Hvor ble det av Forus-visjonen?

(Trykket i Stavanger Aftenblad 18.september 2015)

Det skal lages ny felles plan for Forus fra Gandsfjorden til Sola sentrum. Høringsfristen er ute, og behandlingen begynner. To ting er viktige: Hva vil vi, og hvordan kommer vi dit? Planutkastet svarer dessverre ikke på dette.  

«Sånn skal det bli på Forus» er overskriften på utkastet. Litt senere står det at «langsiktig mål for Forus er ikke avklart. Det videre arbeidet med planprogrammet fram til fastsettelse vil avklare overordnet visjon og form og innhold i delmålene». Snodig! Utgangspunktet for planprogrammet er jo at «kommunene har en felles ambisjon om å videreutvikle Forus som et næringsområde av nasjonal og regional betydning». Målet er satt. Og ikke nok med det: Vi har også en fiks ferdig Forusvisjon, utviklet og betalt av de tre eierkommunene de siste tre årene gjennom Forus Næringspark. Den visjonen er visst helt uteglemt.

Det er ikke nødvendig å begynne forfra på hele jobben. Klikker du deg inn på f.eks http://forusvisjonen.no/omrader vil du finne et helt julebord av ferdig utredet materie. Der beskrives mulighetene for det gode bylivet, det grønne og blå Forus, næringsutvikling, transport, handel og boliger. Med Forusvisjonens egne ord: «Forusvisjonen er en grundig kartlegging og analyse av Forus som begynte høsten 2012. Vi har kartlagt delområder, helhetsplaner, har tett dialog med de som holder til på Forus og laget en visjonær plan for hvordan Forus kan utvikles med de kvaliteter som tar hele mennesket på alvor.» Her er hovedakser for grønt/blått og transport, fortettingsområder, handel og nærservice. Alt dette arbeidet må selvfølgelig brukes.

Og planene må ikke bli for detaljerte. Forusområdet er hele 10 km2, planen skal gjelde i 25 år, og området er allerede i full drift. Ingen kan detaljplanlegge utviklingen som kommer. Hvem vet hvordan behovene i regionen vil endre seg over de neste fem, ti og tjue årene? Planprogrammet for Forus bør reduseres i omfang, og bygge på den visjonen som allerede er skapt. Vi trenger bare en overordnet, prinsipiell plan som fastsetter arealformål, herunder handel og gode urbane møteplasser, samt klare grønne/blå og transportmessige hovedakser. Deretter kan de detaljerte planene for hvert delområde få vokse frem i naturlige små skritt underveis, i takt med samfunnsutviklingen og behovene som dukker opp og endres underveis.

Da kan jobben også bli gjort uten at man fryser all utvikling på Forus de tre kommende årene, slik utkastet legger opp til. Regionen har ikke råd til å legge lokk på Forusutviklingen akkurat nå. La oss begrense byråkratiet, planlegge de store, enkle, ryddige – visjonære! – grepene for Forus, og la resten vokse naturlig frem underveis.

Har småbåt, søker HIN, CE, §3 og FI-BOM

(VG  mars 2010)


Det er frivillig å registrere båten i småbåtregisteret. Sikkert en fornuftig ting å gjøre med hensyn til forsikringspremie og for å finne båten igjen hvis den forsvinner. Men du skal være sterkt motivert for å gjennomføre registreringen.

Skjemaet finner du på nettet til nssr.no. Det er langt. Du kan sende det inn elektronisk eller i papirformat, men uansett er det obligatorisk å fylle inn epostadresse. Når ble det obligatorisk for båteiere å ha epost?

Så spør de om båten er CE-merket. Svar-alternativene er Ja eller Nei. Den forklarende teksten sier at ”Med mindre båten kommer innunder unntakene i Fritidsbåtforskriftens §3 skal den alltid være CE-merket. En forutsetning for at du kan krysse JA her er at HIN-koden er oppgitt”.

HIN-koden, gitt. Og CE-merking. For ikke å snakke om unntakene i Fritidsbåtforskriftens §3.

Men dette er et obligatorisk spørsmål. Så jeg kontakter registeret, og får følgende svar:
- Når det gjelder de forskjellige feltene på skjemaet, så er det opplysninger som vi må ha for å registrere båten. Det står om CE-merking og CIN/HIN-koden andre steder på våre nettsider, men for å oppsummere det så krever Fritidsbåtforskriften at båter satt på markedet i EØS-området etter 16.6.1998 er CE-merket. En forutsetning for CE-merkingen er at båten har et skrognummer(CIN/HIN-kode).

Ikke mye nytt her, bortsett fra at HIN-koden betyr skrognummer. Og at båten må være CE-merket, siden den er nyere enn 1998. Men hva er egentlig CE-merking? Og hvor finner jeg skrognummeret? - Skrognummeret skal stå to plasser på båten, hvor den ene er skjult og bare er kjent for produsenten. Dette i tilfelle båten skulle bli stjålet, slik at man har muligheten til å identifisere skroget senere. Den kjente plassen skrognummeret står på er under fenderlisten på styrbord side av akterspeilet.

Javel. Så er det inn i bilen og hei, hvor det går til Sørlandet for å kikke under fenderlisten. Eller jeg kan mase litt mer på båtregisteret, som svarer høflig:
- Hvis båten er kjøpt ny skal det være med en Samsvarserklæring(Declaration of confirmity) hvor skrognummeret står. Det begynner med FI-BOM.

Ok. Jeg må enten kjøre til Sørlandet eller spore opp Samsvarserklæringen for båten. Slik at jeg kan fylle ut HIN-koden, krysse for Ja på CE-merking, anskaffe epostadresse, sende med vedlegg (”saker uten vedlegg blir ikke behandlet”) som bevis for at jeg faktisk har båt, og dessuten betale kr 300 for registreringen. Pluss en årsavgift hvert år heretter.

Noen ganger er det ålreit å ha båt. Andre ganger er det kraftig motbør!