Matsvinn og butikkenes ansvar

(Trykket i Stavanger Aftenblad 23.mai 2019)

Dagligvarekjedene må tilby mindre pakninger for å redusere matsvinnet. Det er flott at flere nå reduserer prisen på mat som er i ferd med å gå ut på dato, men det er ikke tilstrekkelig. 

Omlag 40 % av norske husholdninger består av kun én person. En standardpakke kjøttdeig veier 400 gram, som er for mye selv til to personer, men for lite til en større familie som dermed må kjøpe en mye større porsjon. Så havner resten kanskje i fryseren, hvor den lille klumpen ligger til den havner i søppelet under neste ryddeaksjon tre år senere.

Det samme gjelder ferdigpakket fisk og allverdens varer fra lomper til pølsepakker; også druer, gulrøtter og annet grønt kommer i ferdige, store pakninger, og det er sjelden mulig å få kjøpt et halvt brød. Dermed ender mye uspist mat i søppelet. Ifølge Matsvinn stammer over 60 % av matsvinnet fra privathusholdninger, og det er anslått at hver av oss kaster over 42 kilo mat i året – noe som tilsvarer hver åttende handlepose.  

Bransjeavtalen

Matvarebransjen signerte i 2017 en bransjeavtale med myndighetene om å redusere matsvinnet. Det gjøres en god innsats i mange restauranter, kantiner, sentralkjøkken, sykehjem, skoler og barnehager, men bransjeavtalen er foreløpig lite merkbar i butikkene. Ja, det finnes noen små brød og ferdigmiddager for én person, og det er bra. Men pakningsstørrelsene generelt er altfor lite tilpasset.

Man kan selvsagt forstå butikkjedene. Det lønner seg å selge større pakker, ikke minst fordi så mye mat dermed blir kastet hjemme – husk, hver åttende pose – og vi kjøper noe nytt isteden. Dagligvarekjedene kan argumentere med at de har forsøkt mindre pakker uten suksess, men der er prisforskjellen vesentlig. Det oppleves ubekvemt for oss forbrukere å kjøpe ett stykke av noe for 30 kroner hvis vi får to stykker for 50 kroner. Dagligvarekjedene står fritt til å redusere prisforskjellene mellom pakninger. Hvis de mener alvor med å redusere matsvinnet, må de prise slik at varene koster om lag det samme per stykk eller kilo uavhengig av pakningsstørrelsen. 

Emballasje

Mindre pakninger kan bety mer emballasje, som ikke er særlig miljøvennlig. Men det første vi bør gjøre på det området er å redusere antall lag innpakning. Det er nesten aldri nødvendig å emballere en vare i flere lag plast og kartong. Det brukes også unødig store halvtomme inn

pakninger på mange varer, hvilket betyr mer materiale, færre enheter i lasten og dermed flere trailere på veiene.

Vi har i realiteten bare tre store dagligvarekonsern i Norge. Hvis disse tilbyr varierte pakningsstørrelser av langt flere produkter, hvor varene har om lag samme kilopris som for større pakninger, vil matsvinnet kunne bli kraftig redusert nesten av seg selv.

   .