torsdag 27. juli 2017

Triste forhold i Krematoriet


(Publisert i Stavanger Aftenblad ultimo mai 2017)
 

Gravferden er de etterlattes siste stund med avdøde. Den skal være verdig, høytidelig, og tilpasses de etterlattes ønsker. Planlegging og arrangement må skje veldig raskt, og ofte er familien lammet av sjokk og sorg. Da er det nødvendig at forholdene er lagt til rette for en enkel gjennomføring. Slik er det ikke ved Stavanger Krematorium.  

  • Musikkanlegget er elendig. Det finnes ingen mulighet for å koble til en minnepinne, bluetooth, en MP3-spiller, Spotify, mobiltelefon eller lignende. Hvis man vil spille selvvalgt musikk før eller under gravferden, må man enten ha med eget musikkanlegg, eller brenne en CD. Det er svært mange som ikke har mulighet for å brenne CD.
  • Klokkeringingen styres av organisten. Hvis man ikke velger organist, er det ingen som kan starte ringingen før og etter seremonien. Byrårepresentanten har lov til å gå opp og gjøre det, men vedkommende skal samtidig styre seremonien nede ved kisten. Det er ingen knapp nede og heller ingen fjernstyring. 
  • Hvis man skal ha solist, må de selv medbringe mikrofon og annet utstyr. Det finnes ikke i Krematoriet. 
  • Mange ønsker at kisten senkes ned. Det føles ikke riktig for de etterlatte å snu ryggen til avdøde i kisten og forlate lokalet. Det er bedre at avdøde senkes ned og slik forlater de levende. Men det går ikke, fordi heismaskineriet er urgammelt og upålitelig. For noen år siden deltok jeg i en gravferd hvor kisten skulle senkes i Krematoriet, og det trøblete maskineriet førte til at kisten kom opp igjen tre ganger før den endelig ble borte. Nei, det var ikke morsomt. Nå sier både Krematoriet og Kirkelig Fellesråd flatt nei til senking på 'prinsippielt grunnlag' av 'sikkerhetshensyn', men de forklarer at det skyldes heismaskineriet. 

Stavanger kommune betaler ca 82 millioner kroner over kommunebudsjettet hvert år til Kirkelig Fellesråd. Pengene skal blant annet brukes til gravlunder og gravferdsbygg. Innenfor de 82 millionene bør det være rikelig rom til et musikkanlegg som kan håndtere en minnepinne og bluetooth, et enkelt mikrofonanlegg for solister, fjernstyring av klokkeringingen, og en kisteheis som faktisk virker. Gravferder er sørgelige nok om ikke de etterlatte i tillegg skal måtte streve i motbakke for å finne tekniske løsninger som kan gi seremonien verdige rammer.   

Fravær og fravær


(Trykket i Stavanger Aftenblad 27.07.2017)
Avisen Klassekampen bekymrer seg om yrkesfagelevene med den nye fraværsgrensen. Fraværet er gått ned, men det har vært en liten økning i andelen elever som ikke har fått karakter pga for høyt fravær. Selvsagt skal vi være årvåkne og sette inn tiltak for å fange opp elever som sliter, men å gå tilbake til fritt fravær slik AP ønsker er å undergrave elevenes fremtidige yrkesliv.

Etter yrkesfag på videregående skal svært mange elever ut i arbeid. Der aksepteres ikke ubegrunnet fravær. Unge arbeidstakere som ikke stiller på jobb vil bli arbeidsledige i løpet av kort tid. Da hjelper det ikke at de fikk «oppleve mestring» på videregående ved at de fikk fullføre på tross av høyt fravær.

Egenmelding - pluss, pluss

I debatten som gikk i fjor, viste flere elevrepresentanter til at arbeidstakere jo har mulighet til egenmelding. Men så enkelt er det ikke. Egenmelding kan brukes hvis man er «arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade», ikke fordi man er demotivert, uopplagt eller småforkjøla en dag. Og egenmelding kan i utgangspunktet bare brukes inntil fire ganger i løpet av en 12-månedersperiode, enten fraværet er kort eller lenger.

Fraværsgrensen i videregående skole tillater inntil 10% ubegrunnet fravær i tillegg til dokumentert fravær. Skolen teller altså ikke dokumentert sykdom/skade, besøk hos tannlege, lege, psykolog eller helsesøster, arbeid som tillitsvalgt, politiske verv eller hjelpearbeid, deltak i idrett eller kulturarrangement på toppnivå, inntil to dager fri til religiøs høytider utenom den norske kirken, eller andre dokumenterte velferdsårsaker. Bare fravær ut over alt dette inngår i de ti prosentene.

 helse- og velferdsgrunner
  • arbeid som tillitsvalgt
  • politisk arbeid
  • hjelpearbeid
  • lovpålagt oppmøte
  • representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett eller kultur (jf. § 3-47 femte ledd a til f)
  • fravær på inntil to dager til religiøse høytider utenom Den norske kirke
  • I full jobb tilsvarer det at man skulle kunne være borte en halv dag hver eneste uke hele året – uten begrunnelse. Dette er selvsagt helt umulig. En arbeidstaker kan heller ikke ta fri med lønn for å gjøre alt det andre som på skolen regnes som ikke-tellende fravær. Arbeidsgiver og kolleger regner med at enhver arbeidstaker stiller på jobb hver dag, hele arbeidstiden, og utfører sine oppgaver etter beste evne. Bare sykmeldinger gir rett til fravær.

    Fremtidige nederlag


    Klassekampen siterer Ellen Møller, nestleder i Skolenes landsforbund i Oslo, som sier at hun «er redd elevene med ulike utfordringer, være seg rus, psykiatri eller språkutfordringer, betaler prisen for nedgangen i fraværet.» Disse elevene har det nok tøffere enn de fleste på skolen. Men å sende dem videre ut i arbeidslivet med sine utfordringer, og i tillegg med redusert kunnskapsnivå på grunn av høyt fravær, og en oppfatning om at det er akseptabelt å være mye borte, er å legge til rette for fremtidige nederlag og håpløshet. Da er det langt bedre at de må ta et år til på skolen, med tett oppfølging og tydelige krav. Arbeidsgivere verken kan eller makter å påta seg oppgaven med å gjøre disse unge menneskene til tilfredse og gode arbeidstakere.

    Utvidet ansvar


    Elever som er demotivert på grunn av manglende interesse for faget de skal studere, bør kanskje heller bytte fag enn å bli lirket gjennom skolen og inn i en jobb hvor de forventes å være dyktige innenfor det samme faget.

    Skolens ansvar gjelder ikke bare skoletiden. Skolen skal ruste elevene for et fremtidig yrkesliv, både faglig og sosialt. Det betyr å gi dem tilstrekkelig faglig opplæring, hvilket krever nærvær, og gi dem en klar forståelse for hvilke forventninger og krav som stilles til oss alle som arbeidstakere.