Gjør døren høy og porten vid – for alle

(Publisert i Stavanger Aftenblad 15.januar 2018)

Jeg er blitt både døpt, konfirmert og gift i kirken, og det ble da folk av meg, også… men det betyr ikke at vi skal nekte ikke-kirkemedlemmer de samme mulighetene til å ha sine seremonier i fine, romslige lokaler. 

Stavanger har i dag 23 kirker og kapell som er åpne og gratis å bruke for kirkens medlemmer. Vi har fire små lokaler (krematoriet og tre kapell) som også kan brukes til ikke-kristne begravelser, og har nå tatt den lille Formannskapssalen i bruk til borgerlige vielser. Ingen andre lokaler finnes. Borgerlig konfirmasjon må man betale for å avholde i Konserthuset. Dette går ikke opp.

Færre enn to tredjedeler av Stavangers befolkning er medlem av kirken, og det tallet inkluderer udøpte barn under 18 år. Over en tredjedel er ikke medlem. Færre enn halvparten av barna blir døpt, og bare halvparten av femtenåringene konfirmerer seg i kirken. Ser vi på kirkebesøkstallene, går Stavangers befolkning til gudstjeneste mindre enn én gang i året hver.

Det er ikke «kirken» som betaler for kirkebyggene, det er kommunen. Denne budsjettperioden betaler Stavanger kommune 87 millioner i året til den Norske Kirken til drift av kirkelige aktiviteter inkl gravlunder. Andre livssynssamfunn, herunder de andre kristne menighetene i byen, får til sammen 14 millioner i året, altså om lag en sjettedel. Men viktigere: i tillegg skal kommunen nå bruke 92 millioner kroner på investering i tre kirkebygg (rehabilitering av Hundvåg og Bekkefaret pluss nybygg i Hafrsfjord). Utbedring av gravlunder etc kommer i tillegg. Men ikke en krone brukes på bygging eller drift av livssynsnøytrale seremonirom.

En tredjedel – sannsynligvis halvparten – av befolkningen står altså uten gode offentlige seremonirom til konfirmasjon, bryllup og begravelse, mens kommunen samtidig bruker ca hundre millioner hvert eneste år på lokaler til den andre halvparten.

Det minste vi bør gjøre, er å bygge et stort, høytidelig lokale som er egnet til både bryllup og begravelser. Gjerne et bygg som enkelt kan deles i opp i flere mindre saler etter behov, siden det stadig er mange som behøver rom samme dag. Har vi råd til ny kirkesal i Hafrsfjord, et område som allerede har Madlamark, Revheim og Sunde kirker, må vi sannelig kunne finne råd til et seremonibygg til den halvparten av befolkningen som i dag står uten rom.  

I tillegg må det offentlig eide Konserthuset slutte å ta betalt for å huse de store borgerlige konfirmasjonsarrangementene. Det er urimelig at halvparten av femtenåringene blir gratis konfirmert i offentlig finansierte kirkebygg, mens andre konfirmanter må betale for å bruke et offentlig konserthus. Seremonier er like viktige for alle, uansett livssyn.

Kunst, moro, forkastelig?

- Man har det ikke kjekkere enn man gjør det selv, sier Anita Hellen Morlandstø i Bømlo Kunstlag, og etterlyser flere femtiøringer. Mange flere. Millioner.

 

Fra og med mai er femtiøringen utgått, og virker ikke lenger som betalingsmiddel. 
Bømlo Kunstlag og kunstner Robberstad har kommet opp med en idè for å bruke disse tilsynelatende verdiløse små myntene mens de ennå finnes.

.
De vil lime dem på en holme, dekke hele Kjøpholmen med inntil 23 millioner femtiøringer:

Javel! Er det så galt, da?
Hvor surmaget kan man bli?
Hvis noen vil og kan bruke opp femtiøringene som skal kasseres likevel, er det da ikke artig at de gjør noe kunstnerisk med dem?

Det er mulig at det er et godt kunstnerisk prosjekt. Ikke sikkert, men det kan hende. Selv om det fremstår mest som en litt festlig historisk sak. Man får ikke mer moro enn man lager selv, etc.

Her er mine to grunner til å sette hælene litt i bakken: 

1. Hver femtiøring veier 3,6 gram og inneholder 97% kobber. Metallverdien av kobber er for tiden 8.570 USD pr tonn, dvs at 23 millioner femtiøringer har en metallverdi/skrapverdi på litt under fire millioner kroner. Kommer de tilbake til Norges Bank kan denne verdien realiseres, myntene blir resirkulert som metall. Hvis de blir limt fast, er det altså nesten fire millioner kroner i omsettelig metall som ligger i sement på holmen. Er det verd det? Oppriktig talt, Bømlo kunstforening: Er det slik dere vil bruke fire millioner kroner?

2. Kreftforeningen har bedt folk om å samle femtiøringene sine og gi dem til kreftsaken. Hvis 23 millioner femtiøringer blir gitt til Kreftforeningen, får de 11,5 millioner kroner til å drive sin livreddende virksomhet. Dette kan man gjøre også i mai, altså med de myntene man måtte ha liggende i skuffer og lommer.

Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det planlagte prosjektet er en fryktelig kostbar festlighet. Og skulle ønske at femtiøringene istedet først gikk som gave til Kreftforeningen, for deretter å bli smeltet til metall.

Eventuelt at Bømlo Kunstlag og Robberstad søkte Norges Bank om å få lov til å gi pengene til Kreftsaken først, for så å få dem tilbake av Norges Bank etter mai. Da kan det bli et verdig verk.