Effektiv reduksjon av matkasting

Skal vi forby butikkene å kaste mat? Fremtiden i våre hender agiterer energisk for at butikkene skal få forbud mot å kaste "spiselig" mat, slik at maten heller kan bli delt ut til folk som trenger den. Et hederlig ønske og et godt formål. Men gir det mening?

 

Eller er dette bare en finfin måte å skaffe oss lettvint god samvittighet, fordi vi 'generøst' mener at andre - altså butikkene - kan gi bort til tredjepart den maten vi selv ikke gidder å kjøpe i butikkene?


Heldigvis finnes det langt mer effektive metoder for å redusere mengden god mat som går i søppelet.

Hva er "spiselig" mat?

Butikker kaster mat som går ut på dato. "Siste forbruksdag" er en absolutt grense for når en vare kan selges, men svært mange kunder nekter å kjøpe mat som nærmer seg "best før"-datoen, selv om den vil være spiselig lenge etter denne datoen. Hvis ingen vil kjøpe maten, må den i søppelet. Men det er ikke butikkens skyld, det er vi kundene som ikke forstår poenget med 'best før' og forkaster maten.

 

Hva kan restauranter gjøre?

Butikker og restauranter kaster ikke mat de kan selge og tjene penger på. De kaster mat fordi den har oppnådd en datogrense eller har ligget fremme så lenge som regelverket tillater. Man kan ikke gjenbruke tilberedt mat som har vært fremme i det uendelige.

 

Skikkelige restauranter holder matsvinnet på et absolutt minimum. De er blir råvarene tatt frem først når bestillingen er levert, og maten blir tilberedt og levert i enkeltporsjoner. De har veldig, veldig lite svinn. Ja, hvis du veier den brune dunken vil du finne endel kilo matavfall, men det har to opphav: Gulrotskrell, utkokte bein, slintrer og lignende, og mat som gjestene ikke spiser opp. Det kan ikke forandres.

 

Hurtigmatkjedene kaster mye mer spiselig mat. De interne reglene hos McDonalds tilsier at en ferdig burger ikke skal ligge lenger enn ti minutter før den kastes. Slikt blir det naturligvis svinn av, men dette begrenser seg til spisesteder som tilbereder maten før gjestene etterspør den.

 

Hva kan du og jeg gjøre?

Hjemmekastingen er enorm! To tredjedeler - ja, 2/3 - av all mat som kastes, blir kastet hjemme hos oss. 231.000 tonn hvert år, for å være presis. Det kan vi gjøre noe med. Butikkene kaster 68.000 tonn mat per år, så hvis vi halverte kastingen hjemme på kjøkkenet, ville vi redusere søppelmengden med nær dobbelt så mye som alt butikkene kaster.

Noe kan vi klare selv, noe må vi gjøre ved hjelp av myndigheter, produsenter og butikker. Her er noen enkle forslag:

 

1. Myndighetene kan sette 'siste forbruksdag' noen dager senere.
2. Myndighetene kan droppe hele 'best før'-merkingen, og overlater det til vår egen nese, øyne og gane. Ingen blir syke av å spise mat som var 'Best før' forrige uke.
3. Produsentene må lage flere ulike pakningsstørrelser. Idag må man kjøpe 8 grillpølser, 2 kyllingbryst, et kilo gulrøtter etc. Det blir det mye søppel av når vi er kommet hjem. Seks av ti (61%) av alle norske husholdninger består av en eller to personer. De har ikke lyst til å spise grillpølser tre dager på rad eller bare ha Nugatti på maten i to uker. Dermed kastes ofte det overflødige.
4. Butikker og produsenter må tilby mye mer varer i løs vekt, så vi kan kjøpe så mye eller lite vi vil. Gulerøtter må kunne selges enkeltvis, og halve brød bør gjeninnføres. 
5. Butikkene må også bruke tid på å sortere bort dårlige enkeltvarer istedet for å la det ligge og smitte for så å kaste hele kassen. 
6. Vi må lære oss at 'siste forbruksdag' er et romslig konsept hvis maten har vært godt oppbevart, og at 'best før' betyr at vi skal smake, lukte og se på maten før vi spiser eller evt kaster den.
7. Vi må slutte å kjøpe store pakker når det finnes mindre alternativer. Stor pakke behøver slett ikke bety at vi sparer penger per gram, og hvis vi kaster halve, er det dyrere å kjøpe stor pakke uansett.
8. Vi kan bli litt flinkere til å planlegge, og til å bruke restemat.

 

Vi kan ikke bare si at fattigfolk kan spise søppelmaten vår gratis.

Hvis maten ikke er spiselig for oss, kan vi ikke "generøst" si at den er ok for andre. Men vi kan gjøre noe på eget kjøkken, når vi handler, og når vi stiller krav til produsenter og myndigheter. Det er ikke like koselig som å storsinnet gi bort mat som er utgått på dato, men det er langt mer bærekraftig.

 

 

Sparer på kronene, lar tusenlappene fly

(Publisert i Stavanger Aftenblad 11.oktober 2016)

Landstrøm er bare skuebrød. Symbolpolitikk, som brukes for å godkjenne en veldig forurensende aktivitet. Et cruiseskip bruker 200.000 liter diesel hver dag på sjøen, mens en vanlig diesel familiebil bruker to liter (40 km kjøring per dag). Et cruiseskip bruker altså like mye diesel som 100.000 biler – hver dag! Og så skal vi liksom redde kloden ved å redusere biltrafikken til Forus med noen hundre biler? Eller bruke landstrøm de timene båten ligger i havn?

Stavanger satser på turisme. Flere direkteruter med fly og flere cruiseskip skal skape aktivitet i byen. Vi bruker penger på å trekke konferanser til byen, markedsføre Prekestolen og Jærstrendene, lage materiell, invitere reisejournalister og delta på reiselivsmesser.

Samtidig legger vi stramme bånd rundt aktivitetene lokalt. Folk skal ikke kjøre bil, vi skal slett ikke kunne parkere ved arbeidsplassene, bompengene øker og fremkommeligheten for biler blir dårligere. I tillegg skal vi skamme oss litt når vi fyller tanken. Og alt dette ville vært vel og bra hvis det hadde vært noe annet enn en miserabel dråpe i havet.

Hvorfor er det slik? Fordi flytrafikk og cruisetrafikk ikke måles. Stavanger skal redusere egne utslipp, men holdes ikke ansvarlig for de utslippene vi selv skaper ved å øke fly- og cruisebruken. Som om jordkloden tenkte at nei, de enorme utslippene fra båter og fly gjelder ikke, jeg hensyntar ikke dem når jeg varmer meg opp.

For det er tvert imot. Utslippene fra fly er langt mer skadelige for kloden enn utslipp fra biler. Flytrafikken slipper ut mer CO2 enn verdens 129 ‘reneste’ land til sammen, og det slippes ut i en høyde hvor de mange ulike gassutslippene gjør langt mer skade enn utslipp på bakken. Selv vanndampen i flykondensstripene har negativ klimaeffekt.

«Men hvis vi ikke lokker folk til Stavanger, reiser de bare til Bergen eller Oslo isteden», trøster vi oss med. Da er det liksom greit? Nei, det blir som å si at jeg ikke legger på meg av et kakestykke – fordi noen andre ville spist det uansett. Hvis det blir færre havner å besøke, og mindre markedsføring, vil også antallet skip gå ned. Norge ligger ikke akkurat midt i løypa, det er langt hit både med fly og skip.

Stavanger burde kjempe for at alle byer skulle redusere fly- og cruisetrafikken like mye. Heftige nasjonale avgifter på fly og havner ville hjelpe, kraftig nasjonal skattelegging av drivstoffet likeså. I dag er det motsatt: Skip og fly i utenlandsfart betaler ikke CO2-avgift. De har et enormt forbruk, forurenser verre per liter enn noen av oss, og slipper avgifter. Ubegripelig!

Vi er så mo i knærne overfor turismen at Avinor har fått bygge over 5.000 parkeringsplasser på Sola, mer enn dobbelt så mye som de 2.500 plassene i alle de åtte parkeringshusene i Stavanger sentrum. Men i sentrum reduseres antallet p-plasser for å få folk til å bruke buss. Jeg ser ikke logikken.

Hver nordmann har et CO2-fottrykk på ca 10 tonn per år (utenom utenlandsreisene). En turist som flyr fra New York til Europa retur slipper ut ca 2 tonn CO2-ekvivalenter bare på flyreisen. Fem slike reiser tilsvarer hele ditt innenlandske årsforbruk! Hvorfor skal vi ta bussen til Forus, men samtidig invitere turister fra Kina, Afrika og USA til å komme hit på ferie? Hvorfor skremme store firma til Aberdeen og Oslo med våre strikte parkeringsnormer, når det er langt bedre for oss at de ansatte bor her i byen – med bilen sin – heller enn at vi blir avhengige av å lokke langveisfarende ferierende miljøbomber til byen?

Skal vi vokse og sikre økonomien vår i fremtiden, må byen satse på helt andre inntekter. Arbeidsplasser er den viktigste. Ifølge forskere ved UiB legger en cruiseturist igjen knapt 300 kroner når de går i land. En fast ansatt i et selskap på Forus betaler ca 300.000 kroner i skatt, og bruker det meste av restlønna i Stavangers butikker, frisører, utesteder, på offentlige avgifter, strøm og andre lokale tjenester. Da får det faktisk være greit at arbeidstakeren av og til kjører bil, endatil med piggdekk.

Jeg er ikke bedre enn andre. Jeg flyr jevnlig og reiser med store båter innimellom. Men jeg kan ikke se noen fornuft eller sammenheng i at vi med åpne øyne legger hindringer i veien for bilkjøring til og fra arbeidsplassene, samtidig som vi innstendig oppfordrer flest mulig til å ta fly til og fra Sola, og inviterer allverdens cruiseskip til å kjøre fra Middelhavet til Vågen.

Norge og Rogaland vil gjerne være et forbilde for verden på så mange områder. Her har vi en kampsak hvor vi virkelig kan skinne. La oss begynne med å se på utslippsregnskapene i sammenheng, og ikke bare skryte av hvor flinke vi er på de bittesmå, lettkjøpte symbolhandlingene.  

 

Omskjæring og diskriminering

Fra nyttår har alle helseforetak måttet tilby rituell omskjæring av guttebarn. Enhver omskjæring av jentebarn er forbudt. Før jeg går videre: Jeg er motstander av enhver type kjønnslemlestelse, uansett kjønn. Kommer tilbake til det. Men først skal det handle om diskriminering.

Diskriminering

Statlig omskjæring av guttebarn og samtidig lovforbud mot omskjæring av jentebarn er diskriminering: Kjønnsdiskriminering, rasediskriminering og religionsdiskriminering.
Det er sannsynlig at gutteomskjæringen er blitt godtatt, lovlig og statlig fordi ikke bare muslimer, men også jøder (og amerikanere) utfører dette. Jenteomskjæring, derimot, gjøres primært av afrikanere. Men begrunnelsen for å tillate omskjæring for gutter er like gyldig for jenter. Minimal omskjæring av jenter (fjerning av forhuden over klitoris) hos leger ville kanskje redde mange småpiker fra verre, hjemmegjorte inngrep.


Og en begrunnelse som bunner i tradisjon / religion / kultur er like gyldige argument uavhengig av hvilken kultur man snakker om.

Ulike nasjoner og raser

Det vises  gjerne til at gutteomskjæring er svært utbredt, særlig at mange i USA gjennomfører omskjæring på gutter som en tradisjon uten religiøs årsak. Det er jo verken bedre eller verre enn at mange i Afrika gjør det mot jenter. Når man bruker gutteomskjæring i USA som en begrunnelse for at det er 'greit' i Norge, kan man ikke samtidig forkaste den tradisjonelle jenteomskjæringen f.eks i Somalia. Tradisjon er tradisjon, og dette smaker av rasediskriminering. Den amerikanske barnelegeforeningen har da også uttalt at man burde kunne tillate tilsvarende "symbolsk" omskjæring av jentebarn, nettopp for å forhindre at foreldre får utført større inngrep hjemme eller i andre land. Også andre land har foreslått å tillate minimale former for omskjæring av jentebarn med samme begrunnelse.


At mange gjennomfører "rituell" omskjæring av gutter av religiøse/kulturelle årsaker er ille, men den samme begrunnelsen kan brukes for å godta rituell jenteomskjæring. Når gutter kan omskjæres på dette grunnlaget men ikke jenter - som kommer fra andre religioner/kulturer - står vi overfor både kjønnsdiskriminering og religionsdiskriminering. Vi kan ikke argumentere med religion og kultur for noen folkeslag men ikke for andre.

Omfang

Ja, størrelsen på inngrepet er ulik. Men gutteomskjæring er også et viktig inngrep med potensielle skadevirkninger. Man skjærer av en stripe rundt hele penis, og fjerner forhud som faktisk har betydelig verdi i fremtidig kjønnsliv. Jeg sier ikke at man skal tilby en bredde av ulike typer omskjæring av jenter, men at man - i likestillingens navn - kunne tillat en minimal omskjæring av jenter, hvor bare forhuden over klitoris fjernes. Det er et mindre inngrep enn det som gjøres på gutter, med mindre risiko og mindre konsekvenser for fremtidig kjønnsliv. Og en trygg, minimal operasjon utført av leger kunne kanskje redde småpiker fra hjemmeoperasjoner og store inngrep. 

Internasjonalt

Ja, jenteomskjæring er forbudt i svært mange land hvor gutteomskjæring er tillatt. Men at andre land også diskriminerer på bakgrunn av kjønn, rase og/eller kultur/religion, er verken noen overraskelse - eller et forsvar for det norske valget om å tilby omskjæring for jødiske/muslimske gutter, men forby enhver grad av omskjæring av (særlig afrikanske) jenter. Vi vet at informasjonsarbeid og forbud virker. Men det ville også fungere mot omskjæring av guttebarn. Isteden har Norge lagt seg på eden internasjonalt aksepterte linjen hvor guttebarn tilbys statlig omskjæring, mens jentebarn ikke får det. Det er ikke greit.


Like for like. Enten alle eller (helst!) ingen. Alt annet er diskriminering.

Forbud

Rituell omskjæring er (ifølge Helsedepartementet!) et inngrep uten medisinsk begrunnelse, irreversibelt, medfører en kroppsskade, og så alvorlig at ingen under 18 kan gi selvstendig samtykke.


Omskjæring bør selvsagt være forbudt for begge kjønn. Men skal man tillate det for ett kjønn og noen avgrensede religioner/kulturer, får man tillate det for alle. I likestillingens navn.