Hold dommeren våken

(Publisert i Stavanger Aftenblad 14.april 2014)

Dugnad er fantastisk flott. Men skal voksne folk påføres utgifter for å jobbe frivillig for staten?

Det var nylig stor oppstandelse fordi Statoil ville at folk som venter på helikopteret på vei til sokkelen, skulle betale for sin egen kaffe. «Arrogant, smålig, håpløst» var ord som ble brukt av folk som selv var «oppgitt og rystet».

Som meddommer i retten må man betale for kaffen. Og man får ikke så mye som ei krone for jobben, heller. Meddommere er vanlige folk i vanlige jobber, som tar seg fri for å delta i retten. De kan ikke velge å takke nei når de er oppnevnt. 

Hvis arbeidsgiveren trekker meddommeren i lønn for fraværet, får man utbetalt kr 250 kroner per dag. Kan man dokumentere tapt arbeidsfortjeneste, altså at man taper mer enn kr 250 i ordinær lønn pr dag som brukes i retten, kan man få dekning for dette «når retten finner det rimelig». I praksis dekker retten det man faktisk trekkes i lønn av ordinære inntekter. 

Selv blir jeg ikke trukket i lønn, men arbeidsgiver forventer at jobben min blir gjort – så det tar jeg igjen på fritiden. Kveld og helg, uten at noen dekker dette, og uten avspasering. Og det er helt greit for meg! Den delen ser jeg på som en dugnadsinnsats for samfunnet. Som meddommer får jeg delta på en viktig arena, jeg gjør en samvittighetsfull innsats og det føles bra. Så jeg stiller opp med glede, og klager absolutt ikke over oppgaven.

Men det er ikke ukomplisert å stille. Man skal ordne seg fri fra jobben en eller flere dager til rettssaken, pluss sette av en dag ekstra, i tilfelle saken blir forsinket. Deretter skal man møte i domskonferanse. Og man skal komme seg til og fra Tinghuset, hvor det ikke finnes egen parkering, heller. Mange bruker adskillig reisetid på å komme seg dit, med uvante bussruter, tog eller båt.

Da er det jeg synes det blir for gale at meddommere skal betale for kaffen. Og for lunsjen, også. Bør ikke staten spandere to kaffekopper og ei skjeva for at meddommerne skal være våkne og opplagte under rettssaken? Siden meddommerne ellers jobber gratis for rettsapparatet, hvor de fleste andre aktørene vet å ta seg godt betalt. Og aller mest fordi de siktedes frihet, straff og fremtid skal avgjøres.

Ja, vi jobber gjerne dugnad. Men på alle andre dugnader hvor jeg har deltatt – i Velforeninger, på skoler og i barnehager – får deltakerne gratis kaffe.  Greit, så er det smålig av meg å sutre over en kaffekopp. Men det er enda mer smålig at staten krever at meddommerne betaler.

Verneplikt, men ingen fødeplikt

Det er to viktige spørsmål om verneplikt: Skal vi ha verneplikt i Norge, og skal vi i så fall ha kjønnsnøytral verneplikt? Vi bør klare å diskutere dem hver for seg. Her tar jeg ikke opp spørsmålet om hvorvidt vi skal ha verneplikt i Norge. Jeg tar utgangspunkt i at vi faktisk har verneplikt i dag, og da er spørsmålet om kvinner og menn skal likestilles på dette området.

Verneplikt kan være et gode

Militærtjeneste kan ha sine ulemper. Året kunne vært brukt til arbeid eller utdanning, og tjenesten kan dermed medføre et visst inntektstap for livet totalt sett. Men samtidig tar verneplikten seg godt ut på CV’en, hvilket kan gi en bedre stilling, og mange har stor nytte av opplæringen og erfaringer. Hvis vi i tillegg sørger for at verneplikt gir pensjonspoeng tilsvarende annet arbeid, er forskjellen antakelig liten. Uansett er ulempen lik uansett kjønn.

Skal verneplikt likestilles med barnefødsler?

Noen hevder at kvinner gjør opp for seg gjennom barnefødsler og hjemmetid med småbarn, og dermed ikke skal behøve å avgi mer tid til samfunnet.

Ja, det er bra for landet at kvinner føder barn, men det er ingen statlig pålagt plikt slik verneplikten er. Det er heller ikke alle kvinner som blir mødre. Og vi ønsker jo nettopp å øke fedrenes innsats i barneoppdragelsen, med mer hjemmetid hos småbarna, også de fedrene som har avtjent sin verneplikt. Hvis barnestell og verneplikt skulle regnes mot hverandre, måtte vi også nekte pappaperm til menn som har avtjent verneplikt, fordi de allerede har levert sin samfunnstidskvote i Forsvaret. Nei, tvert imot anser vi småbarnspermisjon som et gode, for både menn og kvinner. Da må kjønnene likebehandles av samfunnet også når det gjelder verneplikten.

Alternativet måtte være at kvinner som ikke hadde født barn innen de er f.eks 40 år, ble pålagt verneplikt eller annen samfunnstjeneste. Jeg tror ikke det.

Fødsler er ikke den eneste samfunnsinnsatsen

Og det er mange andre tidkrevende oppgaver av stor samfunnsmessig verdi som folk utfører frivillig, på sin egen tid: Yte omsorg for gamle foreldre eller barn med særlige behov, arbeide dugnad i årevis for idrett eller kultur, være legdommer, ulønnet politiker, delta i redningsaksjoner i fjellheimen og mye, mye annet. Ingen av disse oppgavene fritar fra verneplikt, selv om mange gode mennesker bruker flere årsverk gjennom livet på innsatsen. Frivillig samfunnsinnsats er én ting, plikt er noe helt annet.

Fysikk

Norsk Lotteforbund ble opprettet i 1928.

Selve tjenesten diskvalifiserer ikke kvinner. Krigføring i dag krever ikke kropper på 1,80 som kan bære 25 kilo på ryggen, og kvinner er like (godt eller dårlig) mentalt utrustet til å gå i angrep eller forsvar som menn er.

Og til slutt: Med likestilt verneplikt, får også kvinner mulighet til å være militærnektere og stå for sin overbevisning hvis de f.eks er pasifister. En god ting, både på personnivå og i statistikken.