Alt er et spleiselag

(Trykket i Aftenbladet 2/9-19)

AP, SV og Rødt tøver om barnehage- og sykehjemsdrift. De påpeker ganske riktig at barnehager er finansiert av foreldre og offentlig støtte, og dermed en del av spleiselaget vårt, men de påstår samtidig at bygging av barnehager, matinnkjøp og IT-utstyr ikke inngår i samme spleiselag. En meget forunderlig påstand! 

Hele kommunebudsjettet – som statsbudsjettet - er et gigantisk spleiselag. Vi bruker skattepenger fra private og næringsliv, innbetalt mva, bilavgifter, inntekter fra parkering og alle mulige andre offentlige inntekter til å finansiere alt det som kommune og stat holder på med. Noe går til bygg og vedlikehold, noe til innkjøp av mat, bøker og inventar, noe til drift av skoler, sykehjem og barnehager, osv. Det er vår plikt som politikere å sørge for at pengene fra spleiselaget brukes slik at vi får best mulig kvalitet til en forsvarlig pris.

Private barnehager scorer bedre enn de kommunale på samtlige punkt i foreldreundersøkelser, og koster akkurat det samme for spleiselaget som kommunale barnehager. Private barnehager (og sykehjem) er mer innovative og bidrar til utvikling av de kommunale tjenestene. Private kan til og med miste avtalen hvis de ikke leverer iht bestillingen – det gjør ikke kommunale barnehager som f.eks bryter arealnormen. Og uten private barnehager ville vi ikke hatt full barnehagedekning.

Regjeringen har opprettet Pengestrømutvalget som skal passe på at velferdskronene blir brukt riktig, og kommunene skal følge opp kvalitetskravene. Tilsyn er veldig viktig. Men når AP, SV og Rødt sier at det er «greitt å tjene seg styrtrik» på å selge varer og byggetjenester til kommunen, men ikke på å selge drift, da har de mistet fotfestet. Alt inngår i spleiselaget vårt, og når private leverer gode tjenester til rett pris, kommer både leverandørene og innbyggerne godt ut av det.

(Her er forøvrig mitt tidligere innlegg om saken.)

Cruiseskipene er ikke frikjent!

(Publisert i Stavanger Aftenblad 9.september 2019.)

Aftenbladet hadde en storstilt artikkel hvor en forsker fra NILU (stiftelsen Norsk institutt for luftforskning) hevder at cruiseskipene ikke sprer NOx til skade for innbyggerne. Sludder og vås: Det vet han ingenting om.

Det er en meget underlig sak. Allerede i 2016 stilte vi et klart krav i KMU (Kommunalstyret for miljø og utbygging): NOx-utslippene fra cruiseskip skulle måles for å finne ut om det er nødvendig å flytte skipene av hensyn til folkehelsen.

Administrasjonen frarådde slike målinger. NILU frarådde slike målinger. Vi vedtok det likevel, men intet skjedde. Så i april 2017 gjorde vi et nytt vedtak om å måle utslippene i Vågen, selv om både administrasjonen og NILU igjen frarådde timesbaserte målinger. Vi ville vite om cruiseskipene forurenser så mye at vi blir nødt til å ta grep.

I fjor bevilget vi ekstra penger for å få timesmålinger på plass, og de ble endelig satt opp. Forrige uke fikk vi en rapport som viser at gjennomsnittsmålingene er akseptable, mens timesmålingene har «åpenbare feil og ustabilitet i måleperioden» og derfor ikke kan brukes.

Gjennomsnitt versus timesmålinger

Avisartikkelen var basert på gjennomsnittsmålingene. Hva er i veien med dem? Det er enkelt: Skipene i Vågen kommer og går. Det meste av måneden er det ingen skorsteiner som blåser ut NOx i sentrum, så en gjennomsnittsmåling vil selvsagt være lav.

Jevn påvirkning av NOx er skadelig, derfor er det satt nasjonale grenseverdier for dette. Vågen-målingene er innafor grenseverdiene. Det er Kannik luftkvalitetstasjon også, for å nevne det, selv om Kannik er byens mest trafikkutsatte punkt. Alt er fint i snitt. Men NOx er ikke bare farlig i lengden.

Folkehelseinstituttet påpeker at høye NOx-verdier i bare en time kan gi svekket lungefunksjon for mennesker med lungeproblemer. Kortvarig eksponering for NO2 kan gi økt forekomst av dødsfall og sykelighet forbundet med lufteveis-, hjerte- og karsykdommer. Barn tåler mindre enn voksne, og astmatikere, allergikere og kols-pasienter er særlig utsatt.

Så selvsagt (!) skal vi måle timesverdiene for NOx i Vågen. Like selvsagt er det at hvis det viser seg at skipene skaper problemer, må vi gjøre noe med det. Og omvendt: Hvis skipene er uskyldige, er det også viktig å vite.

Måling, ikke gjetning

NILU-forskeren ser på gjennomsnittsmålinger og modeller som sier at skipene slipper ut NOx så høyt over bakken at det ikke er et problem der folk bor og jobber. Vel - la meg sitere fra NILUs egen Oslo-rapport om cruiseskip fra 2015: «Oslo havn står for 9% av de totale NOx utslippene i Oslo by. […] Beregninger av de helsefarlige NO2 utslippene fra Oslo havn [viser] at det er noen utfordringer i Oslo sentrum.» Nettopp. Og i Oslo ligger skipene lenger borte fra bebyggelsen enn de gjør i Stavanger. I Vågen ligger skip helt inntil bygningene, og mange bolighus og bygater ligger høyt oppe, altså nærmere skorsteinene.

Det er mulig at skipene ikke forårsaker helseskadelige utslipp. Men vi må vite, ikke tro. Derfor har vi i KMU forlangt registrering av NOx i Vågen time for time. Målingene vi har fått er ikke brukbare, ifølge miljøavdelingen. Derfor skal de gjøres på nytt. Cruiseskipene i Vågen er slett ikke frikjent. Vi vet ennå ikke om de gjør skade, men vi politikere krever å få det målt.

De målingene denne forskeren viser til, er som å se på månedsstatistikken for nedbør for å bestemme deg for om du bør ta på deg regntøy. Selv om det regner lite i mai i snitt, blir du våt hvis det kommer en heftig byge.

Tegning fra Stavanger Aftenblad

Ansvar, ikke opportunisme

(Sendt inn som leserinnlegg primo september 2019, ikke antatt.)

Det er lett å foreslå dyre tiltak når man er i opposisjon og vet at tiltakene vil bli nedstemt av flertallet. Det er mye tyngre å måtte si nei fordi pengene ikke strekker til for alt man ønsker seg. 

Jeg skulle gjerne stemt ja til allverdens gode tiltak og investeringer. Klart det ville vært flott med gratis skolemat, gratis buss, gratis barnehage og SFO, gratis svømming, gratis hjemmetjenester, gratis alt mulig. Kjempefine ting å ønske seg!

Men så skal pengene skaffes. Stavanger kommune har et budsjett på om lag ti milliarder kroner. Like mye i inntekter som i utgifter. Av dette er knapt en halv milliard brukerbetalinger. Fjernet vi dem, ville vi mangle den halve milliarden, og da går ikke regnestykket opp.

Inntektene til kommunen kommer fra personskatt, firmaskatt, eiendomsskatt, rammetilskudd fra staten, avgifter, egenandeler med mer. Vi er veldig klar over at mange opplever å slite med å betale alt dette, enten det er eiendomsskatt på et hus man møysommelig har pusset opp og investert i, bompenger for å komme seg på jobb, eller formuesskatt for verdier man ikke kan selge. Derfor må pengene brukes forsiktig.

Vi skal betale for bygging og vedlikehold av skoler, sykehjem, barnehager, kirkebygg, kommunale boliger, omsorgsboliger, andre kommunale bygg, veier, sykkelstier, underganger, svømmehaller, fotballbaner og andre idrettsanlegg, og mye mer. Vi skal betale for drift av skoler, sykehjem, barnehager, sosialstønad, hjemmesykepleie og hjemmehjelp, administrasjon, parker, lekeplasser, idrettsanlegg, avlastning, sosialstønad, lag og organisasjoner… listen er utrolig lang. Samfunnet vårt er et fantastisk spleiselag, men alt kan ikke være gratis. Alt må faktisk betales – av noen.

De som har mer, betaler mer. Noen sier at det ikke er stor nok forskjell på hvor mye man betaler. Vel, mange vet ikke at vi gjør mye (!) for å støtte de som har mindre. Tiltakene er målrettet for de det gjelder. Familier med mindre enn 557.333 kroner har rett på lavere pris i barnehagen, for eksempel, og vi har tilsvarende ordninger for SFO. Vi har innført fritidskort for barn, så alle kan delta på aktiviteter. Og mye annet. Vi har også en rekke tiltak for å hjelpe folk ut i jobb så de både kan delta fullt ut i samfunnslivet og får bedre økonomi. Andelen personer som opplever å «ikke få endene til å møtes» er nesten halvert de siste femten årene.

Stavanger Høyre vil også støtte unge mennesker som gjerne vil inn på boligmarkedet, men som mangler den påbudte egenkapitalen, og ikke har foreldre som kan bidra. De skal få låne startpenger med kommunen som garantist.

Det er noen som sier at Høyre vingler. Det er ikke sant. Vi står stødig på ansvarlig budsjettering og en rettferdig fordeling. Derfor prioriterer vi f.eks etter- og videreopplæring over gratis skolemat, så vi får knallgode lærere, og setter tiltakene målrettet inn mot de familiene som trenger ekstra oppbacking.

Stavanger har hatt Høyrestyre i mange år. Alt er ikke perfekt her heller, men vi har veldig lav arbeidsledighet, vi lykkes i satsingen på Smartby og f.eks Nysnø, vi tar miljøansvar, støtter opp om næringslivet, oppretter arbeidsplasser for ungdom fra utsatte grupper, bygger skoler, sykehjem og barnehager, og lytter nøye til innspill fra byens innbyggere. Men vi tøyser ikke med pengene. Stavanger Høyre har lenge vist at vi er et ansvarlig parti.

Stem Stavanger Høyre for miljøet!

Noen ynder å fremstille Stavanger Høyre som et lite miljøvennlig parti. Det er simpelthen ikke sant. Vi jobber effektivt og målrettet for å bedre miljøet og oppnå klimamålene, og er opptatt av å ta de store, mest virkningsfulle tiltakene først. 

Her er litt av det som er oppnådd i Stavanger under blågrønt styre:

• Stavanger ble kåret til Årets Smartby 2019
• Stavanger er årets Elbil-hovedstad 2019
• Stavanger er kåret til den kommunen som er best forberedt mot ekstremvær 2019
• Vi kom på tredjeplass som årets sykkelkommune 2019 (merk at Oslo kom på 14.plass!)
• Vi vedtok høsten 2018 en veldig ambisiøs Klima- og miljøplan 2018-2030, og arbeider nå med å få på plass tiltakene som behøves for å nå målene

Cruiseskip

• Stavanger har initiert et samarbeid med de andre cruiseskip-havnene, og vi er i gang med på å lage fellesplan for å stille krav til rederiene og redusere utslipp
• Vi har innført måling av luftkvaliteten i Vågen for å bedre sentrumsluften
• Vi har besluttet å bygge ny cruiseskip-kai og stille strenge krav til skip som kommer
• Landstrøm-prosjektet sammen med Rosenberg kommer på plass neste år

Sykkel

• Vi bygger statsfinansiert supersykkelvei mellom Stavanger og Sandnes 
• Vi har nå 11 flott tilrettelagte hovedsykkelruter i Stavanger, og fra neste år vil disse være sammenhengende alle steder 
• Vi brøyter og koster sykkelstiene ofte og grundig
• Hele 637 bedrifter har avtale med Hjem Jobb Hjem, som er et lokalt samarbeidsprosjekt i Rogaland

Hav og grøntområder

• Vi bevilger store beløp for å dekke trygt over sjøbunn som ble forurenset før i tiden
• Vi har innført giftfri rottebekjempelse og giftfri ugressbekjempelse i hele byen
• Stavanger har lenge lagt gressplener om til insektsvennlige enger og 'urskog'-områder
• Vi støtter tiltak som nabolags-hager, kolonihager og annet som lar folk dyrke selv
• Kunstgressbaner blir bygget med oppsamlingssystemer så gummigranulatet ikke sprer seg 

Energi og gjenvinning 

• Sammen med nabokommunene har vi bygget et søppelforbrenningsanlegg som produserer fjernvarme, og et søppelsorteringsanlegg som tar ut plasten fra avfallet
• Vi har også bygget to store biogass-anlegg, som produserer biogass av kloakken og matavfallet vårt 
• Vi har innført pant på gamle vedovner, så folk får hjelp til å bytte til nye, rent-brennende ovner

NB: Dette er bare endel tiltak som jeg har ramset opp fra hukommelsen, på bakgrunn av mitt verv i Kommunalstyret for Miljø og Utbygging. Det er mye mer! 

Stavanger Høyre tar reelt miljø- og klimaansvar. 

  

El-sparkesykler i Stavanger

Vi trenger kvikke, lettvinte løsninger for å ta oss omkring i byen. Elektriske sparkesykler kan bli en av disse, men Høyre er opptatt av at det må gjøres på en trygg og ansvarlig måte. 

Andre byer i inn- og utland har hatt mange dårlige erfaringer med el-sparkesykler. Massevis av mennesker er blitt skadet fordi de blir påkjørt av disse stille, raske kjøretøyene, og en hel del av brukerne har også falt av eller veltet. Legevaktene rapporterer om store skadetall. 

Miljøgevinsten ved enkel, elektrisk transport er åpenbar. Men el-sparkesyklene skaper også nye miljøproblemer. Varigheten av syklene er ganske kort slik de brukes i mange byer, ned i etpar måneder før de blir skrotet og nye sparkesykler må produseres. I tillegg havner forbausende mange av syklene i sjø, vann og elver, antakelig fordi det for noen virker som en god ide å kaste dem uti – sånn litt utpå kvelden. 

Derfor tar vi grep i Stavanger. Sist tirsdag vedtok vi i Kommunalstyret for Miljø og Utbygging at ja, vi skal tillate elektriske sparkesykler i byen, men det skal skje under veldig ordnede former. Vi skal ta vare på både sikkerheten og miljøet. 
Noen av kravene vi stiller er:

•      De som skal stille opp el-sparkesykler for utleie skal ha en avtale med kommunen, og de skal følge de kommunale retningslinjene som vi skal vedta på neste møte.
• Syklene må være utstyrt med ‘geofencing’, altså digitale ‘gjerder’ som regulerer bruk og hensetting. Disse ‘gjerdene’ skal gjøre det umulig å kjøre fort i gågatene og på kaiene. Det blir fortsatt mulig å sparke seg fram manuelt, men vi vil ikke ha lydløse sykler i opptil 20 km/t som suser inn bakfra på folk som er på tur på Blå promenade, i gågatenettet eller andre steder hvor mange rusler omkring med barn eller hunder.
• Geofencingen vil også hindre folk i å sette fra seg syklene i et område hvor utleieren ikke kommer seg inn med bil for å rydde. Man betaler for leie av sykkelen til man parkerer den et lovlig sted, så det er usmart å sette den et sted hvor man ikke kan avslutte bruken. Dette vil også hindre at syklene står så nære kaiene og vannene våre at noen kan finne det fristende å slenge dem uti.
• Vi skal invitere inn Kolumbus, Sandnes, Sola og Randaberg for å få på plass felles retningslinjer og gode løsninger på tvers av kommunegrensene.
•  Og ikke minst: De godkjente utleierne skal samarbeide tett med kommunen så vi lærer hva som fungerer og hva som evt ikke gjør det.

Ingen ønsker å være en gledesdreper, aller minst Høyre. Vi er glade for å få nye, innovative transportløsninger på plass. De vedtatte reglene skal ikke gjøre det vanskelig å få glede og nytte av elektriske sparkesykler, de skal tvert imot sørge for at syklene kan brukes trygt og kjekt i hele byen. 
Da er det veldig sørgelig å se at den utleieren som satt på tilhørerbenken under møtet vårt, og som fikk vedtaket lest opp og forklart, etter bare etpar dager setter ut et stort antall ikke-godkjente sparkesykler i Stavanger. Det er respektløst overfor kommunen som skal ha de nye reglene på plass i slutten av september, men aller mest: Det er alvorlig at de utsetter befolkningen for både miljøproblemer og stor risiko. 

Vi skal inngå avtaler med noen utleiefirma, men det må være firma som tar sikkerhet, miljø og trygg bruk på alvor.