En rose, med et annet navn...

Om ekteskap, barnefødsler, løfter - og navn.

Morfar var prest og en belest og kunnskapsrik mann. Han møtte sin hustru Ingebjørg og de fikk hurtig barn, en nydelig datter som ble døpt Ingrid Johanne. Ingrid betyr vakker, Johanne betyr Gud er nådig, så det var et rørende navnevalg. Men morfar ville gjerne ha en sønn, så halvannet år senere fikk de et nytt barn: Kari Frøydis, to navn som betyr ren og gudinne. Det må ha vært fine tider i familien.



Marit Jorun - aka Perler før Svin

Men fortsatt manglet sønnen. Så mormor ble gravid igjen, og de fikk et nytt lite barn - min mor. Morfar stod for navnevalget og døpte henne Marit Jorun, to navn som ikke fantes i familietreet. Fine, tradisjonelle navn, men opprinnelsen er ikke uten betydning. Marit betyr perle, Jorun betyr villsvinelsker - Jor betyr villsvin, og Unn betyr elske. Så mors navn er perle før svin, eller perler for svin... se Matteus 7,6. Tredje datter på rad.

Akkja. Jeg antar det var vanskelig å finne et navn som mer presist beskrev det å spille sin sæd på steingrunn (Lukas 8,6)...

Født med sølvskje

Ingrid, Hjalmar, Marit, Ingebjørg, Kari og Olav (Bjarte)

Mormor var også en kunnskapsrik kvinne og visste hva navn betød. Hun var slett ikke glad for morfars navnevalg på lille Marit Jorun, så stemningen i familen ble noe anstrengt. Hun holdt tilbake. Det tok over tre år før hun igjen ble gravid, og da hadde morfar på forhånd måttet love mormor at hun skulle få bestemme spebarnets navn helt og holdent. Det ble en gutt: fem kilo, rund og blond og blank og nydelig. Fødselen må ha vært krevende, det var det største spebarnet jordmoren noensinne hadde tatt imot; hun ga gutten en sølvskje i premie.

Hendig grensebevis for en aktiv motstandsmann

Mormor besluttet at guttebarnet skulle hete Bjarte, som betyr lys og skinnende. Dette var i 1941, Norge var i krig, og morfar ba pent om at gutten heller kunne hete Olav etter kronprinsen. Morfar var motstandsmann og ville gjerne demonstrere sin troskap til konge og fedreland. Men mormor holdt på sitt, hun hadde fått all myndighet til å velge navnet. Morfar ga seg, et løfte var et løfte.

 

Definisjonsmakt

Dåpen ble dramatisk. Morfar prest stod selvsagt for seremonien. Gudmor bar barnet frem til døpefonten, luen ble fjernet, og presten spurte høytidelig over sin første sønn 'Hva skal barnet hete?' Bjarte, svarte gudmor med høy og klar røst. Det var stille i kirken et øyeblikk. 'Så døper jeg deg Olav, i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn', forkynte morfar prest. Og Olav står i kirkeboken.

Det tok fem år før de fikk det neste barnet. Det var nok gode grunner til det.
. . .