, griller, koser seg, barna leker, livet er godt. 

Grøntområdene i Stavanger sentrum er Bjergstedparken, Rudlå, Ledaal, Byparken, Godalen/Ramsvig, Varden, Vålandsskogen, Mosvatnet. 

I tillegg kommer noen kirker og kirkegårder. Disse gir en luftig følelse i nærmiljøet, men det er ikke steder man velger for å grille eller spille ball. 

På bildet har jeg markert en radius på 300 meter rundt hvert parkområde, se de grønne sirklene. Konklusjonen er at flertallet av sentrumsbeboerne bor mer enn 300 meter unna et grøntområde hvor de kan utøve fritidsaktiviteter. Det er altså i lengste laget. Hva skal til for at folk som bor lenger unna skal begynne å bruke grøntområdene?

Når var du sist på sentrumområdets høyeste punkt, ved Vålandstårnet?

Jeg tipper det er temmelig lenge siden. Hvis du gikk på Kongsgård har du sikkert løpt opp mange ganger i gymnastikktimene. Hvis du bor på øvre Våland går du tur dit innimellom. Hvis du er riktig sprek og synes det er for kort å jogge rundt Mosvatnet, tar du kanskje sløyfen gjennom Vålandskogen og opp til tårnet før du vender tilbake til bilen. Noen barnefamilier har oppdaget den store skogen og koser seg der, men i sum er det en svært liten andel av befolkningen som besøker tårnet. 

Det er helt forståelig. Selve tårnet er slitt og stengt, og plassen utenfor er simpelthen en betongplatting. 

Mange har bekymret seg over hva man skal bruke området til. Nå er det lagt en plan (se HØP linje 93 og 103): 

"I forbindelse med VA-verkets [Vann- og Avløpsverket] 150 års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings- / opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder med tanke på å øke rekrutteringen. Prosjektet er samlet for VA-verket foreløpig kalkulert til kr 20 millioner fordelt med kr 10 millioner på vannverket og kr 10 millioner på avløpsverket. Prosjektet foreslås ferdigstilt i 2017." 

Samtidig luftes muligheter for å få plassert et bydelshus for Eiganes Våland på stedet.  Selve Vålandstårnet planlegger man å begynner å restaurere i siste halvdel av 2014, bl.a med hjelp av 3 millioner bevilget fra DNB til utsmykning etc. 

Vålandshaugen og de gamle vannbassengene under betongen skal altså bli et omvisningssenter for skolebarn, for å øke rekrutteringen til vann- og avløpsbransjen. 

Og kanskje kan det også bli plass til et bydelshus. Prisverdige formål på alle vis, men oppriktig talt: Hvor mange flere vil besøke sentrums høyeste punkt med dette?

Nye Gamlingen skal gjenoppstå i 2015

Samtidig skal Gamlingen flyttes. Vårt unike, oppvarmede, utendørs svømmebasseng skal rives og et nytt skal bygges, og det allerede i 2015, etter at budsjettet nå er fremlagt av flertallspartiene med Høyre i spissen. Fantastisk! 

Men Nye Gamlingen er planlagt bygget ved campingplassen ved Mosvatnet, altså i et område som allerede er veldig mye brukt. Folk trenger ikke hjelp for å oppdage eller ta i bruk Mosvannsområdet. 

La oss flytte Gamlingen opp til Vålandstårnet. 

La oss benytte denne enestående muligheten og bygge et strålende flott basseng med utsikt over hele Stavanger, med varmegryter langs den ene kanten, garderober litt lenger nede, kafé i Vålandstårnet. 

Et sted vi med stolthet vil vise frem til gjester, og hvor vi med stor glede tar med oss hele familien for å svømme og kose oss. Omgitt av den vakre bøkeskogen og med den best tenkelige utsikten. En vitalisert, blågrønn lunge i Stavanger.

Men det er nå det må skje.

Gamlingen til Vålandstårnet!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 20.november 2013)

Siden Gamlingen diskuteres likevel… hva med å flytte hele saligheten opp til Vålandstårnet?

I dag er det få mennesker som besøker Vålandstårnet. De som tar turen opp blir møtt av en stor, sliten betongplatting. Ok, det står noen bord der, men det er ikke noe trivelig sted å sitte. Man går opp, står der i et par minutter, og går ned igjen.

Med basseng på toppen kan vi kose oss der oppe en time eller to. Vi kan ha et stort ‘infinity pool’, hvor vi ser ut over hele byen mens vi svømmer. Boblebad eller varmegryter med utsikt mot fjell og fjord. Det er plass til barnebasseng litt lenger nede, garderober og dusjanlegg kan bygges langs siden av haugen. Og i selve tårnet kan vi ha en trivelig liten kafé, som blir passet av betjeningen ved Gamlingen.

Vålandstårnets historie blir tydeliggjort. Det kommunale vannverket anla to vannbasseng der i 1893, for å sikre godt vanntrykk i byen. Tårnet er fra 1895, og hadde rom for både brannvakt og restaurant. Bassengene lå åpne til de ble lagt under et betongdekke i 1951. De gamle vannbassengene kan selvsagt ikke brukes lenger, men de kan erstattes med svømmebasseng uten at Vålandshaugen blir ødelagt.

Distansen fra gamle Gamlingen til Vålandstårnet er bare ca firehundre meter. Trafikk og parkering må løses, men det kan i stor grad ordnes ved at det anlegges HC-parkering og noen få vanlige plasser nær selve tårnet og bassengene, pluss en større parkeringsplass omtrent der Gamlingen ligger i dag. De som ikke behøver HC-plass, kan i stor grad spasere – eller jogge – den fine lille turen gjennom bøkeskogen. Dette blir ikke stort lenger enn den gåturen som er planlagt hvis Gamlingen legges ved Mosvangen, hvor man skal parkere ved SIF-banen.

For en attraksjon dette kan bli! Tenk å ta med familie, venner og utenbys gjester til en herlig varm badetur på toppen av Stavanger. Med fantastisk utsikt over byen, fjordene og fjellene. Svømmebasseng, varme gryter, utedusjer – rett ved siden av den vakre Vålandsskogen.

Når vi likevel skal bygge Gamlingen på nytt: La oss gjøre det til byens høydepunkt!

  

  .

Stavangers gavepakke til nabokommunene

(Trykket i Rogalands Avis 15.november 2013)

Bare Stavanger er direkte avhengig av Forus. 

Energihovedstaden oppstod da kloke, handlekraftige politikere på seksti- og syttitallet sørget for at byen ble en attraktiv arena for å etablere store, internasjonale firma, med gode bo- og leveforhold for de ansatte. Nå risikerer vi å gjøre det motsatte. Da tørker både arbeidsplassene og skattepengene bort.

I Sola, Sandnes og Stavanger er det lagt fram plan for å innføre parkeringsrestriksjoner for nye bygg på Forus. Planene har to begrunnelser: Vi ønsker å kvitte oss med bilkøene og skjerme miljøet, ved å få folk inn i busser og opp på sykkelen. Det er gode tanker. Men planene er ikke gjennomtenkt. 

Noen av konsekvensene av de fremlagte planene er: 

• Det blir nær null-parkering på Forus for nye bygg. Man vil få bygge 0,4 p-plasser pr 100 m2 kontor, hvilket betyr 0,4 biler for 4-5 arbeidsplasser, og dette skal inkludere HC-parkering og gjesteparkering. I realiteten får kanskje hver tjuende ansatte kjøre til jobb. Nitten av tjue må enten la bilen stå hjemme, eller bli kjørt og hentet.
• Det blir svindyrt å bygge nytt på Forus.  Nye bygg blir pålagt 'frikjøp' av 0,8 p-plasser pr 100 m2 areal, til en pris av ca 70.000 pr plass. Bygger man 10.000 m2, altså for 500 arbeidsplasser, betyr det et tilleggsgebyr på nær seks millioner for p-plasser man ikke får bygge. Med dyre rekkefølgetiltak i tillegg, vil kvadratmeterprisen på Forus bli minst tusen kroner høyere enn de fleste andre steder.
• Ingen vil bygge om sine eksisterende bygg, fordi ombygg betyr at de må over til ny parkeringsnorm. Dermed blir det verken fortetting eller høybygg på Forus.

Det blå er Forus, de røde andre næringsområder.
Oversikten er ikke komplett. 

Internasjonale bedrifter kan velge lokalisering. De færreste vil etablere seg på Forus når bygget blir dyrere og de ansatte nektes å kjøre bil til jobb. Hvis det fantes en god bybane, gode kollektivfelt og mange direkteruter med buss - ja, det ville hjelpe. Men slikt er ikke konkretisert for de nærmeste 5-10 årene. Dermed er det enklere, billigere og mer attraktivt å etablere seg i andre byer, til og med i andre land.

Det lokale næringslivet har også en mengde andre mulige plasseringer. Kommunene rundt Stavanger legger stadig ut nye næringsparker og vekstområder, med god parkering og romslige forhold. Se illustrasjonen: Stavangers nabokommuner byr frem en mengde store, lett utbygde områder, alle med gode veiforbindelser for bil – og raust med parkering.

Resultatet vil bli at Forus visner langsomt hen. 

Hva med miljøet?

Sett med miljøbriller er faktisk Forus det beste vekstområdet. Forus er perfekt sentralt plassert, med kort avstand til alle de store boligområdene i regionen, både i Stavanger, Sola, Sandnes, Randaberg og Time.  Hvis arbeidsplassene isteden havner i de omliggende kommunene, vil enda flere mennesker bo langt borte fra arbeidsplasser og handelssentre. Man bor i Tananger, handler på Kvadrat og arbeider på Lye, Stangeland eller Bryne, med flere mils bilkjøring hver dag.  Jeg kan ikke på noen måte se at miljøet vinner på slike løsninger.

Da får vi nettopp den amerikaniseringen av bymiljøet vi ikke ønsker: de spredte forsteder og kjøpesentres landskap, med lange kjøreveier og folketomt bysentrum. Det kan da ikke være dit vi vil?

At Sola og Sandnes kommuner kanskje vil støtte den flerkommunale planen for parkeringsrestriksjoner for Forus, det kan jeg forstå. 

Men til Stavanger:  Me må bruga véd.