"- Det viktigste av alt er å få på plass Tusenårstårnet. Det bygget skal være dreiningspunktet. Uten tårnbygget er ikke Torget ferdig", sier sjefsarktitekt Turid Haaland i Stavanger Kommune til Aftenbladet, som fortsetter:
"Tårnbygget var planlagt på toppen av Kongsgårdbakken, på hjørnet nedenfor Romsøegården. Det er omtalt som et glasstårn og et lystårn."
Det stemmer aldeles. Aftenbladet beskrev det slik for fire år siden:
"Et luftig Lystårn flyr høyt mot 2008
Lystårnet ved Tusenårsstedet er et lite skritt nærmere virkelighetens verden. Men planene og visjonene er fortsatt luftige som en ørn i flukt. Og en ørn flyr høyt og langt, men den lander - til slutt."
Stavanger-Sentrum-direktør Karl Jan Søyland savner også tårnet. "Han har ett ankepunkt [om torget]:
- Belysningen er for dårlig. I «Piazza Siddisi» lå det planer om et glassbygg, et lystårn på toppen av Kongsgårdbakken. Hvis ikke det kommer må vi sørge for belysning av Torget på en annen måte, sier Karl Jan Søyland." Søyland satt forøvrig i juryen for Tusenårsplassen, som syntes "lystårnet" var en god ide.
Her er et av bildene som arkitekt-gruppen la frem for juryen, og som de baserte sin oppfatning på:
Her fremgår det tydelig at tårnet, som står på hjørnet av Romsøegården, stråler som et utenomjordisk lasersverd. Fantastisk!
Vent litt - det gjør fasaden til Sparebank1, også. Men det stemmer da ikke?
Jeg har ingen innsigelser mot at noen bygger ut hjørnet ved Romsøegården. Bygg ivei. Men jeg har to innsigelser mot de fremlagte planene og forestillingene rundt disse.
Først: Det blir ikke noe "lystårn". Det blir et ganske alminnelig høyt bygg med mye vinduer. Litt høyere enn Ankerbygget, to-tre etasjer høyere enn Romsøegården, høyt og smalt. Om dagen vil det se ut som et hvilket som helst annet høyt hjørnebygg. Når det er mørkt, vil det se ut som et opplyst kontorbygg på hjørnet. Forutsatt at lyset står på om natten.
Og det tar oss til innsigelse nummer to. Glassbygg er miljøverstinger. Selv om teknologien blir stadig bedre, vil glassfasader aldri isolere like godt som vegger. Om sommeren må de kjøles ned (alternativt kan man dyrke tomater der), om vinteren trenger de ekstra energi for å holde varmen. Hvis lyset skal stå på hele døgnet i tillegg, er dette et elendig eksempel for oss andre - skoler, forretningsbygg og privathjem - som prøver å spare energi.
En by som vil fremstå som fremtidsrettet og miljøfokusert bør ikke oppmuntre til denslags.
Tilsist punkt tre (av to): Hva skal det være i bygningen?
Opprinnelig tenkte man seg «Vindu mot verden» i de tre nederste etasjene, med Aftenbladet, TV-Vest, Universitetet, Lyse Energi og Telenor som aktuelle aktører. I 4. etasje tenkte man seg et informasjonskontor for hele regionen, samt billettsentral. I 5. etasje så man for seg et EU-kontor, drevet av fylkeskommunen, FNs Stavanger-kontor, drevet av Kirkens Nødhjelp og et kontor for Kapittel, drevet av Worldview Rights. 8. etasje ble kalt «Byens Show room», og der så man for seg at aktører i næringslivet vil etablere seg. I toppetasjen planla man byens flotteste restaurant og en uformell student- og ungdomskafé.
Dette høres fint ut. Bortsett fra at de aller fleste av disse aktørene er godt utstyrt med husrom allerede, og noen av dem er særdeles lite aktuelle. For å blande inn noe litt usaklig:
Aftenbladet skrev februar 2005: "Sentralt i prosjektet står Point of Peace. Det er et prosjekt som ble etablert som egen stiftelse for noen år siden. Initiativtakere er Nobel Fredsprisvinners Oppfølgingsfond og Melvær & Lien. Rune Hersvik i Worldview Rights er sentral i prosjektet. I dag er Point of Peace fusjonert med Kirkens Nødhjelp. I øyeblikket er det kun denne organisasjonen som har sagt at den vil inn i Lystårnet."
Siden er det heller ikke blitt så mange. Litteraturhus? Kanskje. Kielland-hus? Neppe. Da blir det kontorer, da... og sistemann slukker lyset når han går.
La det bli lys og varme
SvarSlett