Noen ungdommer er likere enn andre

(Trykket i Aftenbladet 8.oktober 2019)

Ungdommens fylkesting i Rogaland vil legge ned Den Kulturelle Skolesekken (DKS) og gi ungdommen en kultur-app istedenfor. «UFT mener at ungdomskultur alltid skal være på ungdoms premisser, og det offentlige kun skal legge til rette for ungdomskultur, ikke vedta hva som er ungdomskultur», sier Olsen i Ungdommens fylkesting.

Jeg har den største respekt for ungdomspolitikere og andre ungdommer som tar på seg oppgaver for fellesskapet. Og jeg vet at dette innlegget er snublende nær tantete patroniserende. Men to ting må likevel sies.

Det ene er at Den Kulturelle Skolesekken ikke er noe statlig eller politisk forsøk på å levere eller definere ungdomskultur. Det klarer ungdommen helt fint selv. DKS skal bidra til allmenndannelse, til å presentere kulturlivet i størst mulig bredde, og sørge for at alle barn og unge får innsikt i hvilke muligheter som finnes i kulturen. Vi vet at barn følger i foreldrenes spor også på kulturfeltet; en ungdom som aldri har møtt klassisk musikk, opera, teater eller poesi vil neppe velge slike aktiviteter selv om de står lett tilgjengelig i en app. Gjennom DKS ønsker samfunnet å dele bredden og gi alle et best mulig utgangspunkt for kulturopplevelser.

Og hvor representative er medlemmene av Ungdommens fylkesting for ungdom generelt? Jeg tør å påstå at de – og andre ungdomspolitikere – er temmelig unike. Her er samlet 33 av fylkets aller mest engasjerte, aktive og sosiale unge mennesker. De er kunnskapsrike, samfunnsorienterte og entusiastiske. Antakelig har de temmelig bred kulturell kompetanse, de fleste av dem deltar jevnlig på varierte aktiviteter, og de er ganske trygge på seg selv i ulike sosiale sammenhenger. Jeg sier ikke at de har benyttet seg av alle mulighetene i kulturlivet, men ungdomspolitikere flest kjenner mulighetene og ville ikke vært redde for å delta. Det er godt mulig at Den Kulturelle Skolesekken ikke har gitt disse ungdommene så mye ekstra påfyll.

Men mange barn og unge er ikke som dem. Mange er sjenerte og unngår å oppsøke nye arenaer og sammenhenger, mange er fra familier som aldri ville gått på en danseforestilling eller litteraturkveld, mange vil aldri oppsøke konserter uten at de er forhåndsgodkjent av en markant person eller gruppering i nærmiljøet. Alle disse unge kan ha stor gevinst av DKS, hvor de får delta i kunstformer og kulturuttrykk de ellers knapt ville oppdaget.

Alder er ikke en kompetanse i seg selv. Ungdomspolitikere er et viktig ledd i demokratiet, men de må ikke glemme at de er en usedvanlig ressurssterk gruppe. Derfor blir oppgaven deres – som ungdommens ombudsfolk - å være særlig opptatt av de utallige unge som er ganske annerledes enn dem selv. Enten tema er kultur, rusmidler, karakterer, skoleregelverk, åpningstider på byen, eller andre forhold som berører ungdom. Og da nytter det ikke å bare spørre rundt i ens egen omgangskrets. Det kan være klokt å lytte til fagfolk.