"Juridisk abort" - noen (betimelige) spørsmål til FrP

Javel. Det er altså både urettferdig og dårlig likestilling at kvinner kan velge å ta abort, mens mannen er nødt til å ta ansvar for barna han unnfanger. Ifølge Stavanger FrP.
Jeg skal ikke si hva jeg mener (vi har dessverre ingen velsmakende såpe jeg kan bruke etterpå, bare kjipe såpesmakende såper, så derfor). Men jeg har noen spørsmål til FrP. De viktigste står lenger nede, eller mer presist under hovedpunkt Barnet (uffda):

Likestilling

Dette er selvsagt det minst viktige punktet. Bevaremegvel. Men alligavel:

• "Menn utsetter kvinner for et utilbørlig press om å utføre abort, og dette skal være en motvekt til presset"`? Menn, det finnes en enklere løsning: Ta ansvar, og slutt å presse kvinnen. Og/eller bruk kondom. Det er faktisk deres oppgave.
• (Tips: Enhver mann som ikke ønsker ansvar for evt barn, får beskytte seg på forhånd. Det er derfor det heter «prevensjon» (forhindring, forebygging, hvis man ikke er kjent med konseptet...). Bruk kondom.)
• Er det bare mannens ansvar å forhindre graviditet? Nei selvsagt ikke. Men det er hans mulighet. Ja, det kan tenkes at en kvinne kan lyve om prevensjon. Desto større grunn for mannen til å bruke kondom. Hva er problemet?
• Menns ulyst mot å ta dette ansvaret - å «spise karamell med papiret på» (forøvrig den mest idiotiske sammenligningen som finnes, det er dere som teknisk sett er karamellen, og vi gir blaffen i om det er litt latex rundt) legger altfor mye press på kvinner til å bruke prevensjon, dvs forstyrre den naturlige hormonbalansen eller putte metall/plast inn i følsomme organer, med alle de tildels store bivirkningene det kan ha. Hva er galt med kondom hvis du ikke vil befrukte en kvinne? Prisen??? Billigere enn å skjenke henne et glass vin.
• Hvis en mann er i et parforhold og vet han ikke vil ha barn, må han faktisk tørre å si til dama at han foretrekker kondom. Eller avstå. Forøvrig kan han jo også følge med på syklusen hennes, kvinner er bare fruktbare ca en fjerdedel av måneden.  Ellers er det som å sitte på med noen man tror har drukket fordi det blir pinlig å si at man ikke stoler på vedkommendes påstand om at han/hun er edru... klarer dere det?
• Er de ikke i et parforhold, skulle kondom være en selvfølge. Nei? Begrunn.

Skal kvinner også kunne kreve "Juridisk abort"?

• Hva hvis kvinnen ikke vil ta abort, men heller ikke vil ha barnet, i hvert fall ikke økonomisk - evt heller ikke praktisk eller juridisk? Skal hun kunne fullføre svangerskapt, signere på at hun frasier seg alle krav og rettigheter, og få barnet levert til barnefaren? Er det like greit?
• Ja, det kan tenkes at en kvinne forleder en mann til å tro at hun bruker prevensjon. At hun blir gravid med vilje. Det er overhodet ikke ok. Men de aller fleste ikke-planlagte svangerskap skjer fordi magesyke gjorde at P-pillen ikke virket, eller fordi spiralen ikke hjalp, eller kondomet sprakk. Og det finnes menn som gjør kvinner gravide med vilje, eller sier de er sterile, fusker med kondomet, unnlater å hoppe av, etc. Skal hun da bare "fikse en abort" og så er den saken ute av verden? (PS Mange kvinner synes faktisk ikke det er bare-bare å gjennomføre en abort. PS2 Les siste setning om igjen.)
• Så skal disse kunne overlevere barnet til barnefaren og fraskrive seg alle plikter slik dere foreslårs at menn skal kunne gjøre?

(kremt) Barnet

• Skal denne rettigheten gjelde menn i alle slags forhold? Hva hvis han er gift med eller samboer med barnemoren? Skal barnet vokse opp som et "Uekte Barn" innenfor et ekteskap, evt innen samboerskap eller kjæresteskap - uten juridisk far - med en pappa som er fysisk til stede, men skriftlig og juridisk har fraskrevet seg det hele? Dvs hvor - hvis noe sted - trekker dere grensen for når en "juridisk abort" kan gjennomføres?
• Skal dere pålegge barnemoren taushetsplikt? Altså: Hvis pappa utfører juridisk abort og barnemoren vet utmerket godt hvem som er pappa'n. Skal hun ikke fortelle barnet at "det er X.Y (samboeren, naboen, kameraten, sjefen, herr Olsen) som er pappa'n din, men han ville ikke ha deg, vennen, så han sa at han ikke ikke ville ha noe med deg å gjøre, jeg er lei for det pusungen min men sånn er pappa'n din dessverre)? Skal barnet måtte leve med det?
• Ref forrige punkt: Har FrP muligens glemt barnet, sånn i farten?
• Sånn i farten del II (tenk gjerne på engelsk re formuleringen 'farten'): Hva hvis barnemor og barnefar bestemmer seg for å bli mamma-og-pappa-på-ordentlig, og leve sammen med barn og greier, skal pappa da på et eller annet tidspunkt gjenopprette farskapet? Vil det ha tilbakevirkende kraft?
• Og arv og sånt. Men det har dere sikkert tenkt på. Ja, det var ment som et spørsmål.

Samfunnet og penger og denslags kjipe detaljer

• Skal samfunnet (les: NAV, trygden, skattepengene, i.e du og jeg) sørge for bidrag eller andre penger til livsopphold for barn som har en bio-pappa som har utført "juridisk abort"? I så fall ser jeg for meg at mange vil se Mulighetenes Marked her. Hva er problemet med å frasi seg farskapet, deretter leve med eller være kjærest med barnemoren - eller på andre måter være tilstede i barnets liv - mens Samfunnet-og-de (aka oss andre) tar regningen? Ok, la meg være brutalt ærlig her: Jeg ser ingen grunn til å forsørge andres unger. Men alligavel: Er dette hva dere håper på?
• I så fall: Hva hvis alle barnefedre innser at dette er en genial løsning for å få staten (dvs skattebetalerne, dvs du og jeg) til å betale for barnas oppvekst? Hva sier Siv Jensen mfl om fremtidige budsjett hvis staten (vi) skal overta alle bidrag, evt både innenfor og utenfor 'faste' forhold?

Dere må gjerne anse dette som den utredningen dere spør om.