mandag 18. mai 2020

Tidskost må inn i regnestykket

Når Vegvesenet og Vegdirektoratet vil bygge en ny vei eller tunnel, beregner de samfunnsnytten. Da ser de på hvor mye tid bilister vil spare på den nye løsninger, og multipliserer tidsgevinsten med en estimert nyttetidsverdi. Dette kommer som en gevinst når prosjektkosten vurderes. Deretter summerer de opp kost og tidsgevinst, og hvis resultatet er positivt, ligger veien/tunnelen an til å bli bygget.

Når de skal reparere eller oppgradere tunneler gjør de åpenbart ikke dette.

På E39 mellom Stavanger og Kristiansand har det vært omkjøringer i årevis fordi tunneler er blitt oppgradert. Arbeidene foregår i ett skift, fra klokken 07 til 15, men tunnelene er stengt døgnet rundt.

Slik er resultatet i 2015, 2019 og 2020:
Omkjøring via Flekkefjord 3,5 måneder i 2015.
Omkjøring gamle Fosselandsheia i 1,5 måneder våren 2019 (med kolonnekjøring).
Omkjøring Kvinesdal i 4 måneder høsten 2019.
Omkjøring Kvinesdal i 3,5 måneder våren 2020.
Totalt 12,5 måneder med omkjøring på de smale, bratte gamleveiene.

Hvert døgn kjører 6500 kjøretøy denne strekningen. Vi kan anta ca 1,25 personer per kjøretøy.
Hver omkjøring øker reisetiden med omlag 25 minutter.
Basert på vanlige kalkyler betyr dette en samfunnskost på omlag kr 650 millioner for omkjøringene.

Transportfirmaene mister mer enn bare tid; de kan miste oppdrag og får betydelig økte kjøretøykostnader. F.eks sier Ørland Transport alene at omkjøringene våren 2020 koster dem over en halv million kroner. Dette kan være dramatisk for firmaene det gjelder.

Hvis tunnelarbeidene hadde foregått med døgndrift, ville omkjøringsperiodene bli redusert fra 12,5 måned til ca 4,5 måned totalt. Det er uansett ikke dagslys i tunnelene, så det burde gå greit. Da ville samfunnskosten blitt redusert med to tredjedeler, altså en innsparing på ca 430 millioner.

Prosjektkosten for disse tunnelarbeidene er satt til ca 250 millioner. Med døgndrift ville den kanskje økt til 400 millioner, altså 150 millioner mer. Nettogevinst for samfunnet ville da vært på omlag 280 millioner.

Hvorfor gjøres det ikke på denne måten? Hvorfor er samfunnskosten ved tidkrevende omkjøringer bare "shit happens", mens tidsbesparingen ved nye veiprosjekter kalkuleres inn i prosjektregnskapet?

E39 er hovedveien på sørvestlandet. Det er simpelthen ikke akseptabelt å kjøre enorme omveier når tunnelarbeidet utvilsomt kunne vært gjort på mye kortere tid.

En sluttbemerkning:
Disse prosjektene gjøres i offentlig/privat samarbeid. Fedaprosjektene på E39 driftes av Allfarveg AS, som eies 50/50 av Veidekke ASA og Sundt AS. De får et fast beløp i året for drift og vedlikehold fram til 2031. Er det Vegvesenet eller Vegdirektoratet som har stilt altfor svake krav i kontrakten? Eller har de valgt å ikke bevilge de påkrevede ekstra pengene for å få døgndrift og fortgang, og dermed bare gitt blaffen i den negative samfunnseffekten av den enorme tidskosten?