Jeg var begeistret for tanken om en kommunalt stimulert mathall i Stavanger. Men så begynte jeg å tenke. Skal kommunen bruke penger – direkte eller indirekte – på et tiltak som vil undergrave dagens næringsdrivende i sentrum?
En mathall er tenkt å inneholde spesialbutikker og spisesteder, som i Stockholm, Oslo eller Lyon, et snev av storbyferie innendørs i Stavanger… what’s not to like? Ganske mye, når det kommer til stykket.
Ikke kommersielt bærekraftig
Det sies at hvis vi bare får samlet 20 spesialbutikker på ett sted, er det nødt til å bli en suksess. Jeg har derimot ikke hørt noen si at de personlig vil stille økonomisk garanti for dette. Oste-Johnsen forsvant fra Stavanger fordi osteutvalget i matbutikkene ble bedre, og fordi husleien ble for høy. Det samme skjedde med Malden, og snart forsvinner også torghandlerne. Kundene handler der hvor vi kan kjøre til døren og gjøre unna alt på ett sted. Vi gidder ikke bære poteter og hodekål i vesken.
Hvor mange vil da kjøre til sentrum på tirsdag for å kjøpe kaffe, en ost og litt grønnsaker, når vi likevel må innom Meny for å handle melk og såpe? En mathall vil være populær lørdag og torsdag, men stille resten av uken.
Vi har snakket om mathall i Stavanger i årevis. Så hvorfor finnes ikke en mathall allerede? Svaret er enkelt: Ingen har funnet en lønnsom løsning. Byens huseiere og eiendomsutviklere er økonomisk rasjonelle. Hvis en mathall hadde fremstått som lønnsom nok, ville den vært bygget. Men et lokale på 4000 m2 i Stavanger sentrum er gull verd, og ingen kan tvinge huseierne til å bruke arealet til ulønnsom virksomhet.
Undergraver de næringsdrivende
Sentrumshalvøya er faktisk bitte liten. Sett passeren i Breigata, og innen 200 meter har du hele sentrum med butikker for bl.a sjokolade, olivenolje, fisk, kaffe og kaker. Legg på femti meter, så kommer du til slakter Idsøe og polet.
 |
| Mørk sirkel har radius 200 meter, lysere sirkel har radius 250 meter |
Hvordan skal det gå med disse butikkene hvis vi lager en mathall sør i sentrum, f.eks i gamle Sparekassen, så annenhver kunde dropper turen inn i bygatene? Enten må de selv åpne avdeling i mathallen, og etter en tid legge ned den gamle butikken. Eller så må de se på at halve omsetningen blir tatt av nye aktører, mens de selv går under. Det samme gjelder spisestedene. Man tjener godt på ølsalg langs kaien, men matservering er ingen lønnsom geskjeft. Ingen har råd til dobbelt husleie og lønn på samme omsetning. Mange sentrumsbedrifter har lav lønnsomhet allerede, og dette kan vippe dem av pinnen.
Mathallen i Oslo er ca 4400 m2 med ca 30 utsalgssteder, hvorav 20 har servering. Men Oslo har 620.000 innbyggere og iflg Tripadvisor 750 spisesteder. Da gjør det ikke så mye om man øker med 20. Men i Stavanger vil en dobling av antallet matutsalg og en økning på 20 spisesteder få alvorlige konsekvenser for begge bransjene. Vi kommer jo ikke til å doble mengden mat vi spiser.
Det kan umulig være kommunens oppgave å bidra til å undergrave eksisterende næringsliv i sentrum, enten bidraget kommer i form av gratis tomt (eller erstatningsareal til huseier som avgir lokaler), subsidiert husleie, oppstartsstøtte, konsulenthjelp eller annet.
Sentrum er en stor åpen hall
Det er lett å peke på fristende lokaler som Sparekassen, Torgterrassen, Romsøegården og Norges bank – for å bruke nostalgiske navn. Kommunen kan godkjenne en omregulering av disse byggene hvis eierne selv ønsker å satse på mathall med butikker og spisesteder, men må ikke jobbe aktivt for noe som vil gi enda færre spesialbutikker i sentrumsgatene.
Sentrumshalvøya er ikke større enn et stort utenlandsk kjøpesenter. Det er ikke langt å gå mellom butikker, bare litt vått og kaldt. Hvis vi vil ta vare på spesialbutikkene i sentrum, endog skaffe flere, er det bedre å bygge glasstak over noen gater og sender minibusser rundt havneringen hvert femte minutt. Flere kunder og større etterspørsel vil øke interessen fra nye matleverandører. Alt dette koster penger. Men det gjør også 4000 kvadratmeter i beste sentrum.
Dersom man skal trekke konklusjoner basert på påstander, kan det være greit at disse påstandene er fakta-baserte. Her kommer en liten rettelse: Oste-Johnsen la ned butikken i Stavanger fordi Mattilsynet stilte urimelige krav til kjølig oppbevaring av osten på dagtid. Dessuten eide de huset selv, og hadde altså ikke for høy husleie, som du påstår.
SvarSlettJeg er enig med deg i at kundene helst handler der det er mest bekvemmelig, men når det gjelder en mathall i sentrum; hvorfor ikke snu litt på flisa og tenke alternativt? Det er godt mulig at en kommunalt sponset mathall ville undergravd husleieprisene i Stavanger sentrum. Men tror du ikke at dette i siste instans kunne ha gjort at huseierne i sentrum hadde blitt tvunget til å sette ned leieprisen til et anstendig nivå i stedet for det astronomiske prisnivået som hersker i dag, og som gjør at flere aktører ikke får butikken til å lønne seg?
Så over til det som blir spekulasjoner: Vil en mathall øke omsetningen i sentrum, eller vil den utkonkurrere allerede eksisterende bedrifter, som du mener? Jeg velger å tro at en mathall full av lokalt produserte, og gjerne økologiske produkter ville trukket flere folk til bykjernen, og dermed gitt også de andre aktørene i sentrum et løft.
Ellers så skjønner jeg for så vidt at du er bekymret for omsetningen i ditt eget etablissement (Renaa) men må en ny mathall ha så mye som 20 nye spisesteder? Jeg synes også det høres ut som litt i overkant for en by på Stavangers størrelse. Hva med å satse på kvalitet, i stedet for kvantitet også på dette feltet?
Konklusjonen blir at jeg gjerne vil se detaljerte planer for en ny mathall før jeg tar en bastant beslutning, men i utgangspunktet synes jeg sannelig at det er en god ide!
Flott med respons, Jeanette!
SvarSlettNoen korte kommentarer:
Oste-Johnsen la ned fordi det ikke lønnet seg. De tok seg ikke råd til Mattilsynets krav om dyr kjøledisk (som alle må ha, hvis de skal selge slike oster, også i en mathall). De slet med høye lønnskostnader til kompetente ansatte (det vil også gjelde i en mathall). Og de hadde for lav omsetning, fordi kundene heller handlet andre steder. Alt dette iflg Johnsen selv.
Når det gjelder husleien, er det meningsløst å si at de ikke hadde for høy husleie fordi de "eide huset selv". Hvis du eier en sentrumseiendom med butikklokaler, må du vurdere hva du ville fått i inntekt hvis du leide den ut, ift hva du tjener hvis du bruker den selv. Johnsen-brødrene kunne altså velge mellom å selge/leie ut huset, eller la være. Pengene de taper hvis de ikke selger/leier ut, er også husleie. Og ettersom leieprisene i Stavanger har steget, er også kosten ved å unnlate å leie ut - blitt høyere. De solgte bygget isteden, og har sikkert investert pengene i noe som var langt mer lønnsomt enn ostebutikken i sentrum.
Jeg er IKKE redd for at en kommunalt sponset mathall vil undergrave husleieprisene i Stavanger. Det har ingenting med saken å gjøre. Poenget er at omsetningen (!) til de eksisterende butikkene vil synke, og da vil de måtte gi opp etterhvert. Andre butikker - stort sett klesbutikker, er jeg redd - vil flytte inn isteden. Til full husleie. Huseierne setter ikke ned prisene så lenge det finnes andre som vil betale mer.
Det er klart at mitt styreverv i Renaa gjør at jeg er mer oppmerksom på forhold som kan påvirke overlevelsesevnen i restaurantbransjen og for andre mataktører. Men jeg er aller mest opptatt av at vi (byen) skal tenke gjennom konsekvensene av det vi tenker å gjøre. Når vi snakker om en mathall, er det i håp om at det skal få FLERE til å gå i sentrumsgatene. Jeg er sikker på at det vil ha motsatt effekt. Og da forsvinner de butikkene vi har i dag.
Og nei, jeg er ikke enig med deg i at flere folk vil trekkes til bykjernen. Kanskje på lørdager, men ikke mandag til fredag. Da er det ikke mange som tutler seg til sentrum for å handle verken ost eller brød.