Eiganes og Våland Bydelsutvalg: Hvem, hva og hvorfor?

Disse er medlem av Eiganes og Våland Bydelsutvalg frem til valget 2015:

Ingebjørg S. Folgerø (H), Leder

Morten Larsen (FrP), Nestleder
Cecilie "Cille" Ihle (H), Medl + AU
Inge Anda (H), Medlem
Gry Hege Olsen-Hagen (AP), Medlem
Knut Redalen (AP), Medlem
Signe Sirevaag Thorsen (AP), Medl + AU
Sebastian Risbakken (FrP), Medlem
Øyvind Wiig (PP), Medlem
Egil Meihack (V), Medlem
Brit Norheim Larsen (KrF), Medlem
Kontaktinformasjon: Se helt nederst.

Under her har jeg kopiert en utmerket redegjørelse skrevet av Brit Norheim Larsen, KrF-medlem i Eiganes og Våland bydelsutvalg, den 28.februar 2014 i Rogalands Avis:

Bydelsutvalgene i Stavanger

Som medlem i Eiganes og Våland bydelsutvalg får jeg innimellom spørsmål om hva som egentlig skjer i bydelsutvalgene i byen vår.
Har de noen reell makt, eller er det kun et “supperåd”? Hva er egentlig vitsen med bydelsutvalgene?
I håp om at dette kan være av generell interesse for flere, vil jeg prøve å orientere litt om hva som skjer i bydelsutvalgene, og om hvilket mandat og myndighet de er tillagt i inneværende periode. Det er nemlig slik at dette kan endres fra valgperiode til valgperiode, og den ordning som nå gjelder ble vedtatt i Stavanger bystyre 26.09.2011.

Ifølge dette vedtaket gjelder de samme lovverk og saksbehandlingsregler for bydelsutvalgene som for kommunens virksomhet og folkevalgte organer ellers, dvs Kommuneloven og saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

Stavanger har tilsammen 7 bydelsutvalg: Eignes og Våland, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Storhaug og Tasta. Til sammenligning kan nevnes at Bergen har valgt å ikke lenger har egne bydelsutvalg, mens bydelsutvalgene i Oslo er tillagt mer makt og myndighet enn feks bydelsutvalgene i Stavanger.

Bydelsutvalgene i Stavanger består av 11 medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret. Det velges vararepresentanter tilsvarende det enkelte partis representanter, og alle må være bosatt i bydelen der de er valgt.

• Bydelsutvalgene skal være bindeledd mellom bydelen og byens sentrale organer.
• Bydelsutvalgene skal selv ta initiativ i saker som gjelder bydelen.
• Forøvrig utøver bydelsutvalgene de oppgaver som bystyret til enhver tid fastsetter.
• Bydelsutvalgene har forslagsrett til politiske representanter i skolenes driftsstyrer.
• Bydelsutvalgene har uttalerett i alle saker som angår vedkommende bydel inklusive følgende saker:
  - Reguleringssaker - Kommunale plansaker - Større kommunale byggesaker - Trafikk-/parkeringssaker - Gatenavn og skilting av gater - Arbeidsprogram og prioriteringer innen kommunalavdelingens bydelsrelaterte arbeid - Aktuelle enkeltsaker

Uttaleretten gjelder ikke saker som omfatter bydekkende tjenester, enkeltpersoner eller budsjett.

Det skal sikres at bydelsutvalgenes synspunkter blir innhentet så tidlig som mulig i beslutningsprosessen, og at synspunktene blir presentert på en synlig måte i saksfremleggene for besluttende politiske utvalg.

Bydelsutvalgene har beslutningsmyndighet og økonomiansvar i følgende saker:

• Den årlige TV-aksjonen
• Disponering av bydelshus
• Bydelsrelaterte tilskuddsordninger
• Samarbeid med frivillighetssentralene
• Regelmessige ryddeaksjoner i bydelene
• Ulike prosjekter
• Bydelsutvalgene kan gi økonomisk driftstilskudd til drift av bydelsavis, og skal være en pådriver for at bydelen får sin egen publikasjon i samarbeid med aktuelle aktører. Bydelsutvalgene skal samarbeide med frivilligsentralene.

Bydelsutvalgene skal på sine møter holde seg orientert om livet i bydelen.

Utvalgene

• Inviterer jevnlig f.eks enkeltpersoner, foreninger, og kommunens administrasjon til å orientere om aktuelle saker
• legger til rette for at bydelens befolkning fritt kan framføre sine synspunkter om kommunens styre og stell. Personer/organisasjoner i bydelen kan selv be om å få møte bydelsutvalget
• avholder samordningsmøter mellom de ulike kommunale tjenestene

Det avholdes jevnlige møter mellom kommunens politiske ledelse og bydelsutvalgenes ledelse.

Bydelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som fremmes for bystyret til orientering. Årsmeldingen skal redegjøre for hvilke saker bydelsutvalget selv har tatt initiativ til på vegne av bydelen utover de sakene som er oversendt fra rådmannen.

I Eiganes og Vålands bydelsutvalg har vi høsten 2013 bl.a. jobbet med å få på plass et prøveprosjekt for tildeling av fritidskort til barn i familier med vanskelig økonomi. Målet er at barn som ellers ikke får delta i fritidsaktiviteter,  vhja fritidskortet skal få dekket medlemsutgift til en fritidsaktivitet. Prosjektet er et samarbeid med skole, hjem, idrettsorganisasjoner og andre fritidsklubber. Ordningen evalueres etter et år. Vårt fokus er at barn og unge skal ha et godt og trygt oppvekstmiljø i bydelen, og vi prioriterer derfor støtte til barne-og ungdomsorganisasjoner og deres arbeid ved tildeling av økonomiske støttemidler. 

Vedtak gjøres med alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, er lederens stemme avgjørende.

Spørsmål må skriftlig og i undertegnet stand meddeles møteleder ved møtets begynnelse. Spørsmål kan ikke forlanges besvart i samme møte.

Utvalgets møter holdes for åpne dører med mindre det gjelder saker som er underlagt taushetsplikt, eller hvor andre personvernhensyn tilsier det. Media og publikum har adgang til bydelsutvalgets møter.

(Takk Brit!)

Ta gjerne kontakt!

Utvalget betjenes av Annbjørg Gravdal Larson, Stavanger Kommune
Kontaktinformasjon:
Bydelsutvalgets leder: Ingebjørg S. Folgerø Telefon: 40 40 84 41
Annbjørg Gravdal Larson Telefon: 51 50 75 51  Mobil: 477 02 361
 
Vennligst ikke send sensitive opplysninger på e-post.
E-post blir behandlet i samsvar med Offentlighetsloven og det
må påregnes at innholdet i meldingen kan bli offentlig tilgjengelig.

Politikere spiser sykehjemsmat, Faret Sakariassen!

(Trykket i Stavanger Aftenblad 14.desember 2014)

Styret i Stavanger Byggdrift KF består av politikere fra H, KrF, PP og AP. Vi har styremøter klokken 16 og kommer rett fra jobb, så vi spiser «overtidsmat» før selve styremøtet begynner. Maten får vi levert fra produksjons­kjøkkenet på Stokka, som leverer til de fleste sykehjemmene i byen. Det er såkalt sykehjemsmat vi spiser. Produsert på forhånd, vakuumpakket og oppvarmet. Det har vi gjort på hvert eneste styremøte i årevis, og vi spiser maten med glede. Hvis ikke, ville vi nok bestilt rundstykker isteden, selv om det ville vært dyrere. Maten er god. Den ser fin ut og lukter godt. Ja, den trenger alltid litt salt og pepper, og potetmosen er litt for glatt for min smak, men den er helt fin. Og nei, vår mat er ikke spesiallaget, det er reell sykehjemsmat. God nok for oss politikere på jobb, møte etter møte.

 

Godt utvalg, og mat for ulike dietter

At kjøkkensjefen på Øyane ifølge ham selv shopper rundt etter matvarer «som ikke er ferske nok til at dagligvarekjedene vil ha dem» får bli hans løsning. Det sentrale produksjonskjøkkenet som drives av Stavanger Byggdrift gjør i hvert fall en riktig god jobb for våre gamle og skrøpelige. De leverer næringsrik, variert, sunn og god mat tilpasset alle mulige dietter, religioner, allergier og tilstander. De tilbyr ønskemat og selskapsmenyer, og hvis noen ikke har lyst på kjøtt, kan det bestilles fisk isteden. Sykehjemmene bestiller for tre dager om gangen, og har alle muligheter til å tilpasse maten til pasientenes ønsker. Ja, maten er undersaltet, men det er fordi mange medisiner ikke bør kombineres med mye salt. Og hittil har brukerne ønsket seg lite krydder og fremmedkulturell mat, men ettersom etterspørselen endrer seg, forandrer kjøkkenet menyene.

 

Stordrift gir mange fordeler

Siden man produserer så mye mat, har kjøkkenet kunnet investere i utstyr og opplæring, og har spesialkompetanse på ulike dietter og riktig næringssammensetning. Med effektiv utnyttelse av lokaler, utstyr og arbeidskraft kan de levere maten til gode priser.

Sluttilberedning på stedet

Jeg er enig i at serveringen noen ganger kunne vært gjort bedre. Kjøkkenet har ikke kontroll på det som skjer på de lokale tilberedningskjøkkenene på sykehjemsavdelingene, og de vet at det av og til glipper der, f.eks ved at noen varmer opp remuladen. Men hver avdeling har en perm hvor det står hvordan hver rett skal ferdigstilles og anrettes, og det ligger en tilsvarende redegjørelse på nettsiden hvor avdelingen bestiller maten. Problemet er kanskje at den som skal lage istand maten får andre oppgaver samtidig, og ikke har mulighet til å engasjere seg tilstrekkelig i hvordan maten blir tilberedt på stedet. Dette skyldes ikke kjøkkenet, det har å gjøre med hvordan sykehjemmene disponerer ressursene sine internt. Det er mulig at dette kan forbedres.

Men den maten som vi politikere spiser på styremøtene, er uansett aller enkleste type sykehjemsmat. Den har vært oppbevart en lang stund etter oppvarmingen, og ingen har dandert tomatbåter eller drysset persille på den. Likevel: Vi spiser maten med glede, møte etter styremøte. Kanskje Eirik Faret Sakariassen skulle undersøke saken litt nærmere før han bruker ord som «uverdig» om maten som serveres.