Gjør døren høy og porten vid – for alle

(Publisert i Stavanger Aftenblad 15.januar 2018)

Jeg er blitt både døpt, konfirmert og gift i kirken, og det ble da folk av meg, også… men det betyr ikke at vi skal nekte ikke-kirkemedlemmer de samme mulighetene til å ha sine seremonier i fine, romslige lokaler. 

Stavanger har i dag 23 kirker og kapell som er åpne og gratis å bruke for kirkens medlemmer. Vi har fire små lokaler (krematoriet og tre kapell) som også kan brukes til ikke-kristne begravelser, og har nå tatt den lille Formannskapssalen i bruk til borgerlige vielser. Ingen andre lokaler finnes. Borgerlig konfirmasjon må man betale for å avholde i Konserthuset. Dette går ikke opp.

Færre enn to tredjedeler av Stavangers befolkning er medlem av kirken, og det tallet inkluderer udøpte barn under 18 år. Over en tredjedel er ikke medlem. Færre enn halvparten av barna blir døpt, og bare halvparten av femtenåringene konfirmerer seg i kirken. Ser vi på kirkebesøkstallene, går Stavangers befolkning til gudstjeneste mindre enn én gang i året hver.

Det er ikke «kirken» som betaler for kirkebyggene, det er kommunen. Denne budsjettperioden betaler Stavanger kommune 87 millioner i året til den Norske Kirken til drift av kirkelige aktiviteter inkl gravlunder. Andre livssynssamfunn, herunder de andre kristne menighetene i byen, får til sammen 14 millioner i året, altså om lag en sjettedel. Men viktigere: i tillegg skal kommunen nå bruke 92 millioner kroner på investering i tre kirkebygg (rehabilitering av Hundvåg og Bekkefaret pluss nybygg i Hafrsfjord). Utbedring av gravlunder etc kommer i tillegg. Men ikke en krone brukes på bygging eller drift av livssynsnøytrale seremonirom.

En tredjedel – sannsynligvis halvparten – av befolkningen står altså uten gode offentlige seremonirom til konfirmasjon, bryllup og begravelse, mens kommunen samtidig bruker ca hundre millioner hvert eneste år på lokaler til den andre halvparten.

Det minste vi bør gjøre, er å bygge et stort, høytidelig lokale som er egnet til både bryllup og begravelser. Gjerne et bygg som enkelt kan deles i opp i flere mindre saler etter behov, siden det stadig er mange som behøver rom samme dag. Har vi råd til ny kirkesal i Hafrsfjord, et område som allerede har Madlamark, Revheim og Sunde kirker, må vi sannelig kunne finne råd til et seremonibygg til den halvparten av befolkningen som i dag står uten rom.  

I tillegg må det offentlig eide Konserthuset slutte å ta betalt for å huse de store borgerlige konfirmasjonsarrangementene. Det er urimelig at halvparten av femtenåringene blir gratis konfirmert i offentlig finansierte kirkebygg, mens andre konfirmanter må betale for å bruke et offentlig konserthus. Seremonier er like viktige for alle, uansett livssyn.

Høyre ser fremover

(Publisert i Dagbladet 20.august 2015)

 

AP-mannen Dag Svihus leter mer enn hundre år tilbake i tid for å finne noe å kritisere Høyre for, og faller ned på stemmeretten. Med fare for å virke ‘belærende’ må jeg få nevne at Høyres Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget, som vararepresentant i 1911, hele to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Hun var inne på Stortinget nesten hele 1912. Og den første kvinnen som noensinne ble valgt til fast stortingsrepresentant var Høyres Karen Platou i 1921. Høyre holder ikke kvinner tilbake, tvert imot.

Hvis vi så kan konsentrere oss om fremtiden og det forestående valget, tar jeg med glede imot invitasjonene til å snakke om barnehager og næringsliv.

Stavanger Høyre har i år videreført alle bevilgningene til å opprettholde driften av barnehagene, altså de pengene som Stavanger AP ønsket å kutte i juni. Når det gjelder rullerende barnehageopptak, uttalte John Peter Hernes og Christine Sagen Helgø følgende i Stavanger Aftenblad for to uker siden, i et stort oppslag om 52 saker Høyre skal få på plass innen et år etter valget: «I samarbeid med regjering og storting har vi fått laget et mer forutsigbart regelverk for første gangs inntak i barnehage – slik at barn har rett på plass fra en konkret alder – ikke ut fra fødselsdato - og vi har rullerende opptak.» Rullerende opptak betyr at når en plass blir ledig, skal et barn på venteliste få plassen, ikke måtte vente til neste ordinære opptak. Hernes fulgte opp med at Stavanger Høyre ønsker å fjerne 1.septemberregelen: «Aller helst må vi få regjering og Storting til å fjerne denne og innføre et mer rettferdig og forutsigbart system som sier at når barnet er så og så mange måneder, skal det ha plass. Går ikke det, må vi gjøre det lokalt.»

Høyre jobber også for å få tilstrekkelig mange barnehageplasser, bl.a vil vi bygge flere barnehager i bydelene Tasta, Eiganes/Våland og Storhaug.

Når Stavanger AP sier de vil ha barnehageplass til alle barn, må man også huske at det koster kommunen 180.000-200.000 i driftsmidler for hvert barn som går i barnehage uten lovfestet plass. Da må vi redusere pengebruken like mye på andre ting, noe må prioriteres ned. Vil AP da velge bort «gratis buss», eventuelt sykehjemsplasser eller lærere? Pengene kan som kjent bare brukes én gang.

Et av Høyres hovedmål er å skape nye arbeidsplasser og ny aktivitet, og der har vi et solid, godt forankret program. Slik kan vi få mer skattepenger til alle gode og nødvendige formål. Høyre har en konkret handlingsplan som blant annet omfatter god tilrettelegging for næringslivet, etter- og videreutdanning, et sterkt universitet, en tenketank, et stort ordførernettverk, satse på språkopplæring, og fortsatt holde tak i boligbyggingen.

Stavanger skal fortsatt være Norges olje- og energiby og Stavanger Høyre arbeider med stat og regjering for å sikre denne aktiviteten i mangfoldige år fremover,  men vi vil også vokse innen felt som bl.a IKT, smartby, helse, mat, havbruk, samfunnssikkerhet, beredskap, turisme, velferds- og miljøteknologi. Høyre er bra for næringslivet, bra for arbeidstakerne og bra for Stavanger.

Inkompetanse eller lureri?

(Trykket i Stavanger Aftenblad 7.mai 2014)

Kunstforeningens medlemmer kan ha blitt tatt ved nesen. De fikk bare fremlagt et scenario for "hvis vi ikke selger skulpturen", og det var nedleggelse av foreningen. Men hvor var scenariene for salg av Hepworth-skulpturen?

Styret og ledelsen har overhodet ikke lagt frem langsiktige planer eller budsjetter. Styreleder Moe uttalte i Aftenbladet at "vi håper at det blir et godt beløp. Dette beløpet skal styret lage en god forvaltningsplan for, der både bygg og drift skal bli tilgodesett på en forvaltningsmessig forsvarlig og langsiktig måte." Dette høres jo tilforlatelig ut, men i realiteten er det tvert imot: Styret og ledelsen vil selge skulpturen uten at de har lagt planer på forhånd!  

Greit, ingen vet hva salget vil innbringe. Men det er fullt mulig å lage noen enkle scenarier: hva gjør Stavanger Kunstforening hvis salget innbringer 18 millioner? 24 millioner? 10 eller 8 millioner? Disse ytterpunktene har styret helt sikkert fått av Christies for lenge siden.

Kunstforeningen er ingen klubb. Et ansvarlig styre skal tenke langsiktig, og når man står overfor dramatiske beslutninger, må det lages gode, langsiktige planer og budsjetter. Årsmøtet fikk fremlagt budsjett bare for 2014, altså for de neste åtte månedene. I tillegg fikk de vite at man vil ansette flere folk, at bygget trenger manfoldige millioner til oppussing, og at skulptursalget skal redde institusjonen. Men de fikk ingen tall og ingen reelle muligheter til å vurdere om skulptursalget vil ha den ønskede effekten.

Årsmøtet skulle fått fremlagt minimum tre scenarier: Best case, worst case og forventet case. Altså konkrete planer og budsjetter for hva man vil gjøre hvis skulptursalget innbringer mye, lite eller middels mange millioner. 

Et best case kan være at man får 20 millioner, bruker 6 millioner på bygget, dekker årets underskudd på ca 2 millioner, og setter de resterende 12 millionene i banken til 4% rente. Da har man ca en halv million i ekstra inntekt fra pengene hvert år fremover, og må fremdeles skaffe noen millioner hvert år for å dekke driftskostnadene. Medlemmene skulle fått vite hvordan man planlegger å gjøre dette. 

Hva skjer i et worst case scenario? Man får kanskje åtte millioner kroner fra salget, bygget må stå som det er, og med et driftsunderskudd på ca 4-5 millioner pr år er pengene oppbrukt på etpar år. I en slik situasjon er nok heller ikke byen innstilt på å gi mer penger til Kunstforeningen for å redde den igjen. Dette fikk heller ikke medlemmene høre på årsmøtet.

Kunstforeningens medlemmer ble bare bedt om å ha tillit til at styret vet hva de holder på med. Jeg tror mange av de 41 medlemmene (dvs 35 utenom styret) som stemte for dette, kan få en veldig ubehagelig smak i munnen om etpar års tid. De skulle ha stilt flere spørsmål. Men viktigere: Styret og ledelsen skulle fremlagt tilstrekkelig informasjon til at medlemmene kunne tatt en kvalifisert beslutning. 

Nå sier Hepworth-familien at et salg er uetisk. Det er både uetisk og uansvarlig av styret å be et årsmøte ta stilling til en så stor beslutning uten nødvendig informasjon. Men det frikjenner dessverre ikke de 35 medlemmene for ansvaret for det valget de gjorde.