Dugnad er fantastisk flott. Men skal voksne folk påføres utgifter for å jobbe frivillig for staten?
Det var nylig stor oppstandelse fordi Statoil ville
at folk som venter på helikopteret på vei til sokkelen, skulle betale
for sin egen kaffe. «Arrogant, smålig, håpløst» var ord som ble brukt av
folk som selv var «oppgitt og rystet».
Som meddommer i retten må man betale for kaffen. Og
man får ikke så mye som ei krone for jobben, heller. Meddommere er
vanlige folk i vanlige jobber, som tar seg fri for å delta i retten. De
kan ikke velge å takke nei når de er oppnevnt.
Hvis arbeidsgiveren trekker meddommeren i lønn for fraværet, får man
utbetalt kr 250 kroner per dag. Kan man dokumentere tapt
arbeidsfortjeneste, altså at man taper mer enn kr 250 i ordinær lønn pr
dag som brukes i retten, kan man få dekning for dette «når
retten finner det rimelig». I praksis dekker retten det man faktisk
trekkes i lønn av ordinære inntekter.
Selv blir jeg ikke trukket i lønn, men arbeidsgiver
forventer at jobben min blir gjort – så det tar jeg igjen på fritiden.
Kveld og helg, uten at noen dekker dette, og uten avspasering. Og det er
helt greit for meg! Den delen ser jeg på
som en dugnadsinnsats for samfunnet. Som meddommer får jeg delta på en
viktig arena, jeg gjør en samvittighetsfull innsats og det føles bra. Så
jeg stiller opp med glede, og klager absolutt ikke over oppgaven.
Men det er ikke ukomplisert å stille. Man skal
ordne seg fri fra jobben en eller flere dager til rettssaken, pluss
sette av en dag ekstra, i tilfelle saken blir forsinket. Deretter skal
man møte i domskonferanse. Og man skal komme seg til
og fra Tinghuset, hvor det ikke finnes egen parkering, heller. Mange
bruker adskillig reisetid på å komme seg dit, med uvante bussruter, tog
eller båt.
Da er det jeg synes det blir for gale at meddommere skal betale for kaffen. Og for lunsjen, også. Bør ikke staten spandere to kaffekopper og ei skjeva for at meddommerne skal være våkne og opplagte under rettssaken? Siden meddommerne ellers jobber gratis for rettsapparatet, hvor de fleste andre aktørene vet å ta seg godt betalt. Og aller mest fordi de siktedes frihet, straff og fremtid skal avgjøres.
Ja, vi jobber gjerne dugnad. Men på alle andre
dugnader hvor jeg har deltatt – i Velforeninger, på skoler og i
barnehager – får deltakerne gratis kaffe. Greit, så er det smålig av
meg å sutre over en kaffekopp. Men det er enda mer smålig
at staten krever at meddommerne betaler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar