Provinsielle Stavanger

(Trykket i Stavanger Aftenblad 6.juni 2015)

 

Så er Starbucks endelig åpnet på Tusenårsplassen, slik at cruisepassasjerene kan bli skikkelig imponert. Som en såkalt markedsføringsekspert sa til Aftenbladet i 2013: «Med Starbucks på plass i Stavanger øker selvfølelsen blant mange av innbyggerne. De kan ta med tilreisende venner og vise at Stavanger er en ‘forrektige’ by – helt på høyde med det beste i utlandet.»

Ja, hurra. I fjor var det 21.366 Starbucks-utsalg i verden – nå er det muligens 21.367 og det gjør oss til en skikkelig unik verdensby, eller hva?

Still deg opp nede på torget og drei sakte rundt. Hva ser du? To kebabutsalg, en pizzakjede, en BurgerKing (med 14.372 utsalgssteder i verden), en 7-Eleven (med hele 49.500 butikker, wow, tenk at de valgte lille oss!) og altså et Starbucks kaffeutsalg. Tar turistene bølgen over dette? Tenker de at denne byen må jeg sannelig anbefale til naboen? Det tviler jeg på.

Ta Firenze, en by med ca 330.000 innbyggere og ingen Starbucks. Der nyter folk sin kaffe fra italienske kafeer og barer.  Hvert år kommer likevel nesten to millioner turister til Firenze. Man reiser ikke til utlandet for å gjøre det samme som hjemme.

Mitt ankepunkt er ikke at Starbucks er her i byen, det er meg ganske likegyldig. Det er dette: Hvis det hadde vært noen andre som ville åpne et serveringssted i Torgtrappene, for eksempel en lokal pubeier, en ambisiøs ung person som ville starte Kjells Kaffestue, endog Narvesen med kaffe og pølser – ville det vært like greit? Ville Aftenbladet skrevet begeistret om planene i 23 artikler, derav tre helsider pluss en dobbeltside pluss omtale på forsiden og på lederplass? Jeg tviler på det. Ville de fått lov til å endre bankfasaden og reguleringen for å etablere seg der? Jeg tviler sterkt på det også. Her har Stavanger gjort knefall for en internasjonal kjede fordi vi er så pinlig provinsielle at interessen Starbucks har for pengene våre oppleves som et kompliment.

Zara, Starbucks, McDonalds, BurgerKing… disse kjedene gjør oss ikke til en verdensby, de tryller oss ikke interessante eller attraktive. Tvert imot! Store internasjonale kjeder fører bare til at Stavanger blir stadig likere alle andre byer, bare i litt mindre skala. Med stadig færre spesielle lokale butikker og spisesteder. Hva er da poenget med å komme hit? Turistene kan like gjerne besøke en forstad til London. Og ikke bare det: Vi selv mister også noe av gleden ved å reise til utlandet og besøke de kjedene vi har sett på fjernsyn og film. Det er ikke like gøy å besøke et utsalgssted man har hjemme.

PS: Hvorfor har jeg ikke ropt opp om dette tidligere? Fordi jeg har interesser i restaurant­bransjen i Stavanger og dermed anser meg som inhabil. Men som innbygger må jeg kunne sukke høyt nå som åpningen er unnagjort både i trappa og i avisen. Jeg ønsker inderlig at byen for fremtiden kan utvikle selvtillit nok til å eksistere i kraft av seg selv, og til å heie fram de lokale næringsdrivende som skaper ekte og unike tilbud i byen.