Cashless eller kontanter?

(Trykket i Stavanger Aftenblad 2.juli 2012)

Forbrukerombudet skal vurdere Cashless-systemet, kortet som brukes som betalingsmiddel på konserter, festivaler og lignende. Kortet er ofte eneste mulige betalingsmiddel slike steder. Man bruker det ved å fylle på – med kontanter eller bankkort – på forhånd, og så trekkes penger fra kortet hver gang man kjøper mat eller drikke på området.

Innvendingene mot kortet er at man selv må sørge for å få tilbake restbeløpet fra kortet, at pengene på kortet bare kan brukes ut året, og at man ikke kan få pengene tilbake hvis man mister kortet. Videre stiller forbrukermyndighetene spørsmål ved at man må betale for å betale, altså betale femti kroner for selve kortet, mens Bankloven sier at man skal kunne betale med norske penger direkte.  

Etter Mods-konserten gjorde Viking sitt beste for å spre informasjon om hvordan gjestene kan få tilbake restbeløp på kortet. Likevel kan man gjerne si at Cashless burde revurdere systemet med tanke på hvor lenge pengene skal kunne stå på kortet, f.eks et helt år heller enn ut kalenderåret, og de bør se på muligheter for at man kan få refundert restbeløpet på et mistet kort.

  

Fordeler uten kontanter

Kortet har også store fordeler. Det blir langt kortere køer og mindre ventetid for sultne og tørste festivalgjester, og det er mye mindre risiko for at det blir surr med pengene. Det gjelder både faren for at penger går ”utenom systemet”, og altså kan bli puttet i arrangørenes lommer uten merverdiavgift og skatt, og faren for at ansatte eller andre begår underslag ved å smyge kontanter ned i egne lommer. Gjestene er også mindre utsatt for lommetyveri hvis de bare bruker cashless-kort enn hvis de har med seg bankkort eller kontanter inn i tette folkemengder.

Hvem tar ikke betalingsgebyr?

Men når det gjelder de to siste argumentene, er forbrukermyndighetene antakelig for sent ute. Det vrimler allerede av tilsvarende løsninger, uten at noen stiller spørsmål ved dem. Skal du ut og fly, må du i realiteten betale med kort.

Flyr du Norwegian og vil ha med koffert, må du enten betale med kort via nettet, da koster det fra 49 pr koffert. Hvis du vil betale kontant for kofferten, kan du gjøre det på flyplassen, men da koster det fra kr 100 pr koffert. Og hvis du har forhåndsbetalt for en koffert som du likevel ikke tar med deg, får du ikke pengene igjen. De beholdes av Norwegian.

Tilsvarende er det så godt som umulig å betale med kontanter for tjenester som strøm, vann, telefon, parkeringsbøter, fjernsyn, og en mengde annet. Fakturagebyr legges på de aller fleste tjenester, og må betales for at du skal få lov til å betale.

Staten undergraver kontanter

I tillegg er det pålagt oss et enormt ansvar hvis vi betaler større regninger kontant: Skattebetalingsloven sier fra og med i fjor at den som betaler kontant kr 10.000 eller mer til en mottaker i løpet av året (for samme vare eller tjenestetype), er ansvarlig for at leverandøren betaler skatt og moms av pengene.

Selv om du får en fin kvittering av leverandøren, med mva-nummer og org-nummer og det hele, risikerer du å måtte betale skatt og avgifter som den næringsdrivende skulle betalt – på toppen av betalingen – hvis vedkommende person eller firma ikke gjør opp for seg. Dette undergraver banklovens ’rett til å betale kontant’ langt mer enn noen Cashless-pils på konsert!

Hvis forbrukermyndighetene kan fjerne fakturagebyrene, og pålegge alle vare- og tjenesteleverandører å ta imot kontant betaling uten tillegg og risiko for betaler, er dette helt utmerket, men det er urimelig å angripe bare én leverandør. Cashless-systemet kan helt sikkert forbedres på mange områder, men har antakelig så mange fordeler at det må få lov til å leve – side om side med de utallige andre leverandørene som tar betalt for betalingen. Eller alle må revideres.

.