Tøv om avfallssorteringsanlegget på Forus

(Trykket i Stavanger Aftenblad 4.desember 2019)

Jeg blir veldig glad hvis avfallssorteringsanlegget blir ansett som en genistrek til neste år, men dessverre ikke særlig optimistisk.

Stanley Wirak har vært styreleder i IVAR fra 2012. År 2009 var prisen estimert til knapt 90 millioner, deretter har den vært endret en rekke ganger – nå koster det 679 millioner. Husk at vi hadde forbrenningsanlegget allerede, det er ikke med i prisen. Da sorteringsanlegget ble styregodkjent i 2014 ble det lovet å være i regulær drift fra våren 2017, men fortsatt strever man med å få det til.

Nå stiger prisen for kommunene, og ledelsen skylder på plastpellets-prisen og euro-kursen. Vel, i 2013 uttalte Wirak at de skulle «bruke tiden fram til styremøtet på å gå gjennom risikovurderinger og worst case-scenarier». En god idé! Deretter ble anlegget vedtatt, og man må kunne forutsette at worst-case for plastmarkedet og valutakursene var tatt med i betraktning. Men det ser ikke slik ut. 

Sorteringsanlegget skulle redusere gebyrene

Sist uke stod Wirak fram i avisen og sa at han «er uenig i at det var lovet at nytt anlegg skulle gi rimeligere søppelgebyr» og at «vi har ikke sagt at det skulle bli billigere». Det er ikke sant. Ved årsskiftet 2016/2017 stod det på IVARs nettsider at de bygde sorteringsanlegget fordi «[a]lle kommunene får totalt lavere leveringspris hos IVAR». 

Og enda viktigere:

I et svar til meg i leserinnlegg i Aftenbladet august 2015 skrev Stanley Wirak og IVARs administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen at «anlegget er beregnet til å gi besparelser på både innsamling og behandling av avfall. Dette kommer innbyggerne direkte til gode gjennom redusert renovasjonsgebyr. […] Lavere kostnader gir lavere gebyr».

Det er også fremlagt at anlegget ville ha en bedriftsøkonomisk lønnsomhet som var så høy og robust at den kunne tåle eventuelle negative utslag av flere risikomomenter i prosjektet. Slik har det definitivt ikke blitt. Her må man ha bommet ettertrykkelig på svært mange punkt.

Noen ganger skal man gå foran og ta kostnaden ved å utvikle ny teknologi og nye løsninger for miljøet. Men da er det det et miljø- eller teknologiprogram man skal vedta. Her har styret og representantskapet i IVAR vedtatt et spinndyrt anlegg i troen på at det skulle gjøre hverdagen enklere og kostnadene lavere for innbyggerne. Så gjør det ingen av delene.

Mange trodde vi skulle kunne kaste alt avfall i én beholder, isteden har vi nå fem beholdere hjemme. Alle trodde vi skulle spare kostnader og få lavere gebyr, isteden blir det nå mer å betale.

Forutsigbare tekniske problemer

Javisst forstår vi at det er masse tekniske problemer. Anlegget tåler ikke glass, slik jeg varslet allerede i 2015. Det sliter med å sortere ut svart plast, og det klarer ikke å vaske fettete plast skikkelig. Vi har fått beskjed om å ikke legge vått avfall i restavfallet, og vi skal ikke blande ulikt avfall i samme pose eller kartong, fordi alt dette skaper problemer i sorteringen. Systemet for tømming av renovasjonskjøretøy er lite egnet, både trafikalt, med tømming på glatte gulv, støvproblemer med mer. Og ikke bare der: trøbbel med det nye bioavfallsanlegget på Grødaland gjør at de der har måttet kjøpe inn en trommelsikt for å fjerne uønsket hagemateriell i biosøppelet, og de gamle bioposene er byttet ut med plastposer. Disse plastposene lar seg ikke rengjøre skikkelig, så de havner i forbrenningsanlegget – 100 tonn plast rett i ovnen hvert år.

Er problemet en overivrig administrasjon, eller kanskje den jevne utskiftningen av politikere med begrenset faginnsikt i styrerommene og eierforsamlingene, lett fenget av entusiastiske prosjektledere? Eller at bordet fanger; har man først brukt mangfoldige millioner på å utrede et anlegg så «må» man også bygge?

Er klimaet en vinner eller en taper – totalt sett?

Mitt hovedspørsmål gjelder likevel det totale miljøregnskapet. Forbrenningsanlegget brukte tidligere plastavfallet til å få temperaturen tilstrekkelig høy. Nå brenner de riktignok posene fra bioavfallet, men det er langt ifra nok. Hvor mye mer gass vil IVAR og Lyse måtte tilføre forbrenningsanlegget for å få høy nok temperatur til forbrenningen? Og hvor mye gass bruker de for å varme opp fjernvarmen underveis i ledningsnettet f.eks til Østre bydel, hvor varmtvannet mister varmen på veien og må gjenoppvarmes flere ganger underveis med gassanlegg, første gang allerede før Solasplitten på Forus?  Hva er egentlig det totale, usminkede karbonregnskapet for alle prosesser som berører avfallshåndteringen i regionen?

Det er brukt veldig mye penger på sorteringsanlegget, og konsekvensen er høyere gebyr, mer klatt, og et meget uklart miljøregnskap. Ja, vi skal bruke penger på miljøtiltak, mye penger. Men jeg er ganske sikker på at disse 700 millionene helt fra begynnelsen ville ha vært langt bedre anvendt på å utvikle løsninger for karbonlagring ved avfallsforbrenning.

NB: Jeg er styreleder i Renovasjonen IKS, men skriver her som privatperson og politiker, ikke på vegne av Renovasjonen.

Skal Forus stinke søppel?

"Vi lover at det ikke skal bli noen vond lukt."

"Jaha. Har dere utredet hvor mye lukt det blir? Regnet på det?"

"Nei. Men det blir helt sikkert ingenting." 

"Jammen det var jo flott. Da er det greit, da."

 

Ville du akseptert noe slikt hvis det var naboen din hjemme som kom med nabovarsel om nytt grisehus?

Det tror jeg ikke. Likevel er det slik IVAR får opptre når de vil bygge et gigantisk søppelsorteringsanlegg på Forus, vårt største og viktigste næringsområde.

Det planlagte avfallssorteringsanlegget på Forus – som skal samle og sortere søppel fra Lyngdal i sør til langt inne i Ryfylke – er dessverre vedtatt på bakgrunn av meget mangelfull informasjon.  Representantskapet og Styret i IVAR vet ikke hva de har vedtatt, simpelthen fordi den informasjonen ennå ikke finnes. Fordi IVARs administrasjon ikke har fremskaffet de nødvendige beregningene, selv om de er pålagt å gjøre det. Her er en redegjørelse for hvor lite IVAR vet (eller forteller) om lukten som vil komme. Les den.

Og ikke nok med det.

Anleggsøkonomien er tvilsom:

• Investeringsregnskapet er mye dårligere enn det som ble fremlagt for Representantskapet.
• Plastprisen (salg av pellets) gir lavere inntekt nå som oljeprisen er lavere. Dvs dårligere økonomi.
• På Romerike-anlegget (ROAF) viser det seg at de har måttet øke bemanningen med 50% ift opprinnelig plan.
• ROAF har også fått en rekke andre problemer som var helt uforutsett, både med renhold, vedlikehold, og med selve sorteringsarbeidet. Les det som står i den linken.

 
Det blir søppelstank, mer trafikk, og risiko for fraflytting av Forus:

• Det er fortsatt (!) ikke gjort beregninger om konsekvensene for søppelstank over Forus næringsområde.
• Dermed har man heller ikke løsninger for hvordan stanken skal unngås.
• IVAR har sagt at det blir liten eller ingen trafikkøkning. Det er helt feil, det blir om lag en dobling av tungtrafikken.

 
Det blir økt risiko for kommuneøkonomien hos eierkommunene:

• Det planlagte anlegget medfører ingen innsparinger for kommunene. Avfallshåndteringen foregår til selvkost, kommunene vil ikke få verken større eller lavere utgifter som følge av endringene.
• Det er derimot en stor finansiell risiko for kommunene pga låneopptaket.
• Og blir den nye IKS-loven vedtatt, vil det medføre dårligere rentevilkår for IVAR, fordi kommunene ikke lenger kan garantere for lånene.

Det blir heller ingen fordeler for oss innbyggere:

• Glass i avfallet vil ødelegge maskineriet. Derfor må det innføres sortering av glass.
• Innbyggerne må også fortsatt sortere søppel i minst fire fraksjoner hjemme (bioavfall + papir + restavfall + glass).
• Vi må i tillegg lære oss å sortere etter nye kriterier, altså endre adferd. Det sitter langt inne for de aller fleste av oss. Mer bry, mer feilsortering.

Alternative plasseringer skulle vært vurdert:

• Man er pålagt å vurdere alternative plasseringer av slike anlegg. Det er ikke gjort. Dermed har styret, representantskapet og politikere forøvrig heller ikke fått vurdere andre muligheter.

Nå skal Sandnes bystyre snart beslutte om de skal godkjenne anlegget. Det er helt feil organ for en beslutning av slike dimensjoner! Her bør IVARs Representantskap (og svært gjerne styret) kreve at saken tilbakesendes til dere for ny vurdering.

Tilbake til lukten og teksten i avisnnlegget:

Det er ikke tilstrekkelig at IVAR hevder at «det blir ikke lukt» - når de ikke engang har utredet dette. Det nytter ikke å komme etterpå å si at uff, dette visste vi ikke. Hva vil våre etterkommere tenke og si om 30 år? At det var lurt å samle all søppelsorteringen midt i indrefileten av Rogaland? Det tror jeg ikke.

 

 

(For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på mine mange roller her: Jeg er styreleder i Renovasjonen IKS, varamedlem for Høyre i Stavanger bystyre, og involvert på eiersiden av to eiendommer på Forus sør. Dette skriver jeg som næringslivsaktør og privatperson.)