"Juridisk abort" - noen (betimelige) spørsmål til FrP

Javel. Det er altså både urettferdig og dårlig likestilling at kvinner kan velge å ta abort, mens mannen er nødt til å ta ansvar for barna han unnfanger. Ifølge Stavanger FrP.
Jeg skal ikke si hva jeg mener (vi har dessverre ingen velsmakende såpe jeg kan bruke etterpå, bare kjipe såpesmakende såper, så derfor). Men jeg har noen spørsmål til FrP. De viktigste står lenger nede, eller mer presist under hovedpunkt Barnet (uffda):

Likestilling

Dette er selvsagt det minst viktige punktet. Bevaremegvel. Men alligavel:

• "Menn utsetter kvinner for et utilbørlig press om å utføre abort, og dette skal være en motvekt til presset"`? Menn, det finnes en enklere løsning: Ta ansvar, og slutt å presse kvinnen. Og/eller bruk kondom. Det er faktisk deres oppgave.
• (Tips: Enhver mann som ikke ønsker ansvar for evt barn, får beskytte seg på forhånd. Det er derfor det heter «prevensjon» (forhindring, forebygging, hvis man ikke er kjent med konseptet...). Bruk kondom.)
• Er det bare mannens ansvar å forhindre graviditet? Nei selvsagt ikke. Men det er hans mulighet. Ja, det kan tenkes at en kvinne kan lyve om prevensjon. Desto større grunn for mannen til å bruke kondom. Hva er problemet?
• Menns ulyst mot å ta dette ansvaret - å «spise karamell med papiret på» (forøvrig den mest idiotiske sammenligningen som finnes, det er dere som teknisk sett er karamellen, og vi gir blaffen i om det er litt latex rundt) legger altfor mye press på kvinner til å bruke prevensjon, dvs forstyrre den naturlige hormonbalansen eller putte metall/plast inn i følsomme organer, med alle de tildels store bivirkningene det kan ha. Hva er galt med kondom hvis du ikke vil befrukte en kvinne? Prisen??? Billigere enn å skjenke henne et glass vin.
• Hvis en mann er i et parforhold og vet han ikke vil ha barn, må han faktisk tørre å si til dama at han foretrekker kondom. Eller avstå. Forøvrig kan han jo også følge med på syklusen hennes, kvinner er bare fruktbare ca en fjerdedel av måneden.  Ellers er det som å sitte på med noen man tror har drukket fordi det blir pinlig å si at man ikke stoler på vedkommendes påstand om at han/hun er edru... klarer dere det?
• Er de ikke i et parforhold, skulle kondom være en selvfølge. Nei? Begrunn.

Skal kvinner også kunne kreve "Juridisk abort"?

• Hva hvis kvinnen ikke vil ta abort, men heller ikke vil ha barnet, i hvert fall ikke økonomisk - evt heller ikke praktisk eller juridisk? Skal hun kunne fullføre svangerskapt, signere på at hun frasier seg alle krav og rettigheter, og få barnet levert til barnefaren? Er det like greit?
• Ja, det kan tenkes at en kvinne forleder en mann til å tro at hun bruker prevensjon. At hun blir gravid med vilje. Det er overhodet ikke ok. Men de aller fleste ikke-planlagte svangerskap skjer fordi magesyke gjorde at P-pillen ikke virket, eller fordi spiralen ikke hjalp, eller kondomet sprakk. Og det finnes menn som gjør kvinner gravide med vilje, eller sier de er sterile, fusker med kondomet, unnlater å hoppe av, etc. Skal hun da bare "fikse en abort" og så er den saken ute av verden? (PS Mange kvinner synes faktisk ikke det er bare-bare å gjennomføre en abort. PS2 Les siste setning om igjen.)
• Så skal disse kunne overlevere barnet til barnefaren og fraskrive seg alle plikter slik dere foreslårs at menn skal kunne gjøre?

(kremt) Barnet

• Skal denne rettigheten gjelde menn i alle slags forhold? Hva hvis han er gift med eller samboer med barnemoren? Skal barnet vokse opp som et "Uekte Barn" innenfor et ekteskap, evt innen samboerskap eller kjæresteskap - uten juridisk far - med en pappa som er fysisk til stede, men skriftlig og juridisk har fraskrevet seg det hele? Dvs hvor - hvis noe sted - trekker dere grensen for når en "juridisk abort" kan gjennomføres?
• Skal dere pålegge barnemoren taushetsplikt? Altså: Hvis pappa utfører juridisk abort og barnemoren vet utmerket godt hvem som er pappa'n. Skal hun ikke fortelle barnet at "det er X.Y (samboeren, naboen, kameraten, sjefen, herr Olsen) som er pappa'n din, men han ville ikke ha deg, vennen, så han sa at han ikke ikke ville ha noe med deg å gjøre, jeg er lei for det pusungen min men sånn er pappa'n din dessverre)? Skal barnet måtte leve med det?
• Ref forrige punkt: Har FrP muligens glemt barnet, sånn i farten?
• Sånn i farten del II (tenk gjerne på engelsk re formuleringen 'farten'): Hva hvis barnemor og barnefar bestemmer seg for å bli mamma-og-pappa-på-ordentlig, og leve sammen med barn og greier, skal pappa da på et eller annet tidspunkt gjenopprette farskapet? Vil det ha tilbakevirkende kraft?
• Og arv og sånt. Men det har dere sikkert tenkt på. Ja, det var ment som et spørsmål.

Samfunnet og penger og denslags kjipe detaljer

• Skal samfunnet (les: NAV, trygden, skattepengene, i.e du og jeg) sørge for bidrag eller andre penger til livsopphold for barn som har en bio-pappa som har utført "juridisk abort"? I så fall ser jeg for meg at mange vil se Mulighetenes Marked her. Hva er problemet med å frasi seg farskapet, deretter leve med eller være kjærest med barnemoren - eller på andre måter være tilstede i barnets liv - mens Samfunnet-og-de (aka oss andre) tar regningen? Ok, la meg være brutalt ærlig her: Jeg ser ingen grunn til å forsørge andres unger. Men alligavel: Er dette hva dere håper på?
• I så fall: Hva hvis alle barnefedre innser at dette er en genial løsning for å få staten (dvs skattebetalerne, dvs du og jeg) til å betale for barnas oppvekst? Hva sier Siv Jensen mfl om fremtidige budsjett hvis staten (vi) skal overta alle bidrag, evt både innenfor og utenfor 'faste' forhold?

Dere må gjerne anse dette som den utredningen dere spør om.

Grønn by? Ikke helt.

Oslo har tre ganger så mange mennesker pr m2 som Stavanger. Visste du at 95% av Oslos befolkning har tilgang til et grøntområde innen 300 meter fra boligen? Og utrolige 89% har tilgang til grøntområder som er 10 daa eller større - innen 300 meter fra boligen  (ref: Byøkologisk guide til Oslo) Der møtes de, prater, griller, koser seg, barna leker, livet er godt. 

Grøntområdene i Stavanger sentrum er Bjergstedparken, Rudlå, Ledaal, Byparken, Godalen/Ramsvig, Varden, Vålandsskogen, Mosvatnet. 

I tillegg kommer noen kirker og kirkegårder. Disse gir en luftig følelse i nærmiljøet, men det er ikke steder man velger for å grille eller spille ball. 

På bildet har jeg markert en radius på 300 meter rundt hvert parkområde, se de grønne sirklene. Konklusjonen er at flertallet av sentrumsbeboerne bor mer enn 300 meter unna et grøntområde hvor de kan utøve fritidsaktiviteter. Det er altså i lengste laget. Hva skal til for at folk som bor lenger unna skal begynne å bruke grøntområdene?

Når var du sist på sentrumområdets høyeste punkt, ved Vålandstårnet?

Jeg tipper det er temmelig lenge siden. Hvis du gikk på Kongsgård har du sikkert løpt opp mange ganger i gymnastikktimene. Hvis du bor på øvre Våland går du tur dit innimellom. Hvis du er riktig sprek og synes det er for kort å jogge rundt Mosvatnet, tar du kanskje sløyfen gjennom Vålandskogen og opp til tårnet før du vender tilbake til bilen. Noen barnefamilier har oppdaget den store skogen og koser seg der, men i sum er det en svært liten andel av befolkningen som besøker tårnet. 

Det er helt forståelig. Selve tårnet er slitt og stengt, og plassen utenfor er simpelthen en betongplatting. 

Mange har bekymret seg over hva man skal bruke området til. Nå er det lagt en plan (se HØP linje 93 og 103): 

"I forbindelse med VA-verkets [Vann- og Avløpsverket] 150 års jubileum er det foreslått å etablere et omvisnings- / opplevelsessenter i de gamle vannbassengene ved Vålandstårnet. Prosjektet er særlig rettet mot barn i skolealder med tanke på å øke rekrutteringen. Prosjektet er samlet for VA-verket foreløpig kalkulert til kr 20 millioner fordelt med kr 10 millioner på vannverket og kr 10 millioner på avløpsverket. Prosjektet foreslås ferdigstilt i 2017." 

Samtidig luftes muligheter for å få plassert et bydelshus for Eiganes Våland på stedet.  Selve Vålandstårnet planlegger man å begynner å restaurere i siste halvdel av 2014, bl.a med hjelp av 3 millioner bevilget fra DNB til utsmykning etc. 

Vålandshaugen og de gamle vannbassengene under betongen skal altså bli et omvisningssenter for skolebarn, for å øke rekrutteringen til vann- og avløpsbransjen. 

Og kanskje kan det også bli plass til et bydelshus. Prisverdige formål på alle vis, men oppriktig talt: Hvor mange flere vil besøke sentrums høyeste punkt med dette?

Nye Gamlingen skal gjenoppstå i 2015

Samtidig skal Gamlingen flyttes. Vårt unike, oppvarmede, utendørs svømmebasseng skal rives og et nytt skal bygges, og det allerede i 2015, etter at budsjettet nå er fremlagt av flertallspartiene med Høyre i spissen. Fantastisk! 

Men Nye Gamlingen er planlagt bygget ved campingplassen ved Mosvatnet, altså i et område som allerede er veldig mye brukt. Folk trenger ikke hjelp for å oppdage eller ta i bruk Mosvannsområdet. 

La oss flytte Gamlingen opp til Vålandstårnet. 

La oss benytte denne enestående muligheten og bygge et strålende flott basseng med utsikt over hele Stavanger, med varmegryter langs den ene kanten, garderober litt lenger nede, kafé i Vålandstårnet. 

Et sted vi med stolthet vil vise frem til gjester, og hvor vi med stor glede tar med oss hele familien for å svømme og kose oss. Omgitt av den vakre bøkeskogen og med den best tenkelige utsikten. En vitalisert, blågrønn lunge i Stavanger.

Men det er nå det må skje.

Verneplikt, men ingen fødeplikt

Det er to viktige spørsmål om verneplikt: Skal vi ha verneplikt i Norge, og skal vi i så fall ha kjønnsnøytral verneplikt? Vi bør klare å diskutere dem hver for seg. Her tar jeg ikke opp spørsmålet om hvorvidt vi skal ha verneplikt i Norge. Jeg tar utgangspunkt i at vi faktisk har verneplikt i dag, og da er spørsmålet om kvinner og menn skal likestilles på dette området.

Verneplikt kan være et gode

Militærtjeneste kan ha sine ulemper. Året kunne vært brukt til arbeid eller utdanning, og tjenesten kan dermed medføre et visst inntektstap for livet totalt sett. Men samtidig tar verneplikten seg godt ut på CV’en, hvilket kan gi en bedre stilling, og mange har stor nytte av opplæringen og erfaringer. Hvis vi i tillegg sørger for at verneplikt gir pensjonspoeng tilsvarende annet arbeid, er forskjellen antakelig liten. Uansett er ulempen lik uansett kjønn.

Skal verneplikt likestilles med barnefødsler?

Noen hevder at kvinner gjør opp for seg gjennom barnefødsler og hjemmetid med småbarn, og dermed ikke skal behøve å avgi mer tid til samfunnet.

Ja, det er bra for landet at kvinner føder barn, men det er ingen statlig pålagt plikt slik verneplikten er. Det er heller ikke alle kvinner som blir mødre. Og vi ønsker jo nettopp å øke fedrenes innsats i barneoppdragelsen, med mer hjemmetid hos småbarna, også de fedrene som har avtjent sin verneplikt. Hvis barnestell og verneplikt skulle regnes mot hverandre, måtte vi også nekte pappaperm til menn som har avtjent verneplikt, fordi de allerede har levert sin samfunnstidskvote i Forsvaret. Nei, tvert imot anser vi småbarnspermisjon som et gode, for både menn og kvinner. Da må kjønnene likebehandles av samfunnet også når det gjelder verneplikten.

Alternativet måtte være at kvinner som ikke hadde født barn innen de er f.eks 40 år, ble pålagt verneplikt eller annen samfunnstjeneste. Jeg tror ikke det.

Fødsler er ikke den eneste samfunnsinnsatsen

Og det er mange andre tidkrevende oppgaver av stor samfunnsmessig verdi som folk utfører frivillig, på sin egen tid: Yte omsorg for gamle foreldre eller barn med særlige behov, arbeide dugnad i årevis for idrett eller kultur, være legdommer, ulønnet politiker, delta i redningsaksjoner i fjellheimen og mye, mye annet. Ingen av disse oppgavene fritar fra verneplikt, selv om mange gode mennesker bruker flere årsverk gjennom livet på innsatsen. Frivillig samfunnsinnsats er én ting, plikt er noe helt annet.

Fysikk

Norsk Lotteforbund ble opprettet i 1928.

Selve tjenesten diskvalifiserer ikke kvinner. Krigføring i dag krever ikke kropper på 1,80 som kan bære 25 kilo på ryggen, og kvinner er like (godt eller dårlig) mentalt utrustet til å gå i angrep eller forsvar som menn er.

Og til slutt: Med likestilt verneplikt, får også kvinner mulighet til å være militærnektere og stå for sin overbevisning hvis de f.eks er pasifister. En god ting, både på personnivå og i statistikken.