søndag 11. mars 2018

Partiloven må endres

Det kreves kun 5.000 underskrifter for å registrere et nasjonalt politisk parti. Dette er et sentralt virkemiddel for å sikre demokratiet. Men systemet har en vesentlig mangel: Det stilles ingen krav om at det nye partiet skal ha en ideology eller et partiprogram.

Bompengeeksempelet 

Ved forrige kommunevalg fikk 'Folkeaksjonen nei til mer bompenger' (FNB) tre representanter inn i Stavanger Bystyre. Dette innlegget handler ikke om FNB, men om at enkeltsakspartier får en innflytelse på samfunnsutviklingen som velgerne neppe forutså da de stemte på partiet.
Folk flest ønsker ikke å betale bompenger, og mange stemte på FNB for å markere et enkelt standpunkt og gi uttrykk for sin frustrasjon.


Men visste velgerene i 2015 hva FNB kom til å stemme i de mange andre viktige sakene som besluttes i bystyret, kommunalstyrer og andre beslutningsorgan? Visste de om FNB ville gå til høyre eller til venstre, om representantene ville stemme for mer eller mindre penger til barnehage, sykehjem, veier, lekeplasser, klima, kommunesammenslåing, parkeringsnormer, områdeutvikling eller noe som helst annet? Det var det neppe mange som gjorde.
 
Før valget i 2015 uttalte partiets ordførerkandidat "Mange tror nok at vi er et høyreorientert parti. Men om de ser nærmere på programmet vårt, vil de se at det ikke stemmer. Vi ligger vel omtrent midt på den politiske skalaen fra rødt til blått, men vil absolutt ikke defineres som noe sentrumsparti. Kommer vi inn i bystyret vil vi stemme fra sak til sak på tvers av de tradisjonelle blokkene, sier Myrhol."

Enkeltsakspartier 

Igjen: Dette handler ikke om FNB. Det handler om partier som sanker stemmer på én enkelt sak som overskygger alt det andre som partiet vil måtte støtte eller gå imot i fire år hvis de blir valgt inn. Her er et knippe andre enkeltsakspartier og -lister som har stilt til valg med mer eller mindre suksess:
  • Feministisk initiativ (for kvinner, mot diskriminering)
  • Helsepartiet (bevare lokalsykehus, forbedre helsesystemet)
  • Piratpartiet (mot Datalagringsdirektivet, for bedre bruk av IT)
  • Alliansen (Norge ut av EØS og Schengen, forøvrig prinsippielt mot partiprogram)
  • Abort-motstanderne (mot abort, forøvrig ville de ikke ha partiprogram)
  • Miljøpartiet De Grønne (grønt/grått er viktigere enn rødt/blått)
  • Bypartiet (bedre veiplanlegging, bypakke og rett E18)
  • Byluftlisten (bedre luft i Bergen)
  • Tanangerlisten (mot LNG-anlegg, for lokalmiljøet i Tananger)
I tillegg har vi partier som skal representere visse deler av samfunnet, som Pensjonistpartiet og Innvandrerpartiet, selv om både pensjonister og innvandrere må antas å ha like forskjellige ideologiske standpunkt som resten av befolkningen.


Krav om ideologi og program

Nå samler FNB underskrifter for å bli nasjonale, iallfall i de store byene hvor frustrasjonen over bompengene er voksende. Partileder Myrhol siteres i Dagsavisen på at "å samle utenbys støttespillere til et parti som har én klar kampsak, kan være utfordrende, medgir han. - Bompengesaken er vi enige om, men vi bør også ha de samme grunnleggende ideene på andre felt." 
Det er riktig og viktig.


Derfor bør det stilles krav til at partiene klargjør sine program før de starter innsamlingen av signature, og de fem tusen som signerer for å få et parti registrert i Partiregisteret bør bli pålagt å sette seg inn i alle partiets synspunkter. Idag skriver man bare under på en enkel liste hvor verken ideologi eller prinsipper er omtalt. Listene bør erstattes av en helside per signatur, som redegjør tydelig for partiets overordnede standpunkt i minst et dusin andre saker.

I løpet av en stortingsperiode skal representantene behandle 1500-2000 saker. De kan ikke stemme blankt, de har bare en for- og en mot-knapp. Antall voteringer over abort, bompenger, datalagrings-direktivet og Norges EØS-medlemskap er forsvinnende lite.

Da må velgerne vite hva de kan forvente av partirepresentanten i de utallige andre sakene som det vil bli votert over.