Tøv om avfallssorteringsanlegget på Forus

(Trykket i Stavanger Aftenblad 4.desember 2019)

Jeg blir veldig glad hvis avfallssorteringsanlegget blir ansett som en genistrek til neste år, men dessverre ikke særlig optimistisk.

Stanley Wirak har vært styreleder i IVAR fra 2012. År 2009 var prisen estimert til knapt 90 millioner, deretter har den vært endret en rekke ganger – nå koster det 679 millioner. Husk at vi hadde forbrenningsanlegget allerede, det er ikke med i prisen. Da sorteringsanlegget ble styregodkjent i 2014 ble det lovet å være i regulær drift fra våren 2017, men fortsatt strever man med å få det til.

Nå stiger prisen for kommunene, og ledelsen skylder på plastpellets-prisen og euro-kursen. Vel, i 2013 uttalte Wirak at de skulle «bruke tiden fram til styremøtet på å gå gjennom risikovurderinger og worst case-scenarier». En god idé! Deretter ble anlegget vedtatt, og man må kunne forutsette at worst-case for plastmarkedet og valutakursene var tatt med i betraktning. Men det ser ikke slik ut. 

Sorteringsanlegget skulle redusere gebyrene

Sist uke stod Wirak fram i avisen og sa at han «er uenig i at det var lovet at nytt anlegg skulle gi rimeligere søppelgebyr» og at «vi har ikke sagt at det skulle bli billigere». Det er ikke sant. Ved årsskiftet 2016/2017 stod det på IVARs nettsider at de bygde sorteringsanlegget fordi «[a]lle kommunene får totalt lavere leveringspris hos IVAR». 

Og enda viktigere:

I et svar til meg i leserinnlegg i Aftenbladet august 2015 skrev Stanley Wirak og IVARs administrerende direktør Kjell Øyvind Pedersen at «anlegget er beregnet til å gi besparelser på både innsamling og behandling av avfall. Dette kommer innbyggerne direkte til gode gjennom redusert renovasjonsgebyr. […] Lavere kostnader gir lavere gebyr».

Det er også fremlagt at anlegget ville ha en bedriftsøkonomisk lønnsomhet som var så høy og robust at den kunne tåle eventuelle negative utslag av flere risikomomenter i prosjektet. Slik har det definitivt ikke blitt. Her må man ha bommet ettertrykkelig på svært mange punkt.

Noen ganger skal man gå foran og ta kostnaden ved å utvikle ny teknologi og nye løsninger for miljøet. Men da er det det et miljø- eller teknologiprogram man skal vedta. Her har styret og representantskapet i IVAR vedtatt et spinndyrt anlegg i troen på at det skulle gjøre hverdagen enklere og kostnadene lavere for innbyggerne. Så gjør det ingen av delene.

Mange trodde vi skulle kunne kaste alt avfall i én beholder, isteden har vi nå fem beholdere hjemme. Alle trodde vi skulle spare kostnader og få lavere gebyr, isteden blir det nå mer å betale.

Forutsigbare tekniske problemer

Javisst forstår vi at det er masse tekniske problemer. Anlegget tåler ikke glass, slik jeg varslet allerede i 2015. Det sliter med å sortere ut svart plast, og det klarer ikke å vaske fettete plast skikkelig. Vi har fått beskjed om å ikke legge vått avfall i restavfallet, og vi skal ikke blande ulikt avfall i samme pose eller kartong, fordi alt dette skaper problemer i sorteringen. Systemet for tømming av renovasjonskjøretøy er lite egnet, både trafikalt, med tømming på glatte gulv, støvproblemer med mer. Og ikke bare der: trøbbel med det nye bioavfallsanlegget på Grødaland gjør at de der har måttet kjøpe inn en trommelsikt for å fjerne uønsket hagemateriell i biosøppelet, og de gamle bioposene er byttet ut med plastposer. Disse plastposene lar seg ikke rengjøre skikkelig, så de havner i forbrenningsanlegget – 100 tonn plast rett i ovnen hvert år.

Er problemet en overivrig administrasjon, eller kanskje den jevne utskiftningen av politikere med begrenset faginnsikt i styrerommene og eierforsamlingene, lett fenget av entusiastiske prosjektledere? Eller at bordet fanger; har man først brukt mangfoldige millioner på å utrede et anlegg så «må» man også bygge?

Er klimaet en vinner eller en taper – totalt sett?

Mitt hovedspørsmål gjelder likevel det totale miljøregnskapet. Forbrenningsanlegget brukte tidligere plastavfallet til å få temperaturen tilstrekkelig høy. Nå brenner de riktignok posene fra bioavfallet, men det er langt ifra nok. Hvor mye mer gass vil IVAR og Lyse måtte tilføre forbrenningsanlegget for å få høy nok temperatur til forbrenningen? Og hvor mye gass bruker de for å varme opp fjernvarmen underveis i ledningsnettet f.eks til Østre bydel, hvor varmtvannet mister varmen på veien og må gjenoppvarmes flere ganger underveis med gassanlegg, første gang allerede før Solasplitten på Forus?  Hva er egentlig det totale, usminkede karbonregnskapet for alle prosesser som berører avfallshåndteringen i regionen?

Det er brukt veldig mye penger på sorteringsanlegget, og konsekvensen er høyere gebyr, mer klatt, og et meget uklart miljøregnskap. Ja, vi skal bruke penger på miljøtiltak, mye penger. Men jeg er ganske sikker på at disse 700 millionene helt fra begynnelsen ville ha vært langt bedre anvendt på å utvikle løsninger for karbonlagring ved avfallsforbrenning.

NB: Jeg er styreleder i Renovasjonen IKS, men skriver her som privatperson og politiker, ikke på vegne av Renovasjonen.

Stem Stavanger Høyre for miljøet!

Noen ynder å fremstille Stavanger Høyre som et lite miljøvennlig parti. Det er simpelthen ikke sant. Vi jobber effektivt og målrettet for å bedre miljøet og oppnå klimamålene, og er opptatt av å ta de store, mest virkningsfulle tiltakene først. 

Her er litt av det som er oppnådd i Stavanger under blågrønt styre:

• Stavanger ble kåret til Årets Smartby 2019
• Stavanger er årets Elbil-hovedstad 2019
• Stavanger er kåret til den kommunen som er best forberedt mot ekstremvær 2019
• Vi kom på tredjeplass som årets sykkelkommune 2019 (merk at Oslo kom på 14.plass!)
• Vi vedtok høsten 2018 en veldig ambisiøs Klima- og miljøplan 2018-2030, og arbeider nå med å få på plass tiltakene som behøves for å nå målene

Cruiseskip

• Stavanger har initiert et samarbeid med de andre cruiseskip-havnene, og vi er i gang med på å lage fellesplan for å stille krav til rederiene og redusere utslipp
• Vi har innført måling av luftkvaliteten i Vågen for å bedre sentrumsluften
• Vi har besluttet å bygge ny cruiseskip-kai og stille strenge krav til skip som kommer
• Landstrøm-prosjektet sammen med Rosenberg kommer på plass neste år

Sykkel

• Vi bygger statsfinansiert supersykkelvei mellom Stavanger og Sandnes 
• Vi har nå 11 flott tilrettelagte hovedsykkelruter i Stavanger, og fra neste år vil disse være sammenhengende alle steder 
• Vi brøyter og koster sykkelstiene ofte og grundig
• Hele 637 bedrifter har avtale med Hjem Jobb Hjem, som er et lokalt samarbeidsprosjekt i Rogaland

Hav og grøntområder

• Vi bevilger store beløp for å dekke trygt over sjøbunn som ble forurenset før i tiden
• Vi har innført giftfri rottebekjempelse og giftfri ugressbekjempelse i hele byen
• Stavanger har lenge lagt gressplener om til insektsvennlige enger og 'urskog'-områder
• Vi støtter tiltak som nabolags-hager, kolonihager og annet som lar folk dyrke selv
• Kunstgressbaner blir bygget med oppsamlingssystemer så gummigranulatet ikke sprer seg 

Energi og gjenvinning 

• Sammen med nabokommunene har vi bygget et søppelforbrenningsanlegg som produserer fjernvarme, og et søppelsorteringsanlegg som tar ut plasten fra avfallet
• Vi har også bygget to store biogass-anlegg, som produserer biogass av kloakken og matavfallet vårt 
• Vi har innført pant på gamle vedovner, så folk får hjelp til å bytte til nye, rent-brennende ovner

NB: Dette er bare endel tiltak som jeg har ramset opp fra hukommelsen, på bakgrunn av mitt verv i Kommunalstyret for Miljø og Utbygging. Det er mye mer! 

Stavanger Høyre tar reelt miljø- og klimaansvar. 

  

Blågrønne Høyre er mer en bare symbolikk

(Trykket i Stavanger Aftenblad 2019)

Jeg møtte en hyggelig mann som stolt fortalte at han hadde oppdaget at Klorin ikke er bra for miljøet, så han hadde tømt hele flasken i do og kjøpt salmiakk isteden. Intensjonen var god, men tanken uferdig. Høyre er opptatt av å tenke hele tanken og ta de grepene for miljøet som gir mest virkning for innsatsen. Ikke symbolhandlinger.

Før jul foreslo jeg et vedtak for Bystyret: «Ansatte i kommunen skal bare reise på tjenestereiser med fly hvis det er helt påkrevet. Hvis mulig skal møter, kurs, seminar m.v. gjennomføres som video / telekonferanser.» Det fikk bare Høyres stemmer. Alle andre partier stemte imot forslaget, så det falt, selv om det var varslet på forhånd. Seks-syv flyreiser til Oslo tilsvarer utslippene fra et helt år med bilkjøring. Næringslivet tar ansvar og reduserer antall flyreiser, men Stavangers bystyre – utenom Høyre – synes åpenbart ikke det er så farlig.

Hva vil vi i 2040 ønske at vi gjorde i dag?

Det er Høyres programoverskrift. Hva kan vi gjøre nå for å sikre fremtiden for våre barn og barnebarn? Vi må være kloke og legge innsatsen der den gjør mest mulig nytte. Bruk gjerne bærenett når du handler, men det viktigste er at plasten blir godt ivaretatt når den er ferdigbrukt. Derfor har vi bygget et sorteringsanlegg for søppel som blant annet plukker ut plast og klargjør den for gjenbruk. Vi må redusere mengden avfall per person, men søppel blir det uansett, så vi har bygget et anlegg som lager fjernvarme av restavfallet, to store anlegg som lager biogass av organisk avfall og kloakk, og nå et anlegg for å lage biokull av kommunens hogst og krattrydding.

Lokale tiltak

For å hjelpe insektene har vi iverksatt engslått mange steder i stedet for plen. Vi har innført giftfri ugressbekjempelse og giftfrie rottefeller, og stiller krav om grønne tak. Smartbyen og 10-minuttersbyen er store, viktige tiltak for å redusere forbruk og utslipp. Vi har stilt krav om reduksjon av utslipp fra cruiseskipene, og det er nå fulgt opp av regjeringen. Sykkelsatsingen vår er målrettet og omfattende, og vi støtter opp om tiltak som kan redusere matsvinn og forsøpling eller øke graden av gjenbruk.

Samtidig skal vi ta ansvar for det store bildet. God HMS omfatter også helse og sikkerhet. 

Helelektrisk renovasjonskjøretøy

Som styreleder i Renovasjonen IKS har jeg helhjertet gått inn for elektriske kjøretøy, men det må skje i takt med den teknologiske utviklingen. Vi har elbiler, men teknologien er ennå ikke så langt kommet at vi kan bytte ut hele bilparken med el-kjøretøy. Avfallet må samles inn uansett føre og temperatur, og vi må være trygge på at bilene vil gå. 

Også hjemme-sykepleien, utryknings­kjøretøy, strøbiler mm er avhengige av garantert drift til enhver tid, og kan derfor bare gradvis byttes ut. 

Det handler om å ta ansvar for alle konsekvensene, ikke om å gå høyt ut for å score symbolpolitikk-poeng. 

Nye store prosjekter

Lyse fjernvarme fra avfallsforbrenning

Når kommunesammenslåingen er på plass, vil Stavanger også omfatte mye landbruk, havbruk og landskapsområder. Høyre vil bidra aktivt til teknologiutvikling for den grønne omstillingen, ansvarlig hav- og landbruk, treplanting for å lagre CO2, ivaretakelse av verneområder, målrettet bruk av vannkraft og vindkraft til sjøs.

Høyre gjør selvsagt dette i god dialog med våre samarbeidspartier. 

Vårt landsmotto er å forandre for å bevare. Tenke tanken ferdig, og legge innsatsen der hvor det nytter mest.

Sykkelvei og fotgjengerfelt ved E39 og Madlaveien

Miljømål som renneløkke

Det er såre enkelt å budsjettere med et stort overskudd: Skru opp inntektene, skru ned kostnadene, og voila! Det er noe helt annet å gjennomføre budsjettet. Særlig hvis man legger restriksjoner på seg selv som svekker egne evner og styrker konkurrentene.

Nettopp det gjør deler av AP, MDG, V og SV når de nå faller over hverandre for å sette nye rekorder i miljømål for Stavanger. De vil at vi i løpet av de neste tolv årene skal redusere klimagassutslippene lokalt i Stavanger med 80%, helt uten hensyn til hvilke konsekvenser slike måltall faktisk vil ha. Dette skal opp i Bystyret mandag 26.november.

Jeg må legge inn en obligatorisk merknad: Selvsagt ønsker jeg å redde kloden. Jeg har snart syv barnebarn og jeg føler et intenst ansvar for å forbedre den verdenen de skal overta etter oss. Men da må vi ta grep som faktisk virker, ikke bare sette tilfeldige mål i håp om å score stemmer.

Klimaplanen som er foreslått fra administrasjonen har allerede strengere mål for Stavanger (50% utslippsreduksjon) enn de som er satt av Norge og EU (40% reduksjon). Og Stavanger har allerede langt lavere utslipp per person enn f.eks Bergen og Trondheim. Alle som noensinne har slanket seg, vet at det er relativt enkelt å bli kvitt de første kiloene, og at det blir vanskeligere jo mer man nærmer seg målet.

Ah… men Bergen, Oslo og Trondheim har da mye mer ambisiøse mål enn Stavanger? Nei, de har ikke det.

• Bergen har ikke noe prosentmål. De sier «fossilfri by innen 2030» og har et langsiktig mål om å komme ned på 1,5 tonn per innbygger, mens Stavangers mål med 50% gir 1,24 tonn per innbygger. Vårt mål er mer ambisiøst enn Bergens.
• Trondheim har et høyt prosentmål (80% i 2030) men sier at 25% av utslippene må tas vha karbonfangst. Dvs at det reelle målet er på 46%. Vårt er 50% og dermed mer ambisiøst enn Trondheims.
• Oslo har et meget høyt prosentmål (95% i 2030) men sier at 300.000 tonn må tas vha karbonfangst. Dvs at det reelle adferdsmålet er på 60%. Og Oslo har et supert kollektivsystem og en by som er så tettbygd at de fleste klarer seg greit uten bil.

• København skal bli «klimanøytral», men det betyr ikke at de skal slutte med utslipp. De skal investere 800 milliarder (!) kroner i å produsere elektrisk kraft, i hovedsak vindmøller, som ‘kompenserer’ for utslippene. København har som mål å bli fossilfri by i 2050. Vårt planutkast sier at Stavanger skal være fossilfri i 2030.

Hvis vi skal påvirke det globale klimaet, må vi ta mye større grep, ikke pusle med å nekte folk å parkere på egen eiendom eller lage luftslott hvor 70% av alle jobbreiser og butikkbesøk foregår til fots eller på sykkel – i regn og vind.


Det er ikke moms- og bompengefritaket for elbiler i bittelille Norge som har fått bilbransjen til å investere enorme summer i fremtidsrettede teknologiske løsninger. De fem største i bilbransjen brukte i 2016 hele 43,3 milliarder Euro på forskning og teknologi­utvikling, tilsvarende om lag en tredjedel av vårt statsbudsjett. Det er næringslivet som skaper utviklingen og som driver innovasjonene. Forutsatt at rammebetingelsene tillater det. Derfor må vi støtte næringslivet, ikke undergrave det.

Det foreslåtte målet på 80% de neste 12 årene skal tas ved å nesten forby bakketransport og eksisterende transportskip, stoppe fossilt drivstoff på byggeplasser, kraftig begrense utviklingen innen industri og produksjon, og redusere forbruket til oppvarming. Alt dette mens vi samtidig skal hente inn 30 milliarder i bompenger for å finansiere de mange pågående prosjektene, noe som sannelig skal godt gjøres hvis biltrafikken samtidig skal reduseres med iallfall 80%.

Ingen ønsker å snakke om fly og skip, selv om det er der vi faktisk kan få reduksjoner som har effekt. Du gjør ikke opp for flyreisen på helgetur til hytta i Hellas ved å ta bussen til flyplassen. Idag slipper Stavangers befolkning ut ca 2,5 tonn CO2 per person per år. En eneste flyreise til/fra New York gir utslipp på 2,1 tonn CO2 per person. Vårt mål med 50% reduksjon vil sette grensen for utslipp til 1,24 tonn per person, som tilsvarer tre flyreiser til Oslo. Det er langt viktigere at vi reduserer antall flyreiser enn at vi pålegger kebab-utsalgene å bruke gjenbrukstallerkener etter midnatt.


Og det hjelper ikke kloden at Stavangers næringsliv gir opp denne byen og flytter til Sandnes, Sola, Time eller Gjesdal isteden, det bare medfører mye mer bilkjøring. Og så mye tapt skatt at Stavanger ikke lenger vil klare å finansiere dagens sykehjem, skoler, barnehager eller andre offentlige tjenester. Du kan ikke senke de andres ende av båten og fremdeles holde din egen flytende.

Stavanger er i miljøfronten

(Publisert I Stavanger Aftenblad 23.januar 2018)

MDG desinformerer om Høyres og Stavangers miljømål så ofte de bare kan, senestsenest Torfinn Ingeborgrud i Bystyret sist mandag, og på NRK radio i uken som gikk. Jeg kan bare gjette på hvorfor, men det er mulig at MDG ikke liker at Høyre viser et miljøansvar som de selv ønsker å ha enerett på.  Høyrepolitikere har også barnebarn, og vi tar ansvar for å drive en miljøpolitikk som sikrer framtiden for disse. Det skulle bare mangle. 

Stavanger har allerede det laveste klimagassutslipp både absolutt og per innbygger målt opp mot de andre norske storbyene, og vi har ambisiøse og konkrete mål for å redusere utslippene fort, effektivt og ansvarlig. Vi bruker masse penger på bussvei og annen kollektivtransport, ladestasjoner, sykkelveinett inkl sykkelstamvei til Forus, vi stiller krav til miljøvennlige bygg, el-biler i offentlig bruk, utslippsreduksjoner innen bygg og anlegg og mye mer. Vi har bedt om og fått en utredning av miljøkonsekvenser av cruise- og flytrafikk til byen, inngått samarbeid med andre havnebyer, og ikke minst: Det er flertallet i byen som har besluttet at det skal lages en ny og tydelig klima- og miljøplan.

MDG påstår at de øvrige storbyene, særlig Bergen, er mer ambisiøse enn oss. Det er en meget tvilsom påstand. Ja, Bergen ønsker å bli fossilfri by innen 2030, dvs da skal det ikke brukes olje eller gass innenfor bysentrum. Men det betyr ikke at de vil være utslippsfri! Bergens egen klimaplan sier at «selv om Bergen i 2030 blir fossilfri er det langt igjen før innbyggerne når målet om maks 1,5 tonn CO2 pr person årlig». Merk dette: Stavangers samlede utslipp er allerede nede på ca 1,6 tonn per person årlig, og enda vil høyrepartiene at vi skal redusere det kraftig.

Faktum er at alle de norske storbyene har betydelig høyere klimagass­utslipp per person enn Stavanger. Enhver som har slanket seg vet at det er lettest å bli kvitt de første kiloene; jo tynnere man er, desto vanskeligere er det å redusere vekten enda mer. Vi er en slank miljøby allerede, og vi vil redusere med førti prosent innen 2030, altså om tolv år. Det er et sterkt og ambisiøst mål. 

MDG tar også feil når de krever at Stavanger skal måle fremgangen ift 1990-tall. Året er ubrukelig som utgangspunkt fordi 1990-tallene ikke er gyldige på kommunenivå, noe som MDG burde vite. Det er tøv å måle fremdrift med upålitelige tall. Høyre vil bruke 2009-tall som utgangspunkt for målingene, simpelthen fordi det er de tidligste pålitelige tallene vi har.

Vi kan ikke leve av å være politikere for hverandre. Vi må sørge for at det grønne skiftet foregår i et tempo som gir innbyggerne og næringslivet mulighet til en god omstilling, slik at Stavanger beholder både konkurransekraft, arbeidsplasser og skatteinngang under prosessen.

Det er trist når Høyres forsøk på en saklig diskusjon om den viktige klimapolitikken blir ødelagt av partier som ikke vil samarbeide om gode løsninger, bare score poeng hos egne velgere.