Åpent brev til Ottar

(Etter at jeg skrev om dette ut på Facebook, ble det - med min tillatelse - publisert av Stavanger Aftenblad 19.februar.)

Som ihuga feminist, Ottar-medlem lenger enn jeg kan huske, 8.mars-demonstrant i over 30 år - og høyrepolitiker! - skriver jeg dette åpne brevet til Ottar. Fordi jeg mener at konsensus ikke er et mål i seg selv. Utvikling skjer bare hvis man er åpen for endring, og da må man lytte til hverandre.

 

Først tre merknader i avvæpningens navn:

a) Dette er første gang jeg noensinne går skriftlig ut mot Ottar. Jeg har støttet Ottar i tykt og tynt fra jeg stod i horekundedemonstrasjoner på kaia på åttitallet, og gjennom utallige samtaler med folk - fra alle partier - som har kritisert Ottar. b) Jeg har stor respekt for det store arbeidet som nedlegges av 8.mars-komiteen, honnør til dere for det. c) Dessuten sympatiserer jeg så absolutt med Jaquesson og hennes ektefølte utbrudd. Ålreit, da er det sagt, og jeg kan komme til saken.

 

Om parolemøtene

I deres åpne brev til Rød Ungdom kritiserer dere dem for en rekke forhold. Men Rød Ungdom har flere veldig gode poeng som dere (styret) nok heller burde diskutert i lys av deres (vårt) uttalte ønske: At det kommer flere, ikke færre i toget 8.mars.

 

Som dere siterer, sier RU at "Disse møtene er omtrent like kjipe hver gang. Det er et stort feministisk problem at deler av kvinnebevegelsen, særlig eldre aktive feminister, oppfører seg kjipt mot yngre feminister. Jeg har også opplevd det flere ganger. Men det er særlig de fra sentrum og høyresiden som blir aller dårligst behandlet".
Ja. Det er lenge siden jeg sluttet å gå på parolemøter. De var ikke til å holde ut. Jeg gikk i toget hvert år og jeg beholdt trua, min feministiske overbevisning, men jeg orket ikke stemningen, kommentarene eller den nedlatende holdningen jeg opplevde på møtene. For all del: Det har jeg sagt før, og ingen har kritisert meg for å påpeke min opplevelse. Men den samme ytringsfriheten må gjelde for RU, også.

 

Om formålet

I brevet deres stiller dere RU noen spørsmål: "Vi ønsker oss konkrete svar på noen spørsmål: Hvorfor synes RU det er en god idé å framstille 8.marskomiteen på denne måten? Hvordan tror dere at flere kvinner skal ønske å delta på møter som dere framstiller som så forferdelige? Hvordan tenker dere at disse utspillene skal bidra til en styrking av feminismen? Er det viktigere for RU å støtte sine venner i ungdomspartiene på høyresida enn å bidra til oppslutning om 8.marsbevegelsen?"

Så fra meg, og ja, dette er helt på alvor,  faktisk verken syrlig eller frekt ment. Jeg ønsker meg konkrete svar på noen spørsmål:

• Hvorfor synes Ottarstyret det er en god idé å framstille meningsmotstandere på denne måten? (ref deres omtale av Venstres motivasjon, at "Unge Venstre kommer ofte på parolemøter for å bli nedstemt og klage i media på dårlig behandling")
• Hvordan tror dere at flere kvinner skal ønske å delta på møter som vi opplever som så forferdelige?
• Hvordan tenker dere at disse utspillene fra dere skal bidra til en styrking av feminismen?
• Er det viktigere for Ottar å støtte sine venner i partiene på venstresida enn å bidra til oppslutning om 8.marsbevegelsen?

 

Om konflikt og utvikling

Dere skriver at "(m)ye står på spill, men likevel er feminismen det eneste politiske feltet der det blir avkrevd at det ikke skal være konflikter. Vi mistenker at dette skyldes en manglende tro på at jenter og kvinner kan og vil argumentere politisk og direkte for sitt syn."
Jeg er helt enig. Men det er jo dere, ikke vi annerledestenkende, som går i skyttergravene når alternative stemmer og synspunkt prøver å komme frem. Vi er ikke redde for meningsmotstand eller politisk argumentasjon. Tvert imot: Utvikling skjer bare når ulike resonnement og virkelighetsforståelser møtes.  

 

Vi annerledestenkende ønsker ikke "en upolitisk kvinnedag". Vi ønsker en multipolitisk kvinnedag, som bidrar til at kvinnesak og likestilling blir løftet opp og frem i alle partier, hvor parolevalget kan anspore til en årlig debatt om hvilke saker som best fremmer likestillingen også i Høyre, Venstre, AP og FrP - såvel som i de rødere partiene.
Jeg kan ikke forstå hvorfor dette skal være så farlig.