Partiloven må endres

Det kreves kun 5.000 underskrifter for å registrere et nasjonalt politisk parti. Dette er et sentralt virkemiddel for å sikre demokratiet. Men systemet har en vesentlig mangel: Det stilles ingen krav om at det nye partiet skal ha en ideology eller et partiprogram.

Bompengeeksempelet 

Ved forrige kommunevalg fikk 'Folkeaksjonen nei til mer bompenger' (FNB) tre representanter inn i Stavanger Bystyre. Dette innlegget handler ikke om FNB, men om at enkeltsakspartier får en innflytelse på samfunnsutviklingen som velgerne neppe forutså da de stemte på partiet.
Folk flest ønsker ikke å betale bompenger, og mange stemte på FNB for å markere et enkelt standpunkt og gi uttrykk for sin frustrasjon.


Men visste velgerene i 2015 hva FNB kom til å stemme i de mange andre viktige sakene som besluttes i bystyret, kommunalstyrer og andre beslutningsorgan? Visste de om FNB ville gå til høyre eller til venstre, om representantene ville stemme for mer eller mindre penger til barnehage, sykehjem, veier, lekeplasser, klima, kommunesammenslåing, parkeringsnormer, områdeutvikling eller noe som helst annet? Det var det neppe mange som gjorde.

 

Før valget i 2015 uttalte partiets ordførerkandidat "Mange tror nok at vi er et høyreorientert parti. Men om de ser nærmere på programmet vårt, vil de se at det ikke stemmer. Vi ligger vel omtrent midt på den politiske skalaen fra rødt til blått, men vil absolutt ikke defineres som noe sentrumsparti. Kommer vi inn i bystyret vil vi stemme fra sak til sak på tvers av de tradisjonelle blokkene, sier Myrhol."

Enkeltsakspartier 

Igjen: Dette handler ikke om FNB. Det handler om partier som sanker stemmer på én enkelt sak som overskygger alt det andre som partiet vil måtte støtte eller gå imot i fire år hvis de blir valgt inn. Her er et knippe andre enkeltsakspartier og -lister som har stilt til valg med mer eller mindre suksess:

• Feministisk initiativ (for kvinner, mot diskriminering)
• Helsepartiet (bevare lokalsykehus, forbedre helsesystemet)
• Piratpartiet (mot Datalagringsdirektivet, for bedre bruk av IT)
• Alliansen (Norge ut av EØS og Schengen, forøvrig prinsippielt mot partiprogram)
• Abort-motstanderne (mot abort, forøvrig ville de ikke ha partiprogram)
• Miljøpartiet De Grønne (grønt/grått er viktigere enn rødt/blått)
• Bypartiet (bedre veiplanlegging, bypakke og rett E18)
• Byluftlisten (bedre luft i Bergen)
• Tanangerlisten (mot LNG-anlegg, for lokalmiljøet i Tananger)

I tillegg har vi partier som skal representere visse deler av samfunnet, som Pensjonistpartiet og Innvandrerpartiet, selv om både pensjonister og innvandrere må antas å ha like forskjellige ideologiske standpunkt som resten av befolkningen.

Krav om ideologi og program

Nå samler FNB underskrifter for å bli nasjonale, iallfall i de store byene hvor frustrasjonen over bompengene er voksende. Partileder Myrhol siteres i Dagsavisen på at "å samle utenbys støttespillere til et parti som har én klar kampsak, kan være utfordrende, medgir han. - Bompengesaken er vi enige om, men vi bør også ha de samme grunnleggende ideene på andre felt." 
Det er riktig og viktig.


Derfor bør det stilles krav til at partiene klargjør sine program før de starter innsamlingen av signature, og de fem tusen som signerer for å få et parti registrert i Partiregisteret bør bli pålagt å sette seg inn i alle partiets synspunkter. Idag skriver man bare under på en enkel liste hvor verken ideologi eller prinsipper er omtalt. Listene bør erstattes av en helside per signatur, som redegjør tydelig for partiets overordnede standpunkt i minst et dusin andre saker.

I løpet av en stortingsperiode skal representantene behandle 1500-2000 saker. De kan ikke stemme blankt, de har bare en for- og en mot-knapp. Antall voteringer over abort, bompenger, datalagrings-direktivet og Norges EØS-medlemskap er forsvinnende lite.

Da må velgerne vite hva de kan forvente av partirepresentanten i de utallige andre sakene som det vil bli votert over.

 

PET-skanner og økonomi (mars 2011)

(Stavanger Aftenblad mars 2011)

PET-skann og samtalekvalitet
Divisjonsdirektør Hans Tore Frydnes ved Universitetssykehuset fremsetter i RA et absurd argument mot innkjøp av en PET-skanner til Helse Stavanger. Han peker på at et PET-skann kan avdekke at en pasient er i siste fase av en kreftsykdom, når stråling og annen behandling har liten eller ingen nytte, og bekymrer seg over at det dermed kan bli en ubehagelig diskusjon mellom lege og pasient, fordi pasienten kanskje ønsker behandling som legen vet ikke vil være til nytte. Legen vil heller anbefale bare lindrende medisin den siste tiden.

Jeg forstår at legene kan synes dette er vanskelig. Men det er ikke deres arbeidsdag som er det viktigste her. Mange pasienter med terminal kreft vil ønske å få vite at sykdommen ikke kan behandles, fordi de da kan bruke den siste tiden på å avrunde sine personlige og praktiske forhold, istedenfor å bruke store deler av de siste månedene til bortkastet strålebehandling, transport til og fra sykehuset, eller unyttig kjemoterapi som gjør dem enda dårligere.

I dag er situasjonen at man ofte gir slik behandling fordi man ikke vet hvor langtkommen sykdommen er, og både lege og pasient tror at behandlingen kan være til nytte.

Med PET-skann vil flere måtte ta stilling til en tung diagnose mens de fremdeles er i relativt god form. Noen av pasientene vil insistere på å få behandling som legen nå vet er nytteløs. Hvis ikke diagnosen var fastsatt gjennom et PET-skann, ville de fått denne behandlingen likevel, fordi legen da ville trodd den kunne være til nytte. Da koster det ikke samfunnet all verdens å la noen av dem – de som tross diagnosen har et sterkt ønske om det – bli behandlet for å bevare håpet.

Tidlige PET-skann vil føre til at antallet nytteløse behandlinger vil gå ned, mange pasienter vil få en roligere og mer komfortabel terminalfase, og mange vil også få anledning til å håndtere sine siste forhold mens de fremdeles har krefter til det. Den eneste ulempen er at det blir noen flere vanskelige samtaler for legene. Dette må legene om nødvendig få hjelp til å gjennomføre.

Argumentene direktør Frydnes fremsetter om sykehusets behov for opplæring, rekruttering, og driftsmidler for å drive en PET-skanner, er gyldige. Men dette må vi finne midler til gjennom den store innsparingen for samfunnet på mange andre områder. PET-skanning og tidlig diagnose har store økonomiske konsekvenser for pasientene, arbeidsgivere og samfunnet forøvrig, så vel som for sykehusdriften.

Kreftpasienter som får tidligere diagnose slipper den vonde ventetiden i uvisshet. Det er bra for dem og for familien. Når en kreftsvulst blir oppdaget tidlig, kan det også medføre enklere og kortere behandling. Færre operasjoner, mindre stråling og mindre kjemoterapi betyr mindre sykefravær og bedre livskvalitet. I tillegg kan liv bli reddet.

Samfunnet tjener stort på kortere sykefravær og færre dyre behandlinger. Både stråling og kjemoterapi er svært kostnadskrevende. Lange sykehusinnleggelser likeså. Kreft som blir tidlig behandlet er på alle måter lønnsomt for hele samfunnet.

Sykehuset får på kort sikt store ekstra utgifter med å skaffe folk, tilpasse lokalene, flytte ressurser mellom avdelinger og i en periode antakelig måtte kjøre doble systemer. Og det vil antakelig bli en økning i antall biopsier, analyser og mindre operasjoner. I lengden vil sykehuset likevel tjene på at det blir færre store og gjentatte operasjoner, færre kostbare og omfattende behandlinger som følge av at kreftsvulstene blir tatt tidlig, og noen færre kostbare behandlinger i terminalfasen.

Legene kan også se frem til flere lette samtaler, hvor de må fortelle at ja, du har kreft, men den er funnet så tidlig at den kan helbredes eller stogges i mange år til. Det må da veie opp for de vanskeligere diskusjonene rundt behandlingsform.

Høyres ordfører-utspill for å skaffe PET-skanner til Stavanger bør møtes av sykehuset med begeistring, og administrasjonen bør søke å finne løsninger til fremleggelse for styrene i Helse Stavanger og Helse Vest, slik at de kan løse den kortsiktige økonomiske situasjonen. I lengden vil samfunnet, pasientene og sykehuset komme mye bedre ut med en PET-skanner i byen, både menneskelig og økonomisk.