Noen later til å mene at det er viktigere å straffe bilistene enn å sørge for ren og god luft. Ja, biltrafikken kan forverre luften lokalt når det er kaldt og stille. Men hvor stort er problemet, hvor mye skyldes bilene, og hvordan fikser vi det mest effektivt?
Vi må skille mellom svevestøv, NOx og CO2. Det er enkelt.
Svevestøv
Over halvparten av svevestøvet i Norge kommer fra utlandet, og av resten kommer mer enn halvparten fra olje- og vedfyring. SSB angir svært lav andel fra veitrafikken. Veiandelen
skyldes eksos og asfaltslitasje, og dempes kraftig ved at man spyler gatene
innimellom. Tunge kjøretøy forårsaker mer svevestøv enn personbiler. El-biler
skaper også svevestøv; en el-bil graver opp like mye asfalt og virvler opp like
mye støv som en hvilken som helst annen bil. De siste ti årene har Stavanger bare overskredet de årlige grenseverdiene for svevestøv ett eneste år (2013).
NOx (nitrogenoksyder)
Det aller meste av NOx’en i Norge kommer fra utlandet. Norge
har vist en fin nedgang i egne utslipp, og oppfyller våre internasjonale
forpliktelser. På veien står tunge kjøretøy og eldre varebiler tilsammen
for ca 70% av all trafikkskapt NOx i byene (Transportøkonomisk Institutt). Ny teknologi gjør at nyere tunge
kjøretøy har kraftig reduserte utslipp.
I Stavanger hadde vi ikke overskridelser av grenseverdiene
for NOx verken i 2014 eller 2015. Desiste ti årene overskred vi de årlige grenseverdiene ett eneste år (2010).
Mindre CO2 (global
oppvarming)
Personbiltrafikken er bare ansvarlig for 10% av CO2-utslippene i Norge.
Vi bør fokusere langt mer på å fly sjeldnere, velge kunstgjødselfri mat, kaste
mindre mat, resirkulere mer metall, varme opp færre rom og skaffe varmepumper.
Reell problemløsning
Jeg er selvsagt enig i at vi skal kartlegge luftkvaliteten
og sørge for best mulig luft for alle som bor i byen. Helsa skal vi ta vare på!
Bilhetsing er likevel ikke løsningen. Norsk Institutt for Luftforskning anslår
at en tidobling (!) av bompengetaksten eller datokjøring for dieselpersonbiler
og tungtrafikk ville gitt en reduksjon på i underkant av ti prosent av det
totale NOx-utslippet i Oslo. Det er fint lite. Dieselbiler er ikke et hovedproblem. De slipper ut mindre CO2 enn bensinbiler, og nye dieselbiler har teknologi som kraftig reduserer partikkelutslippene. Men den samlede trafikkmengden er problematisk. Veistøv og NO2 kan bygge seg opp lokalt når det er tett trafikk, særlig ved kaldt og stille vær. Mindre kø gjør også at vi oppholder oss kortere tid i de belastede områdene.
Verken helsa eller fremtiden blir bedre av symbolpolitikk
eller bilhets. Nå fremover skal vi måle luftkvaliteten skikkelig, og sortere ut
kildene til de uønskede stoffene.
Enkle grep
I mellomtiden kan vi ta noen gode grep: Omdirigering av
tungtrafikken på kalde stille dager er et utmerket virkemiddel både for
svevestøv og NOx. Og vi må utradere oljefyring og gamle vedovner for å bli
kvitt svevestøv i hele byen. Bedre kollektivtransport og innføring av samkjøringsfelt (venstre felt reservert for samkjøring i rushtiden) på Motorveien ville også redusere det totale trafikktallet og fjerne køene, så trafikken ikke står stille i de belastede områdene.
PS: La meg for ordens
skyld nevne at jeg er del av Kverneland Bil-systemet. Vi selger bensinbiler,
dieselbiler, hybridbiler og el-biler.