Skal Forus stinke søppel?

"Vi lover at det ikke skal bli noen vond lukt."

"Jaha. Har dere utredet hvor mye lukt det blir? Regnet på det?"

"Nei. Men det blir helt sikkert ingenting." 

"Jammen det var jo flott. Da er det greit, da."

 

Ville du akseptert noe slikt hvis det var naboen din hjemme som kom med nabovarsel om nytt grisehus?

Det tror jeg ikke. Likevel er det slik IVAR får opptre når de vil bygge et gigantisk søppelsorteringsanlegg på Forus, vårt største og viktigste næringsområde.

Det planlagte avfallssorteringsanlegget på Forus – som skal samle og sortere søppel fra Lyngdal i sør til langt inne i Ryfylke – er dessverre vedtatt på bakgrunn av meget mangelfull informasjon.  Representantskapet og Styret i IVAR vet ikke hva de har vedtatt, simpelthen fordi den informasjonen ennå ikke finnes. Fordi IVARs administrasjon ikke har fremskaffet de nødvendige beregningene, selv om de er pålagt å gjøre det. Her er en redegjørelse for hvor lite IVAR vet (eller forteller) om lukten som vil komme. Les den.

Og ikke nok med det.

Anleggsøkonomien er tvilsom:

• Investeringsregnskapet er mye dårligere enn det som ble fremlagt for Representantskapet.
• Plastprisen (salg av pellets) gir lavere inntekt nå som oljeprisen er lavere. Dvs dårligere økonomi.
• På Romerike-anlegget (ROAF) viser det seg at de har måttet øke bemanningen med 50% ift opprinnelig plan.
• ROAF har også fått en rekke andre problemer som var helt uforutsett, både med renhold, vedlikehold, og med selve sorteringsarbeidet. Les det som står i den linken.

 
Det blir søppelstank, mer trafikk, og risiko for fraflytting av Forus:

• Det er fortsatt (!) ikke gjort beregninger om konsekvensene for søppelstank over Forus næringsområde.
• Dermed har man heller ikke løsninger for hvordan stanken skal unngås.
• IVAR har sagt at det blir liten eller ingen trafikkøkning. Det er helt feil, det blir om lag en dobling av tungtrafikken.

 
Det blir økt risiko for kommuneøkonomien hos eierkommunene:

• Det planlagte anlegget medfører ingen innsparinger for kommunene. Avfallshåndteringen foregår til selvkost, kommunene vil ikke få verken større eller lavere utgifter som følge av endringene.
• Det er derimot en stor finansiell risiko for kommunene pga låneopptaket.
• Og blir den nye IKS-loven vedtatt, vil det medføre dårligere rentevilkår for IVAR, fordi kommunene ikke lenger kan garantere for lånene.

Det blir heller ingen fordeler for oss innbyggere:

• Glass i avfallet vil ødelegge maskineriet. Derfor må det innføres sortering av glass.
• Innbyggerne må også fortsatt sortere søppel i minst fire fraksjoner hjemme (bioavfall + papir + restavfall + glass).
• Vi må i tillegg lære oss å sortere etter nye kriterier, altså endre adferd. Det sitter langt inne for de aller fleste av oss. Mer bry, mer feilsortering.

Alternative plasseringer skulle vært vurdert:

• Man er pålagt å vurdere alternative plasseringer av slike anlegg. Det er ikke gjort. Dermed har styret, representantskapet og politikere forøvrig heller ikke fått vurdere andre muligheter.

Nå skal Sandnes bystyre snart beslutte om de skal godkjenne anlegget. Det er helt feil organ for en beslutning av slike dimensjoner! Her bør IVARs Representantskap (og svært gjerne styret) kreve at saken tilbakesendes til dere for ny vurdering.

Tilbake til lukten og teksten i avisnnlegget:

Det er ikke tilstrekkelig at IVAR hevder at «det blir ikke lukt» - når de ikke engang har utredet dette. Det nytter ikke å komme etterpå å si at uff, dette visste vi ikke. Hva vil våre etterkommere tenke og si om 30 år? At det var lurt å samle all søppelsorteringen midt i indrefileten av Rogaland? Det tror jeg ikke.

 

 

(For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på mine mange roller her: Jeg er styreleder i Renovasjonen IKS, varamedlem for Høyre i Stavanger bystyre, og involvert på eiersiden av to eiendommer på Forus sør. Dette skriver jeg som næringslivsaktør og privatperson.)

Eiganes og Våland Bydelsutvalg: Hvem, hva og hvorfor?

Disse er medlem av Eiganes og Våland Bydelsutvalg frem til valget 2015:

Ingebjørg S. Folgerø (H), Leder

Morten Larsen (FrP), Nestleder
Cecilie "Cille" Ihle (H), Medl + AU
Inge Anda (H), Medlem
Gry Hege Olsen-Hagen (AP), Medlem
Knut Redalen (AP), Medlem
Signe Sirevaag Thorsen (AP), Medl + AU
Sebastian Risbakken (FrP), Medlem
Øyvind Wiig (PP), Medlem
Egil Meihack (V), Medlem
Brit Norheim Larsen (KrF), Medlem
Kontaktinformasjon: Se helt nederst.

Under her har jeg kopiert en utmerket redegjørelse skrevet av Brit Norheim Larsen, KrF-medlem i Eiganes og Våland bydelsutvalg, den 28.februar 2014 i Rogalands Avis:

Bydelsutvalgene i Stavanger

Som medlem i Eiganes og Våland bydelsutvalg får jeg innimellom spørsmål om hva som egentlig skjer i bydelsutvalgene i byen vår.
Har de noen reell makt, eller er det kun et “supperåd”? Hva er egentlig vitsen med bydelsutvalgene?
I håp om at dette kan være av generell interesse for flere, vil jeg prøve å orientere litt om hva som skjer i bydelsutvalgene, og om hvilket mandat og myndighet de er tillagt i inneværende periode. Det er nemlig slik at dette kan endres fra valgperiode til valgperiode, og den ordning som nå gjelder ble vedtatt i Stavanger bystyre 26.09.2011.

Ifølge dette vedtaket gjelder de samme lovverk og saksbehandlingsregler for bydelsutvalgene som for kommunens virksomhet og folkevalgte organer ellers, dvs Kommuneloven og saksbehandlingsregler i folkevalgte organer.

Stavanger har tilsammen 7 bydelsutvalg: Eignes og Våland, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Storhaug og Tasta. Til sammenligning kan nevnes at Bergen har valgt å ikke lenger har egne bydelsutvalg, mens bydelsutvalgene i Oslo er tillagt mer makt og myndighet enn feks bydelsutvalgene i Stavanger.

Bydelsutvalgene i Stavanger består av 11 medlemmer med varamedlemmer valgt av bystyret. Det velges vararepresentanter tilsvarende det enkelte partis representanter, og alle må være bosatt i bydelen der de er valgt.

• Bydelsutvalgene skal være bindeledd mellom bydelen og byens sentrale organer.
• Bydelsutvalgene skal selv ta initiativ i saker som gjelder bydelen.
• Forøvrig utøver bydelsutvalgene de oppgaver som bystyret til enhver tid fastsetter.
• Bydelsutvalgene har forslagsrett til politiske representanter i skolenes driftsstyrer.
• Bydelsutvalgene har uttalerett i alle saker som angår vedkommende bydel inklusive følgende saker:
  - Reguleringssaker - Kommunale plansaker - Større kommunale byggesaker - Trafikk-/parkeringssaker - Gatenavn og skilting av gater - Arbeidsprogram og prioriteringer innen kommunalavdelingens bydelsrelaterte arbeid - Aktuelle enkeltsaker

Uttaleretten gjelder ikke saker som omfatter bydekkende tjenester, enkeltpersoner eller budsjett.

Det skal sikres at bydelsutvalgenes synspunkter blir innhentet så tidlig som mulig i beslutningsprosessen, og at synspunktene blir presentert på en synlig måte i saksfremleggene for besluttende politiske utvalg.

Bydelsutvalgene har beslutningsmyndighet og økonomiansvar i følgende saker:

• Den årlige TV-aksjonen
• Disponering av bydelshus
• Bydelsrelaterte tilskuddsordninger
• Samarbeid med frivillighetssentralene
• Regelmessige ryddeaksjoner i bydelene
• Ulike prosjekter
• Bydelsutvalgene kan gi økonomisk driftstilskudd til drift av bydelsavis, og skal være en pådriver for at bydelen får sin egen publikasjon i samarbeid med aktuelle aktører. Bydelsutvalgene skal samarbeide med frivilligsentralene.

Bydelsutvalgene skal på sine møter holde seg orientert om livet i bydelen.

Utvalgene

• Inviterer jevnlig f.eks enkeltpersoner, foreninger, og kommunens administrasjon til å orientere om aktuelle saker
• legger til rette for at bydelens befolkning fritt kan framføre sine synspunkter om kommunens styre og stell. Personer/organisasjoner i bydelen kan selv be om å få møte bydelsutvalget
• avholder samordningsmøter mellom de ulike kommunale tjenestene

Det avholdes jevnlige møter mellom kommunens politiske ledelse og bydelsutvalgenes ledelse.

Bydelsutvalgene utarbeider årsmeldinger som fremmes for bystyret til orientering. Årsmeldingen skal redegjøre for hvilke saker bydelsutvalget selv har tatt initiativ til på vegne av bydelen utover de sakene som er oversendt fra rådmannen.

I Eiganes og Vålands bydelsutvalg har vi høsten 2013 bl.a. jobbet med å få på plass et prøveprosjekt for tildeling av fritidskort til barn i familier med vanskelig økonomi. Målet er at barn som ellers ikke får delta i fritidsaktiviteter,  vhja fritidskortet skal få dekket medlemsutgift til en fritidsaktivitet. Prosjektet er et samarbeid med skole, hjem, idrettsorganisasjoner og andre fritidsklubber. Ordningen evalueres etter et år. Vårt fokus er at barn og unge skal ha et godt og trygt oppvekstmiljø i bydelen, og vi prioriterer derfor støtte til barne-og ungdomsorganisasjoner og deres arbeid ved tildeling av økonomiske støttemidler. 

Vedtak gjøres med alminnelig stemmeflertall. I tilfelle stemmelikhet, er lederens stemme avgjørende.

Spørsmål må skriftlig og i undertegnet stand meddeles møteleder ved møtets begynnelse. Spørsmål kan ikke forlanges besvart i samme møte.

Utvalgets møter holdes for åpne dører med mindre det gjelder saker som er underlagt taushetsplikt, eller hvor andre personvernhensyn tilsier det. Media og publikum har adgang til bydelsutvalgets møter.

(Takk Brit!)

Ta gjerne kontakt!

Utvalget betjenes av Annbjørg Gravdal Larson, Stavanger Kommune
Kontaktinformasjon:
Bydelsutvalgets leder: Ingebjørg S. Folgerø Telefon: 40 40 84 41
Annbjørg Gravdal Larson Telefon: 51 50 75 51  Mobil: 477 02 361
 
Vennligst ikke send sensitive opplysninger på e-post.
E-post blir behandlet i samsvar med Offentlighetsloven og det
må påregnes at innholdet i meldingen kan bli offentlig tilgjengelig.

Inkompetanse eller lureri?

(Trykket i Stavanger Aftenblad 7.mai 2014)

Kunstforeningens medlemmer kan ha blitt tatt ved nesen. De fikk bare fremlagt et scenario for "hvis vi ikke selger skulpturen", og det var nedleggelse av foreningen. Men hvor var scenariene for salg av Hepworth-skulpturen?

Styret og ledelsen har overhodet ikke lagt frem langsiktige planer eller budsjetter. Styreleder Moe uttalte i Aftenbladet at "vi håper at det blir et godt beløp. Dette beløpet skal styret lage en god forvaltningsplan for, der både bygg og drift skal bli tilgodesett på en forvaltningsmessig forsvarlig og langsiktig måte." Dette høres jo tilforlatelig ut, men i realiteten er det tvert imot: Styret og ledelsen vil selge skulpturen uten at de har lagt planer på forhånd!  

Greit, ingen vet hva salget vil innbringe. Men det er fullt mulig å lage noen enkle scenarier: hva gjør Stavanger Kunstforening hvis salget innbringer 18 millioner? 24 millioner? 10 eller 8 millioner? Disse ytterpunktene har styret helt sikkert fått av Christies for lenge siden.

Kunstforeningen er ingen klubb. Et ansvarlig styre skal tenke langsiktig, og når man står overfor dramatiske beslutninger, må det lages gode, langsiktige planer og budsjetter. Årsmøtet fikk fremlagt budsjett bare for 2014, altså for de neste åtte månedene. I tillegg fikk de vite at man vil ansette flere folk, at bygget trenger manfoldige millioner til oppussing, og at skulptursalget skal redde institusjonen. Men de fikk ingen tall og ingen reelle muligheter til å vurdere om skulptursalget vil ha den ønskede effekten.

Årsmøtet skulle fått fremlagt minimum tre scenarier: Best case, worst case og forventet case. Altså konkrete planer og budsjetter for hva man vil gjøre hvis skulptursalget innbringer mye, lite eller middels mange millioner. 

Et best case kan være at man får 20 millioner, bruker 6 millioner på bygget, dekker årets underskudd på ca 2 millioner, og setter de resterende 12 millionene i banken til 4% rente. Da har man ca en halv million i ekstra inntekt fra pengene hvert år fremover, og må fremdeles skaffe noen millioner hvert år for å dekke driftskostnadene. Medlemmene skulle fått vite hvordan man planlegger å gjøre dette. 

Hva skjer i et worst case scenario? Man får kanskje åtte millioner kroner fra salget, bygget må stå som det er, og med et driftsunderskudd på ca 4-5 millioner pr år er pengene oppbrukt på etpar år. I en slik situasjon er nok heller ikke byen innstilt på å gi mer penger til Kunstforeningen for å redde den igjen. Dette fikk heller ikke medlemmene høre på årsmøtet.

Kunstforeningens medlemmer ble bare bedt om å ha tillit til at styret vet hva de holder på med. Jeg tror mange av de 41 medlemmene (dvs 35 utenom styret) som stemte for dette, kan få en veldig ubehagelig smak i munnen om etpar års tid. De skulle ha stilt flere spørsmål. Men viktigere: Styret og ledelsen skulle fremlagt tilstrekkelig informasjon til at medlemmene kunne tatt en kvalifisert beslutning. 

Nå sier Hepworth-familien at et salg er uetisk. Det er både uetisk og uansvarlig av styret å be et årsmøte ta stilling til en så stor beslutning uten nødvendig informasjon. Men det frikjenner dessverre ikke de 35 medlemmene for ansvaret for det valget de gjorde.

Forhåndsdømming av høyhus

(Trykket i Stavanger Aftenblad 1.mars 2012)
Aftenbladet kritiserer Høyres velvilje til bygging av høyhus, og illustrerer dette med at Badedammen kommer dårlig ut på kommunens levekårsindeks. Dette er en feilslutning.


Levekårsindeksen i Stavanger kommune kartlegger ikke hvor fornøyde innbyggernes selv er med levekårene der de bor. Det er mange årsaker til dette, blant annet at folk ikke uttaler seg ut fra objektive kriterier, men på bakgrunn av sine egne ståsted og referansepunkt. Derfor mener kommunen at slike svar har begrenset verdi. Dette bør kan hende revurderes, siden folks egen oppfatning om hvor bra de har det, på mange vis er svært vesentlige for hvordan et boområde skal vurderes.


Levekårsindeksen vurderer boligområdene ut fra en rekke målbare indikatorer. Det er forhånds-bestemt hva som er ”bra” og ”dårlig” på skalaene. Konsekvensen er at Badedammen – slik prosjektet er planlagt og gjennomført – er forhåndsdømt til å komme dårlig ut.

For å bli vurdert som å ha gode levekår, må et område bl.a ha mange barn, mange gamle folk, liten barneutflytting, og lav utflytting totalt sett. Badedammen skårer dårlig på alle disse. Men er det så galt? De nyere byggene i Badedammen er i stor grad ment for yngre mennesker som vil bo sentrumsnært, på få kvadratmeter og uten hage eller utestell. Disse flytter så videre når de får barn, akkurat som de hadde planlagt. Man kan ikke dermed si at det er noe galt med bomiljøet.


Videre skal beboerne i et godt levekårsområde ifølge kriteriene ha lav gjeldsgrad, altså moderat gjeld i forhold til inntekten. Unge mennesker i sin første bolig har ikke det. Et område som er planlagt og bygget for unge mennesker i fasen mellom studier og familieliv, kan ikke rettmessig kritiseres for at det nettopp er slike folk som bor der. Men det er slik levekårsindeksen virker.


Mer generelt sett angir levekårsindeksen dårlige tilstander hvis et område har høy andel ikke-vestlige innvandrere, relativt mange fattige, arbeidsledige, folk som mottar sosialhjelp, attføring eller uføretrygd. Det er selvsagt viktig at man ikke får ghetto-lignende tilstander i byen. Men det er jo også slik at folk med lav betalingsevne er nødt til å bo i et område hvor de finner rimelige boliger. Det betyr som oftest tettbygde strøk med mange små leiligheter. Alternativet er at de flytter ut av byen, til distrikter hvor boligprisene er lavere. Når folk likevel velger å bo i små boliger i byen, heller enn på landet eller småsteder, må det også respekteres. Man kan verken tvinge folk til å flytte ut av byen, eller trylle frem romslige eneboliger til lavpris. Gode høyhus kan oppleves som førsteklasses bomiljø.


En levekårsindeks som forhåndsdefinerer hva som er et godt bomiljø, må ikke brukes ukritisk til å dømme andre typer bomiljøer nord og ned. Det blir som at en kjøttelsker kritiserer torsk for å smake fisk.

Skjenketider og kollektiv straff (okt 2011)

(Stavanger Aftenblad oktober 2011)

Ja, vi straffes kollektivt
Det kan være utrolig kjekt på byen en sen kveld. Eller utrolig ubehagelig. Det vet vi ikke på forhånd. Jeg skal ikke gjenta rapportene om hvor mye fyll, bråk, spetakkel og vold som har foregått i det siste. Heller ikke hvor stor andel av politiet som har vært bundet opp med å binde opp bråkmakere i sentrum. Alt dette vet vi, selv om mange foreldre nok med fordel kunne tatt turen til byen for å se forholdene med egne øyne. Det vil øke både forståelsen og endringslysten.


I en skjenketidsdebatt på Twitter forleden, ble det hevdet at tidligere stenging vil være et angrep på den personlige frihet, at det er klassisk norsk overformynderi, og viktigst: at det vil bli oppfattet som en ”kollektiv straff fordi noen [få] ikke klarer å oppføre seg”.

Vi straffes økonomisk
Det er å snu saken på hodet. Konsekvensen av dagens situasjon er nettopp at vi straffes kollektivt, og det på mange vis. Politiet mangler ressurser til å ta seg av bråk og ulykker andre steder, noe som reduserer sikkerheten i hele resten av byen. Og det er vi – kollektivt – som betaler for økte utgifter til politiet, økte kostnader ved legevakt og sykehus, høyere vakthold både i byen og på sykehuset i helgene, vandalisme og forsikringsskader, ekstra søppelplukking og renhold i byen, rettssaker som følger etter vold og vandalisme, fengselsopphold, voldsoffererstatninger, høyere sykefravær på arbeidsplassene pga skader. Alt dette betaler vi gjennom høyere forsikringspremier, høyere priser ved utesteder som har tilleggsutgifter, og aller mest over skatteseddelen.

Og vi straffes sosialt
Det var den økonomiske belastningen på fellesskapet. Så er det den sosiale prisen vi betaler. Det er ofte skummelt å gå gjennom byen utpå kvelden. Store mengder sterkt berusede mennesker gjør det utrygt og utrivelig. Det tilrås at vi unngår øyekontakt, ikke stirrer på ting som skjer, ikke blander oss inn i bråk, ikke ler av noe eller noen. Gjør deg blind, døv og dum. Slutt å ha gode sosiale reflekser, det kan være farlig. Sentrum ser ut som en søppelplass, med matrester, tomemballasje, oppkast og svineri både i gatene og ved drosjeholdeplassene. Mange velger å holde seg borte fra sentrum på grunn av tilstanden. Dermed blir det enda færre voksne folk i gatene, og man mister den dempende effekten disse kunne hatt.


Vi liker å forestille oss at vi er blitt mer urbane, til og med kontinentale. Men slike tilstander finner vi ikke i andre storbyer. Jeg har ruslet trygg og rolig gjennom København, Stockholm, Berlin, Frankfurt, London, Paris... der er det stort sett ryddig, fredelig og bekvemt å gå nattestid. Stavanger fremstår som en evig russefeiring i sammenligning. Det er trist. Dagens skjenkesituasjon resulterer i en kollektiv straff på mange områder.

Enkle mekanismer
Med sene stengetider og lett tilgang på gatekjøkkenmat blir resultatet det åpenbare: Folk har vorspiel hjemme til ca 23, gjerne lenger. Så drar de til byen, mange kraftig beruset, for å komme inn på utestedene. Der står de og knuffer i kø. Mange blir avvist fordi de har drukket for mye allerede. Andre blir kastet ut av samme grunn. Disse vandrer så rundt i sentrumsgatene. Siden de fleste ikke har spist siden seks-syv-tiden, altså fem-seks timer tidligere eller mer, er de blitt skrubbsultne. Dermed kjøper de seg gjerne pølser, kebab eller lignende, og søppelet havner på bakken. Så er det tilbake for å henge rundt utestedene.


Ja, vi trenger mer ressurser til politiet. Men det løser bare deler av problemet. Jeg ser bare to gode løsninger:

• Stengetidene må være så tidlige at folk ikke rekker å drikke seg fulle allerede før de går på byen. Det er mye bedre med et kort vorspiel før de drar til byen. Eller de velger å droppe byen fordi det ble for sent på vors’en, så de uansett ikke rekker å komme inn noen steder.
• Og matserveringen må stenge så tidlig at folk etter hvert blir drevet hjem av ren sult. Noen hevder at mat er nødvendig for at folk ikke skal bli så fulle. Det er ikke slik det virker. Drikker du nok, blir du ”dritings” uansett. Sultne folk går hjem.