Vi spiser da ikke julekaker i mars

"Bevares, har du funnet en gjenglemt kakeboks i boden?"
"Nei - de er nybakte."
"Nybakte julekaker? Men det er jo snart påske?"

Nei. Vi spiser ikke julekaker i mars.

Julekaker

Vi spiser småkaker, bevares, men stort sett bare importerte kaker fra Danmark. Pluss kjeks, massevis av kjeks. Alle som kjenner noen med barn i dugnadsalder får stadig tilbud om mormors sjokoladeflarn og andre årstidsnøytrale kakebokser.

Men ikke prøv å få kjøpt en boks med pepperkaker, serinakaker eller fattigmann etter midten av februar. Da er salget over og best-før-datoen utgått. Ingen baker bordstabelbakkels eller peppernøtter i mai eller august. Julekaker er julekaker.

Men når ble de det? Når sluttet vi å nyte våre fineste smørbakte festkaker ved alle årets største anledninger? Når ble de omdefinert til sesongkaker, og når tok importkakene over arenaen? Og hvorfor?

Julemat

Helårsribbe (ikke juleribbe)

Det samme gjelder nesten all 'julemat'. Lutefisk får vi fra november og ut januar, selv om tørket fisk er noe av det minst årstidsavhengige man kan tenke seg. Pinnekjøtt serveres i julen. Noen serverer også pinnekjøtt på hytta i påsken, siden det er høytid over pinnekjøttet og det kan tilberedes på et hyttekjøkken, men så får det holde. Svineribben serveres som 'juleribbe' med medister og rødkål i julen, deretter bør den serveres med enten asiatisk eller amerikansk schwung, med soya- eller BBQ-saus.

Den ekte, opprinnelige julemattradisjonen var å servere det aller beste man kunne skaffe. I rike samfunn som Danmark og Sverige var det gjerne helstekt and og juleskinke. I fattige Norge var det de beste stykkene av tørrfisken, de feteste tørkede og saltede saueribbene, på det rikere østlandet ble det sideflesk og ribbe av gris. Folk sparte på godsakene og satte frem det fineste og rauseste de hadde. I dag ville det kanskje bety at vi spanderte på oss en and eller gås, noen vaktler eller duer, litt gåselever... noe vi ikke tar oss råd til sånn i hverdagen Isteden spiser vi det som dengang var den fineste fattigmannskosten, pakker det inn i glanset tradisjonspapir og kaller det julemat.

En underlig dreining fra tradisjonens innhold (å spise det aller beste) til tradisjonens form (å spise det som engang i tiden var det beste).

Fastelavensboller

"Har du hørt! I Sverige spiser de fastelavensboller langt inn i mars!"
Ja tenke seg til. Svenskene har latt det gli helt ut, de spiser fastelavensboller helt fram til påske. Det gjør ikke vi. Fastelavensboller er kjempegodt, men vi spiser dem bare to dager i året, først på søndagen og så bollemandag dagen etter. Ikke prøv deg med kremboller de andre 363 dagene i året. Da må det være Berlinerboller eller romboller eller noe annet utenlands-klingende. Sånn gjør vi det her.

Det stopper ikke ved maten.

Bunad

Bilde fra Namdalsavisa

Bunaden bruker man 17.mai, i bryllup, dåp, konfirmasjon og på slottsmiddager. Ikke i begravelse og absolutt ikke på fest en lørdagskveld, selv om den er et festplagg. Nå er jo bunaden et underlig påfunn i utgangspunktet: Ikke bare var den nå så borgerlige bunaden et radikalt protestplagg for drøyt hundre år siden, men det har aldri vært slik i Norge at man gikk i identiske drakter.

Var det fest, gikk ma i det fineste man hadde, og det varierte både geografisk, etter inntekt og ikke minst - etter hva moten dikterte. Ingen av dagens "tradisjonelle" bunader var i bruk før 1900-tallet, og det er først etter andre verdenskrig at bunaden er blitt utbredt i befolkningen. Dette er altså en nesten splitter ny "tradisjon". Likevel har vi et oppkomme av regler rundt bunadsbruken - ikke røyke, ikke bruke bunad fra et annet distrikt, ikke blande sølv, stoff eller tilbehør fra ulike bunader, ikke bruke den annet enn til spesielle anledninger. Nesten helt nytt og egentlig veldig sært.

Hyttelivet

I det siste er Turistforeningen blitt skarpt kritisert for sine nye moderne hytter. Motstanderne hevder at hyttene er blitt for store, det er for mange folk der, for mye komfort og for moderne utseende. Størrelse og antall mennesker må være irrelevant, ingen kan kreve å ha 'sin egen' Turistforeningshytte. Men mange savner det gamle hyttelivet med utedo, bading i fjellvann, enkel mat og tynne madrasser.

Denne romantiseringen av gamle dagers kummerlige forhold er i seg selv blitt en solid norsk tradisjon. Byggingen av hyttegrender med bilvei, strøm, dusj, toalett, fjernsyn, internett, moderne kjøkken og fjernstyrt varme møter syrlige kommentarer fra mange som mener det er bedre (sunnere? hyggeligere? riktigere?) med de 'ekte' hyttene.
Selv om mange av de tradisjonelle hyttene innredes med nyinnkjøpte møbler, skal møblene helst være 'hyttemøbler' i furu og rødt/grønt stoff. Innendørs toalett er greit hvis det bare ikke er vannklosett, og solceller eller generator kan tolereres til kjøleskap og lys.

Igjen er det tradisjonens form, ikke innhold, som er i fokus. Da gamle dagers hytter ble bygget, ble de gjort så tilgjengelige, komfortable og hygieniske som man hadde mulighet til. Da er det underlig at man skal holde på datidens resultat, og ikke datidens intensjon om best mulige boforhold på fjellet og ved sjøen. Her er forresten en interessant masteroppgave om det moderne hyttelivet.

Adventslys, julelys og påskelys

Har du lilla stearinlys i stuen? Da er du enten veldig glad i katter, eller det er advent. Ok, jeg kan ikke innestå for katteeieres fargepreferenser, selv om Whiskas-produsentene mener det. Men vi bruker lilla lys i adventstiden, røde til jul og gule til påske. Disse lysfargene føres knapt av butikkene resten av året. Den lilla skyldes kirkens bruk av fiolett i forberedelsestiden før jul, noe som kanskje ikke alle er klar over. Fulgte man kirkeårets farger fullt ut, skulle både julen og påsken være hvite.

Rødfargen hører ikke kirkejulen til, snarere tvert imot:
I kirken står rødt for martyriet og brukes i pinsen. Likevel er rødt blitt selve julefargen, så mye at 'julerødt' er en fargebeskrivelse. Kanskje fordi den symboliserer kjærlighet, eller kanskje på bakgrunn av Coca Cola-julenissen som ble tegnet og promotert fra 1931 og fremover - men uansett er røde lys ansett som julelys.

Den gule påskefargen er heller ingen kirkefarge og henger nok sammen med solen som kommer tilbake, egg og kyllinger. I gamle dager var dette en livsbejaende årstid som ga håp om nye avlinger, varme tider, og hønene begynte å legge egg igjen etter en lang vinter. Dessuten er mange av vårblomstene gule. Så denne tradisjonen går nok langt tilbake.

Poenget er likevel at vi knapt får tak i lilla, røde eller gule stearinlys i vanlige butikker utenom de tre periodene hvor dette er de 'riktige', tradisjonelle fargene. De heter adventslys, julelys og påskelys. Resten av året får vi værsågod nøye oss med de andre fargene.

Julelys eller utelys

Og så er vi tilbake til julen. Julelysdebatten! Mange mener det er vakkert og trivelig med utelys i hagene fra oktober til slutten av februar, men det skaper stor debatt. Hvert eneste år er det skriverier og snakk om folk som lar "julelysene" stå tent etter 6.januar, endog etter nyttår. "- Når jeg ser juletrelys ute nå blir jeg faktisk litt irritert. Det er en tid for alt. Selv om man synes julen er koselig, må den også være over."  Sukk, sier jeg. Utelys er jo vakkert i mørketiden.

Nuvel. 

Hva er det jeg vil? Er jeg mot tradisjoner? Slett ikke, og jeg bærer min bunad med glede. Jeg skulle bare ønske vi var litt mer romslige og ikke så kategoriske. Jeg liker peppernøtter og bordstabelbakkels og ønsker å finne dem i butikkene i mai og august. Jeg synes det er nydelig med utelys hele vinteren, og det blir da ikke et 'utdatert juletre' selv om man henger dem på en gran eller sypress.

Og ikke minst: At vi med stolthet kunne servere lutefisk, pinnekjøtt, serinakaker, kremboller og riskrem i restauranter og kafeer som god, norsk mat. Hele året. Hva serverer de 'norske' kafeene i dag? Hamburger, biffsnadder, pizza, tapas, cookies... fint det, men jeg savner den maten vi i en slags vanvare har omdefinert og reservert til høytidene.

Men mest av alt ønsker jeg at vi fokuserte mer på tradisjonenes innhold og mindre på formen. La oss lage det beste og fineste vi vet til middag på julaften, lyssette hager og balkonger med vakre lyslenker hele mørketiden, nyte hyttelivet med hverandre i den komforten vi selv finner riktig, og servere delfiakake til farfar på bursdagen hans selv om han er født i september.

Nostalgi var bedre før.
Og det er ikke sant at alt var mye bedre under krigen.

 
.

Terningkast TAXI

Kjetil Rolness spør om vi ville akseptert at frisørbransjen var like regulert som taxinæringen. Svaret er åpenbart. Så er det også åpenbart at drosjene er hakket viktigere for samfunnet enn frisørene. Sjåføren skal hjelpe gamle og syke, se til at barn kommer trygt hjem, håndtere fulle folk med dårlig stedsans og tidvis liten betalingsvilje, anbefale gode spisesteder og kjenne lokale stedsnavn. Håper vi, iallfall.
Men istedet for å sørge for å levere dette - til en fornuftig pris - klamrer taxinæringen seg til streng regulering og forbud mot nye forretningsmodeller som Uber og bildelingsapper.


Kan taxinæringen forbli levedyktig uten de sterke reguleringene som hindrer konkurranse?


Ja, hvis de leverer det vi kundene faktisk vil ha. Det er faktisk ikke allverdens.
Prøv med dette:

• Klar, tydelig identifikasjon på sjåføren, så vi vet at hen er godkjent og kjører lovlig.
• Egenkontroll av at de er lokalkjent i hjemmeområdet.
• Et bestillingssystem som gjør det mulig å velge det taxiselskapet som faktisk er best på pris. I dag må vi velge før vi ringer, uten å vite om de har ledige biler i området, og uten å ha sammenligningsmuligheter.
• Mulighet til å bestille personbil hvis man ikke liker å kjøre buss (maxitaxi) til taxipris
• Vennlig respons fra de andre sjåførene i taxikøen når vi ønsker å velge et annet selskap, slik at den valgte sjåføren ikke kryper sammen i skrekk for hetsen hen får hvis vi krever at vår utvalgte bil skal ta oss med og dermed 'snike i køen'. Til orienteering kan det koste alt fra kr 700 til kr 1450 å ta en taxi fra Gardermoen til Oslo. Da må vi ha reell valgfrihet.
• Hvis prisene er fornuftige og prislisten klar, er vi faktisk åpne for å betale ekstra for tilleggstjenester: hvis sjåføren kan hjelpe noen ut av eller inn i huset, bære varer, ordne med barneseter og annet. Flyselskapene har lært oss å akseptere tilleggstjenester.
• Kunnskap om den ukjente sjåførens vennlighet, kompetanse og renhold.

Det hele koker jo ned til at vi ønsker oss en helt ny app.
En app som viser biler fra alle selskaper, og hvor de er til enhver tid. Hvor vi selv kan gi sjåføren og bilen karakter etter turen, og hvor vi kan velge den bilen vi ønsker, både ut fra avstand, pris og karakternivå. Der kan vi også legge inn ekstrabestillinger som skiutstyr, barnesete, bærehjelp og annet.
Idag er taxibestilling verre enn lotto. Kommer bilen, og i så fall når? Forstår sjåføren norsk, vet hen hvor jernbanestasjonen ligger, er hen hyggelig? Det skal veldig lite til for å ordne dette.
Hvis bransjen vil.

Bussen blir borte

Vi kommer til å ha egne privatbiler i tretti år til. Mer om det lenger nede.


Men selvkjørende, førerløse biler vil overta for bussen, og bussvei/kollektivfelt blir overflødige. Bussveiene i byene kommer til å stå der som etterlatte videospillere ganske kort tid etter at de er ferdigstilt, mens vi strømmer ombord i selvkjørende, førerløse biler.

Kollektivtransport blir omdefinert

Ingenting slår pålitelig høyhastighets-kollektivtransport over lange distanser. Tog, bane og fly er perfekt hvis du skal skikkelig langt i en fart, og de vil vedvare. Men buss er noe helt annet. La meg begynne høflig med bussens fordeler i trafikken:

Hva er bussens fordeler i dag?

• Du behøver ikke eie bil, betale avgifter eller bompenger, etc.
• Du behøver ikke tenke på vedlikehold eller bulker.
• Parkering er irrelevant.
• Du kan lese avisen, tekste, arbeide, surfe på nettet, sove.

Hvis dette hadde vært tilstrekkelige fordeler, ville det vært lange køer på alle bussholdeplasser. Da ville du funnet voksne dresskledde menn på bussene. Det gjør du nesten aldri.


Dagens kollektivtransport kan defineres som transport som tar deg fra et sted du ikke er, til et sted du ikke ønsker å være - på et tidspunkt som ikke passer. Først må du gå et langt stykke (ofte i regnvær), så vente, håpe på sete, kanskje bytte buss, vente lenger, håpe på sete igjen... og så må du gå et nytt langt stykke (kanskje i slaps). Det er ikke trivelig. Og hvis mobiltelefonen din går tom for strøm, risikerer du bot - selv om du har betalt billett.

Buss vs selvkjørende biler

En selvkjørende, førerløs bil har absolutt alle de samme fordelene som bussen.
I tillegg kjører den deg dør-til-dør på et tidspunkt som passer deg. Og du vil kunne bestille en stor eller liten bil alt etter behov, tilogmed sende den avgårde med tiåringen din, eller få den til å levere varer hjem for deg.

Selvkjørende biler vs taxi

Ålreit, altså som en taxi, tenker du kanskje. Så hva er forskjellen? Vel, taxi har sine ulemper:

• Turen er skikkelig dyr, i hovedsak fordi sjåføren skal ha lønn. En førerløs bil er lønningsfri og utrolig mye billigere i drift enn en taxi. Da blir turene tilsvarende billigere.
• Noen ganger opplever man seg lurt på pris, f.eks når sjåføren insisterer på kontant betaling, når det blir kjørt en påfallende omvei, etc.
• Man risikerer å betale for svart arbeid.
• Kanskje det lukter røyk eller svette, sjåføren spiller musikk, snakker i telefonen, insisterer på å snakke politikk, etc. Og nei, det er slett ikke så greit å gi beskjed.
• Mange føler seg utrygge i taxi, både hva angår risiko for overgrep og trafikkfare.
• Taxien kommer tidvis for sent, kommer aldri, sjåføren aner ikke engang hvor Jernbanen ligger, kjører ubehagelig, opptrer ubehagelig... joda, svært mange sjåfører er helt ok, men mange er det ikke.

Førerløse biler gjør alt en taxi gjør, men uten kosten og ulempene.

Hva med egne biler?

Ja, folk kommer også til å ha egne biler i tretti år fremover. Hvorfor?

• Navigasjonssystemene til førerløse biler vil ikke fungere utenfor byer/hovedveier på svært lenge. Snø, slaps, skitt og lignende vil også være et hinder i mange år. Vi trenger egne biler, iallfall biler med sjåfør, for å komme oss ut av byen.
• I din egen bilen kan du oppbevare dine egne saker, utstyr, barneseter, du har den gode opplevelsen av å være hjemme.
• Du har dine faste seteinnstillinger, egen musikk, fast temperatur.
• Du kan følge egne innfall og impulser, svinge innom en butikk med en interessant reklameplakat, stoppe for å ta et bilde, etc - uten å måtte stille om navigasjonen først.
• Du har rett og slett en fredelig plett hjemmebane, og du har full kontroll.

Fremtiden består av en kombinasjon av egne private biler og rimelige, førerløse, selvkjørende 'taxier'.

Så hvorfor bruker vi enorme beløp på å bygge store bussveier i byene, bussveier som vil være aldeles bortkastede om 10-15 år? Jeg spør!