Jeg var begeistret for tanken om en kommunalt stimulert mathall i Stavanger. Men så begynte jeg å tenke. Skal kommunen bruke penger – direkte eller indirekte – på et tiltak som vil undergrave dagens næringsdrivende i sentrum?
En mathall er tenkt å inneholde spesialbutikker og spisesteder, som i Stockholm, Oslo eller Lyon, et snev av storbyferie innendørs i Stavanger… what’s not to like? Ganske mye, når det kommer til stykket.
Ikke kommersielt bærekraftig
Det sies at hvis vi bare får samlet 20 spesialbutikker på ett sted, er det nødt til å bli en suksess. Jeg har derimot ikke hørt noen si at de personlig vil stille økonomisk garanti for dette. Oste-Johnsen forsvant fra Stavanger fordi osteutvalget i matbutikkene ble bedre, og fordi husleien ble for høy. Det samme skjedde med Malden, og snart forsvinner også torghandlerne. Kundene handler der hvor vi kan kjøre til døren og gjøre unna alt på ett sted. Vi gidder ikke bære poteter og hodekål i vesken.
Hvor mange vil da kjøre til sentrum på tirsdag for å kjøpe kaffe, en ost og litt grønnsaker, når vi likevel må innom Meny for å handle melk og såpe? En mathall vil være populær lørdag og torsdag, men stille resten av uken.
Vi har snakket om mathall i Stavanger i årevis. Så hvorfor finnes ikke en mathall allerede? Svaret er enkelt: Ingen har funnet en lønnsom løsning. Byens huseiere og eiendomsutviklere er økonomisk rasjonelle. Hvis en mathall hadde fremstått som lønnsom nok, ville den vært bygget. Men et lokale på 4000 m2 i Stavanger sentrum er gull verd, og ingen kan tvinge huseierne til å bruke arealet til ulønnsom virksomhet.
Undergraver de næringsdrivende
Sentrumshalvøya er faktisk bitte liten. Sett passeren i Breigata, og innen 200 meter har du hele sentrum med butikker for bl.a sjokolade, olivenolje, fisk, kaffe og kaker. Legg på femti meter, så kommer du til slakter Idsøe og polet.
Mørk sirkel har radius 200 meter, lysere sirkel har radius 250 meter |
Hvordan skal det gå med disse butikkene hvis vi lager en mathall sør i sentrum, f.eks i gamle Sparekassen, så annenhver kunde dropper turen inn i bygatene? Enten må de selv åpne avdeling i mathallen, og etter en tid legge ned den gamle butikken. Eller så må de se på at halve omsetningen blir tatt av nye aktører, mens de selv går under. Det samme gjelder spisestedene. Man tjener godt på ølsalg langs kaien, men matservering er ingen lønnsom geskjeft. Ingen har råd til dobbelt husleie og lønn på samme omsetning. Mange sentrumsbedrifter har lav lønnsomhet allerede, og dette kan vippe dem av pinnen.
Mathallen i Oslo er ca 4400 m2 med ca 30 utsalgssteder, hvorav 20 har servering. Men Oslo har 620.000 innbyggere og iflg Tripadvisor 750 spisesteder. Da gjør det ikke så mye om man øker med 20. Men i Stavanger vil en dobling av antallet matutsalg og en økning på 20 spisesteder få alvorlige konsekvenser for begge bransjene. Vi kommer jo ikke til å doble mengden mat vi spiser.
Det kan umulig være kommunens oppgave å bidra til å undergrave eksisterende næringsliv i sentrum, enten bidraget kommer i form av gratis tomt (eller erstatningsareal til huseier som avgir lokaler), subsidiert husleie, oppstartsstøtte, konsulenthjelp eller annet.
Sentrum er en stor åpen hall
Det er lett å peke på fristende lokaler som Sparekassen, Torgterrassen, Romsøegården og Norges bank – for å bruke nostalgiske navn. Kommunen kan godkjenne en omregulering av disse byggene hvis eierne selv ønsker å satse på mathall med butikker og spisesteder, men må ikke jobbe aktivt for noe som vil gi enda færre spesialbutikker i sentrumsgatene.
Sentrumshalvøya er ikke større enn et stort utenlandsk kjøpesenter. Det er ikke langt å gå mellom butikker, bare litt vått og kaldt. Hvis vi vil ta vare på spesialbutikkene i sentrum, endog skaffe flere, er det bedre å bygge glasstak over noen gater og sender minibusser rundt havneringen hvert femte minutt. Flere kunder og større etterspørsel vil øke interessen fra nye matleverandører. Alt dette koster penger. Men det gjør også 4000 kvadratmeter i beste sentrum.