Forsikringsselskapene skaper svart arbeid

(Trykket i Stavanger Aftenblad 26.februar 2015)

Svart arbeid er en uting – nei, det er mye verre enn det. Svart arbeid er tyveri fra felleskassen. Og forsikringsselskapene bidrar til å holde aktiviteten i gang. Ikke overlagt, men likevel systematisk, gjennom sine ordninger for kontantoppgjør.

Får du en forsikringsskade på hus, hytte, båt eller bil vil forsikringsselskapet få skaden taksert. Deretter spør de om du ønsker å få skaden utbedret eller gjenstanden erstattet, eller om du heller vil ha et kontantoppgjør. Dette er for så vidt helt greit hvis det er snakk om at båten din er kondemnert, så kan du selv velge om du vil kjøpe ny, eller heller bruke pengene på noe annet. Men det er ikke like greit hvis det du trenger er en rørlegger, elektriker, bilmekaniker, byggmester eller taktekker.

Her er klipp fra reglene til et forsikringsselskap:

«Selskapet kan avgjøre om skaden skal erstattes ved kontantoppgjør, reparasjon eller gjenoppføring, eller at selskapet gjenanskaffer tilsvarende ting. […] Ved kontantoppgjør erstattes arbeidspenger med 75% av de timepriser selskapet kan få hos sine avtalepartnere. Arbeidspenger for VVS- og elektroarbeider, som skal utføres av autorisert håndverker, erstattes med de timepriser selskapet kan få hos sine avtalepartnere. […] Merverdiavgift erstattes når det er dokumentert at avgiften er betalt.»
Selskapene har altså endatil et system for å trekke fra merverdiavgift på utbetalingen hvis du ikke kan dokumentere at arbeidet er betalt hvitt og skikkelig.

Jeg hadde nylig besøk av en takstmann for å vurdere en skade på vannrør. Det var åpenbart en rørleggerjobb, muligens også for flere fag for å åpne veggen etc. Takstmannen fylte ut skjemaene og spurte rutinemessig om han skulle krysse av for kontantoppgjør. Hva er ideen? Tenk deg at skaden vil koste forsikringsselskapet 30.000 kr å reparere. Isteden gir de meg 22.500 kr minus mva, jeg betaler en håndverker svart 10.000 for jobben og sitter igjen med noen tusenlapper selv? Da har selskapet spart en masse penger, håndverkeren slipper å betale skatt og mva, jeg får noen tusen i lommen… «alle vinner?» Er det sånn det skal være?  

Forsikringsselskapene utbetaler enorme beløp hvert år. Når en skade skal utbedres innen et fagområde som krever fagbrev og/eller autorisasjon, bør oppgjøret fra forsikringsselskapet kun foregå mot kvittering fra registrert firma, eller mot dokumentasjon for at eieren selv har utført arbeidet på bakgrunn av egen kompetanse. Kontantoppgjør fra forsikringsselskap er ellers en stor fristelse og dermed en sterk stimulans til svart arbeid.

Cashless eller kontanter?

(Trykket i Stavanger Aftenblad 2.juli 2012)

Forbrukerombudet skal vurdere Cashless-systemet, kortet som brukes som betalingsmiddel på konserter, festivaler og lignende. Kortet er ofte eneste mulige betalingsmiddel slike steder. Man bruker det ved å fylle på – med kontanter eller bankkort – på forhånd, og så trekkes penger fra kortet hver gang man kjøper mat eller drikke på området.

Innvendingene mot kortet er at man selv må sørge for å få tilbake restbeløpet fra kortet, at pengene på kortet bare kan brukes ut året, og at man ikke kan få pengene tilbake hvis man mister kortet. Videre stiller forbrukermyndighetene spørsmål ved at man må betale for å betale, altså betale femti kroner for selve kortet, mens Bankloven sier at man skal kunne betale med norske penger direkte.  

Etter Mods-konserten gjorde Viking sitt beste for å spre informasjon om hvordan gjestene kan få tilbake restbeløp på kortet. Likevel kan man gjerne si at Cashless burde revurdere systemet med tanke på hvor lenge pengene skal kunne stå på kortet, f.eks et helt år heller enn ut kalenderåret, og de bør se på muligheter for at man kan få refundert restbeløpet på et mistet kort.

  

Fordeler uten kontanter

Kortet har også store fordeler. Det blir langt kortere køer og mindre ventetid for sultne og tørste festivalgjester, og det er mye mindre risiko for at det blir surr med pengene. Det gjelder både faren for at penger går ”utenom systemet”, og altså kan bli puttet i arrangørenes lommer uten merverdiavgift og skatt, og faren for at ansatte eller andre begår underslag ved å smyge kontanter ned i egne lommer. Gjestene er også mindre utsatt for lommetyveri hvis de bare bruker cashless-kort enn hvis de har med seg bankkort eller kontanter inn i tette folkemengder.

Hvem tar ikke betalingsgebyr?

Men når det gjelder de to siste argumentene, er forbrukermyndighetene antakelig for sent ute. Det vrimler allerede av tilsvarende løsninger, uten at noen stiller spørsmål ved dem. Skal du ut og fly, må du i realiteten betale med kort.

Flyr du Norwegian og vil ha med koffert, må du enten betale med kort via nettet, da koster det fra 49 pr koffert. Hvis du vil betale kontant for kofferten, kan du gjøre det på flyplassen, men da koster det fra kr 100 pr koffert. Og hvis du har forhåndsbetalt for en koffert som du likevel ikke tar med deg, får du ikke pengene igjen. De beholdes av Norwegian.

Tilsvarende er det så godt som umulig å betale med kontanter for tjenester som strøm, vann, telefon, parkeringsbøter, fjernsyn, og en mengde annet. Fakturagebyr legges på de aller fleste tjenester, og må betales for at du skal få lov til å betale.

Staten undergraver kontanter

I tillegg er det pålagt oss et enormt ansvar hvis vi betaler større regninger kontant: Skattebetalingsloven sier fra og med i fjor at den som betaler kontant kr 10.000 eller mer til en mottaker i løpet av året (for samme vare eller tjenestetype), er ansvarlig for at leverandøren betaler skatt og moms av pengene.

Selv om du får en fin kvittering av leverandøren, med mva-nummer og org-nummer og det hele, risikerer du å måtte betale skatt og avgifter som den næringsdrivende skulle betalt – på toppen av betalingen – hvis vedkommende person eller firma ikke gjør opp for seg. Dette undergraver banklovens ’rett til å betale kontant’ langt mer enn noen Cashless-pils på konsert!

Hvis forbrukermyndighetene kan fjerne fakturagebyrene, og pålegge alle vare- og tjenesteleverandører å ta imot kontant betaling uten tillegg og risiko for betaler, er dette helt utmerket, men det er urimelig å angripe bare én leverandør. Cashless-systemet kan helt sikkert forbedres på mange områder, men har antakelig så mange fordeler at det må få lov til å leve – side om side med de utallige andre leverandørene som tar betalt for betalingen. Eller alle må revideres.

.