Myter om horekunden og voldtektsmannen

(Stavanger Aftenblad 25.april 2012)

Terje T. Wiersholm gjentar i mandagens avis de populære mytene om horekunder og voldtektsmenn: At disse skal være så ille plaget av sin ”frustrerte mangel på tilfredsstillelse av sin seksualdrift”. Han mener at horehus i organiserte former vil være en løsning. Dette er sludder og vrøvl.

Det er forsket mye på begge tema. La oss ta horekunden først. Vi vet at ”Horekundene utmerker seg med risikoatferd: De debuterer tidligere, har flere sexpartnere og har oftere ubeskyttet sex enn menn flest” (Schei 2010). Da jeg selv bodde i Gamle Stavanger, observerte jeg hver søndag en stim av blanke, nyvaskede familiebiler med barnesete eller bamse-solskjermer i vinduet, som plukket opp prostituerte på kaien. Far drar for å vaske bilen, og kjøper seg sex på turen. ”Menn som kjøper sex er gjerne kjekke, attraktive og pengesterke” (Holien 2011). 

Mange menn oppfatter det å kjøpe sex som spesielt spennende. De liker at de kan kjøpe seg betjening av en kvinne uten at de må være hyggelig med henne eller bli møtt med andre forventninger enn penger. De liker maktfølelsen, at de kan bestemme hvilken kvinne de skal ta og hva hun skal gjøre. I tillegg er nok en del menn for feige til å fortelle kona/samboeren at de ønsker å prøve noe nytt på sexfronten, og kjøper det heller for penger.

Alt dette er stakkarslig, men det betyr ikke at det er synd på mennene. Og det betyr i hvert fall ikke at vi skal tilrettelegge for at de skal få utnytte fattige kvinner ”i ordnede former” på horehus.

Når det gjelder voldtektsmannen, er forskere overalt enige om at voldtekten ikke handler om sex, den handler om vold og makt. Internasjonal forskning har funnet noen fellestrekk ved voldtektsmenn: De ”har ofte et rusproblem, har ofte problemer i arbeidslivet, er ofte aggressive, har ofte risikofaktorer som andre kriminelle, mange har problemer med å forholde seg til fast samliv og faste forhold, og mange har negative holdninger til kvinner (Nøttestad 2009).

Horekunder og voldtektsmenn er selvsagt ikke samme ting. Men begge utøver makt over kvinner i form av seksualisert kontroll over kroppen hennes. Det handler ikke om å ”kjøba kjærlighet” som Wiersholm påstår, det handler om menns makt over kvinner.