Ingebjørg S. Folgerø og Frank-Arild Normanseth, begge kommunestyremedlemmer for Høyre i Stavanger. Trykket i Stavanger Aftenblad 5.februar 2020.
Flertallet (Rødt, AP, FNB og SV) i Stavanger vedtok forrige uke nye og betydelig strengere regler for leverandører til Stavanger kommune. Blant annet blir det heretter krav om dobbelt så mange lærlinger i byggfagene.
Høyre stemte mot dette av én eneste grunn: Konsekvensene av vedtaket er ikke utredet, og byggebransjen har ikke fått uttale seg. Saken burde vært utsatt så man kunne gjort et kvalifisert vedtak. Her er noen spørsmål vi gjerne skulle hatt besvart først:
Mangel på lærlinger?
Iht vedtaket skal heretter minst 15 prosent av de arbeidede timene innenfor elektro, bygg og anleggsfag utføres av lærlinger, mot 7 prosent før – og 10% i fylkeskommunen.
- Hva hvis det ikke finnes tilstrekkelig mange lærlinger innen et eller flere fag? Altså hvis noen bedrifter simpelthen ikke kan stille mange nok lærlinger fordi ungdommenes faginteresse – eller skolenes kapasitet – ikke er høy nok? Leverandørene må da kunne dokumentere at de har forsøkt å skaffe lærlinger.
- Hver syvende arbeidstaker skal altså være lærling. Hva med kvaliteten på arbeidet som utføres? Vi snakker om bygningsteknisk kritisk viktige fag her.
- Hva med de små lokale leverandørene, som kanskje har bare to-tre ansatte fagfolk og ikke kapasitet til å ta inn lærlinger? Er de automatisk diskvalifisert?
Favorisering av utenlandske firma?
Utenlandske selskap kan benytte lærlinger fra via lærlingordninger i hjemlandet. Hvis landet ikke har lærlingeordning, kan de i stedet bruke praksiselever fra en opplæringsordning i hjemlandet.
- Hvordan er lærlingeordningene i andre relevante land? Hva lønnes lærlinger der, for eksempel? Hva er en «praksisordning»? Risikerer vi storstilt sosial dumping av ungdommer i andre land? Har kommunen kontrollordninger?
- Og hva med de lokale bedriftenes konkurransesituasjon hvis de blir nødt til å stille med mange relativt lite produktive lærlinger på selve byggeplassen, mens utenlandske firma kan stille med hurtigarbeidende fagfolk i samme anbud og praksiselever som i realiteten kanskje ikke følges opp på arbeidsplassen?
Mangel på fagarbeidere?
Ifølge vedtaket skal kravet om 50 prosent andel fagarbeidere skjerpes til også å gjelde elektrofag.
- Risikerer dermed lokale entreprenører å miste anbud hvis det er mangel på fagarbeidere i regionen? Mens utenlandske firma kanskje kan stille med flere utenlandske fagfolk, og dermed har større sjanse til å vinne anbudene?
Fremtidig arbeidsledighet?
Dersom alle skal stille med 15% arbeidende lærlinger vil det måtte øke antall faglærte arbeidere tilsvarende. Det er i utgangspunktet veldig bra, men det sier seg selv at ikke alle disse kan få jobb i firmaet hvor de har gått i lære.
- Hva blir konsekvensen i arbeidsmarkedet etter noen få år? Vil f.eks dyktige, eldre arbeidstakere uten fagutdanning miste jobben til fordel for nye faglærte?
Økt byggekost for kommunen?
Videre innføres et krav om at alt arbeid på kommunale prosjekter skal utføres av fast ansatte i minst 80 prosent stilling, uavhengig av om de er ansatt hos hovedentreprenør eller underleverandør. Det betyr også at prosjektstillinger ikke aksepteres.
- Avisen skriver at direktøren skal i gang med å regne på kostnadene ved å utvide innkjøpsavdelingen. Men hva med de faktiske byggekostnadene når man heretter stiller så mye strengere krav til leverandørene, regner han på det også?
- Hva vil det koste kommunen å bygge skoler, barnehager, sykehjem og administrasjonsbygg heretter, når alle ansatte i byggefirmaene må være fast ansatt, antallet lærlinger skal dobles, og byggefirmaene kanskje må øke lønningene drastisk for å tiltrekke seg ansatte med fagbrev fra andre landsdeler?
- Og hva med kommunens egne prosjektstillinger? Det er ikke rimelig å stille krav til leverandører som man ikke stiller til seg selv. Skal kommunen selv heretter kun ha fast ansatte i alle stillinger? Tilsvarende stilles det her krav til at alle ansatte hos entreprenørene skal ha minst 80% stilling, et mål som kommunen selv ikke er i nærheten av å oppnå.
Idealisme uten konsekvensvurdering
Vi er sterke tilhengere av yrkesutdanning og i særdeleshet opptatt av lærlinger, og vi er selvsagt motstander av sosial dumping. Og selvsagt er det viktig at kommunen bruker innkjøpsmakten sin til å sikre gode arbeidsforhold.
Det som derimot ikke er greit, er å fatte idealistiske vedtak uten å ha gjennomført en grundig utredning av konsekvensene først. Det kunne vært gjort i samråd med Entreprenørforeningen, ref møtet "Byggebørsen 2020: Dette er prosjektene som kommer" som ble gjennomført av Næringsforeningen torsdag 30.01.20. Dette viser en bransje som allerede har klare utfordringer, og hvor bl.a BDO presenterte en bransjerapport som riktignok viser vekst, men samtidig lavere marginer og økt usikkerhet. En del av dette bildet, særlig for vår region, viser en anleggsbransje som har forberedt seg på høy aktivitet innenfor bl.a samferdselssektoren, men som nå opplever at prosjekt etter prosjekt er utsatt. Skal vi stille høyere krav til disse må vi i hvert fall forstå konsekvensene.
