Det glitrer i øynene hos kundene i kjøkkenutstyrsbutikken.
Se her! En dings som tar steinen ut av mangoen! Silikonform for å lage blomsterformede speilegg! Må ha det, bare må ha det.
NOT! Please don't!
Min mest irriterende tingest er en nydelig smørform i bjørk.
Du monterer sammen håndskårne sider og tak med noen smekre staver, og fyller ”huset” med et halvkilo myknet smør. Når det er blitt gjennomkaldt, skal du ta av huset og stå igjen med et nydelig, ”utskåret” smørhus. For det første er det en mengde arbeid, det må igangsettes en dag i forveien, og det er veldig vanskelig å få smøret pent ut. Men viktigst: Når har man egentlig bruk for et halvt kilo utskåret smør? Irritasjonen min kommer av at huset er for fint til å kaste, så det står der og minner meg på sin ubrukelighet (og min udugelighet som Perfekt Husmor) til enhver tid.
Likevel er det noe uimotståelig med et kjøkkenredskap som gjør bare én ting. Selv om realiteten er at redskapet nesten aldri vil bli brukt. Den lange fiskegryten, laget for å dampe en hel laks… når brukte du den sist? Tørkestativet til hjemmelaget pasta, den store oste-rive-enheten til mikseren, melkekartongholderen, den halvautomatiske epleskrelleren… og så klager vi over at kjøkkenet er for lite.
Kjøkkenredskaper skal gjøre matlagingen enklere og/eller maten bedre. Det er alt.
Spørsmålet bør være: Hva er det enkleste redskapet jeg kan bruke for å få denne jobben gjort? Og da må regnestykket inkludere tiden det tar å finne igjen redskapen, montere den, demontere, vaske og rydde den vekk igjen. Pluss bruken.
Når det kommer til stykket, er det antakelig enklere å skive bananen med en kniv.