Hva med byggebransjen?

Ingebjørg S. Folgerø og Frank-Arild Normanseth, begge kommunestyremedlemmer for Høyre i Stavanger. Trykket i Stavanger Aftenblad 5.februar 2020.

Flertallet (Rødt, AP, FNB og SV) i Stavanger vedtok forrige uke nye og betydelig strengere regler for leverandører til Stavanger kommune. Blant annet blir det heretter krav om dobbelt så mange lærlinger i byggfagene.

Høyre stemte mot dette av én eneste grunn: Konsekvensene av vedtaket er ikke utredet, og byggebransjen har ikke fått uttale seg. Saken burde vært utsatt så man kunne gjort et kvalifisert vedtak. Her er noen spørsmål vi gjerne skulle hatt besvart først:

Mangel på lærlinger?

Iht vedtaket skal heretter minst 15 prosent av de arbeidede timene innenfor elektro, bygg og anleggsfag utføres av lærlinger, mot 7 prosent før – og 10% i fylkeskommunen.

-          Hva hvis det ikke finnes tilstrekkelig mange lærlinger innen et eller flere fag? Altså hvis noen bedrifter simpelthen ikke kan stille mange nok lærlinger fordi ungdommenes faginteresse – eller skolenes kapasitet – ikke er høy nok? Leverandørene må da kunne dokumentere at de har forsøkt å skaffe lærlinger.

-          Hver syvende arbeidstaker skal altså være lærling. Hva med kvaliteten på arbeidet som utføres? Vi snakker om bygningsteknisk kritisk viktige fag her.

-          Hva med de små lokale leverandørene, som kanskje har bare to-tre ansatte fagfolk og ikke kapasitet til å ta inn lærlinger? Er de automatisk diskvalifisert?

Favorisering av utenlandske firma?

Utenlandske selskap kan benytte lærlinger fra via lærlingordninger i hjemlandet. Hvis landet ikke har lærlingeordning, kan de i stedet bruke praksiselever fra en opplæringsordning i hjemlandet.

-          Hvordan er lærlingeordningene i andre relevante land? Hva lønnes lærlinger der, for eksempel? Hva er en «praksisordning»? Risikerer vi storstilt sosial dumping av ungdommer i andre land? Har kommunen kontrollordninger?

-          Og hva med de lokale bedriftenes konkurransesituasjon hvis de blir nødt til å stille med mange relativt lite produktive lærlinger på selve byggeplassen, mens utenlandske firma kan stille med hurtigarbeidende fagfolk i samme anbud og praksiselever som i realiteten kanskje ikke følges opp på arbeidsplassen?

Mangel på fagarbeidere?

Ifølge vedtaket skal kravet om 50 prosent andel fagarbeidere skjerpes til også å gjelde elektrofag.

-       Risikerer dermed lokale entreprenører å miste anbud hvis det er mangel på fagarbeidere i regionen? Mens utenlandske firma kanskje kan stille med flere utenlandske fagfolk, og dermed har større sjanse til å vinne anbudene?

Fremtidig arbeidsledighet?

Dersom alle skal stille med 15% arbeidende lærlinger vil det måtte øke antall faglærte arbeidere tilsvarende. Det er i utgangspunktet veldig bra, men det sier seg selv at ikke alle disse kan få jobb i firmaet hvor de har gått i lære.

-       Hva blir konsekvensen i arbeidsmarkedet etter noen få år? Vil f.eks dyktige, eldre arbeidstakere uten fagutdanning miste jobben til fordel for nye faglærte?

Økt byggekost for kommunen?

Videre innføres et krav om at alt arbeid på kommunale prosjekter skal utføres av fast ansatte i minst 80 prosent stilling, uavhengig av om de er ansatt hos hovedentreprenør eller underleverandør. Det betyr også at prosjektstillinger ikke aksepteres.

-       Avisen skriver at direktøren skal i gang med å regne på kostnadene ved å utvide innkjøps­avdelingen. Men hva med de faktiske byggekostnadene når man heretter stiller så mye strengere krav til leverandørene, regner han på det også?

-       Hva vil det koste kommunen å bygge skoler, barnehager, sykehjem og administrasjonsbygg heretter, når alle ansatte i byggefirmaene må være fast ansatt, antallet lærlinger skal dobles, og byggefirmaene kanskje må øke lønningene drastisk for å tiltrekke seg ansatte med fagbrev fra andre landsdeler?

-       Og hva med kommunens egne prosjektstillinger? Det er ikke rimelig å stille krav til leverandører som man ikke stiller til seg selv. Skal kommunen selv heretter kun ha fast ansatte i alle stillinger? Tilsvarende stilles det her krav til at alle ansatte hos entreprenørene skal ha minst 80% stilling, et mål som kommunen selv ikke er i nærheten av å oppnå.

Idealisme uten konsekvensvurdering

Vi er sterke tilhengere av yrkesutdanning og i særdeleshet opptatt av lærlinger, og vi er selvsagt motstander av sosial dumping. Og selvsagt er det viktig at kommunen bruker innkjøpsmakten sin til å sikre gode arbeidsforhold.

Det som derimot ikke er greit, er å fatte idealistiske vedtak uten å ha gjennomført en grundig utredning av konsekvensene først. Det kunne vært gjort i samråd med Entreprenørforeningen, ref møtet "Byggebørsen 2020: Dette er prosjektene som kommer" som ble gjennomført av Næringsforeningen torsdag 30.01.20. Dette viser en bransje som allerede har klare utfordringer, og hvor bl.a BDO presenterte en bransjerapport som riktignok viser vekst, men samtidig lavere marginer og økt usikkerhet. En del av dette bildet, særlig for vår region, viser en anleggsbransje som har forberedt seg på høy aktivitet innenfor bl.a samferdselssektoren, men som nå opplever at prosjekt etter prosjekt er utsatt. Skal vi stille høyere krav til disse må vi i hvert fall forstå konsekvensene.

Cruiseskipene er ikke frikjent!

(Publisert i Stavanger Aftenblad 9.september 2019.)

Aftenbladet hadde en storstilt artikkel hvor en forsker fra NILU (stiftelsen Norsk institutt for luftforskning) hevder at cruiseskipene ikke sprer NOx til skade for innbyggerne. Sludder og vås: Det vet han ingenting om.

Det er en meget underlig sak. Allerede i 2016 stilte vi et klart krav i KMU (Kommunalstyret for miljø og utbygging): NOx-utslippene fra cruiseskip skulle måles for å finne ut om det er nødvendig å flytte skipene av hensyn til folkehelsen.

Administrasjonen frarådde slike målinger. NILU frarådde slike målinger. Vi vedtok det likevel, men intet skjedde. Så i april 2017 gjorde vi et nytt vedtak om å måle utslippene i Vågen, selv om både administrasjonen og NILU igjen frarådde timesbaserte målinger. Vi ville vite om cruiseskipene forurenser så mye at vi blir nødt til å ta grep.

I fjor bevilget vi ekstra penger for å få timesmålinger på plass, og de ble endelig satt opp. Forrige uke fikk vi en rapport som viser at gjennomsnittsmålingene er akseptable, mens timesmålingene har «åpenbare feil og ustabilitet i måleperioden» og derfor ikke kan brukes.

Gjennomsnitt versus timesmålinger

Avisartikkelen var basert på gjennomsnittsmålingene. Hva er i veien med dem? Det er enkelt: Skipene i Vågen kommer og går. Det meste av måneden er det ingen skorsteiner som blåser ut NOx i sentrum, så en gjennomsnittsmåling vil selvsagt være lav.

Jevn påvirkning av NOx er skadelig, derfor er det satt nasjonale grenseverdier for dette. Vågen-målingene er innafor grenseverdiene. Det er Kannik luftkvalitetstasjon også, for å nevne det, selv om Kannik er byens mest trafikkutsatte punkt. Alt er fint i snitt. Men NOx er ikke bare farlig i lengden.

Folkehelseinstituttet påpeker at høye NOx-verdier i bare en time kan gi svekket lungefunksjon for mennesker med lungeproblemer. Kortvarig eksponering for NO2 kan gi økt forekomst av dødsfall og sykelighet forbundet med lufteveis-, hjerte- og karsykdommer. Barn tåler mindre enn voksne, og astmatikere, allergikere og kols-pasienter er særlig utsatt.

Så selvsagt (!) skal vi måle timesverdiene for NOx i Vågen. Like selvsagt er det at hvis det viser seg at skipene skaper problemer, må vi gjøre noe med det. Og omvendt: Hvis skipene er uskyldige, er det også viktig å vite.

Måling, ikke gjetning

NILU-forskeren ser på gjennomsnittsmålinger og modeller som sier at skipene slipper ut NOx så høyt over bakken at det ikke er et problem der folk bor og jobber. Vel - la meg sitere fra NILUs egen Oslo-rapport om cruiseskip fra 2015: «Oslo havn står for 9% av de totale NOx utslippene i Oslo by. […] Beregninger av de helsefarlige NO2 utslippene fra Oslo havn [viser] at det er noen utfordringer i Oslo sentrum.» Nettopp. Og i Oslo ligger skipene lenger borte fra bebyggelsen enn de gjør i Stavanger. I Vågen ligger skip helt inntil bygningene, og mange bolighus og bygater ligger høyt oppe, altså nærmere skorsteinene.

Det er mulig at skipene ikke forårsaker helseskadelige utslipp. Men vi må vite, ikke tro. Derfor har vi i KMU forlangt registrering av NOx i Vågen time for time. Målingene vi har fått er ikke brukbare, ifølge miljøavdelingen. Derfor skal de gjøres på nytt. Cruiseskipene i Vågen er slett ikke frikjent. Vi vet ennå ikke om de gjør skade, men vi politikere krever å få det målt.

De målingene denne forskeren viser til, er som å se på månedsstatistikken for nedbør for å bestemme deg for om du bør ta på deg regntøy. Selv om det regner lite i mai i snitt, blir du våt hvis det kommer en heftig byge.

Tegning fra Stavanger Aftenblad