Blågrønne Høyre er mer en bare symbolikk

(Trykket i Stavanger Aftenblad 2019)

Jeg møtte en hyggelig mann som stolt fortalte at han hadde oppdaget at Klorin ikke er bra for miljøet, så han hadde tømt hele flasken i do og kjøpt salmiakk isteden. Intensjonen var god, men tanken uferdig. Høyre er opptatt av å tenke hele tanken og ta de grepene for miljøet som gir mest virkning for innsatsen. Ikke symbolhandlinger.

Før jul foreslo jeg et vedtak for Bystyret: «Ansatte i kommunen skal bare reise på tjenestereiser med fly hvis det er helt påkrevet. Hvis mulig skal møter, kurs, seminar m.v. gjennomføres som video / telekonferanser.» Det fikk bare Høyres stemmer. Alle andre partier stemte imot forslaget, så det falt, selv om det var varslet på forhånd. Seks-syv flyreiser til Oslo tilsvarer utslippene fra et helt år med bilkjøring. Næringslivet tar ansvar og reduserer antall flyreiser, men Stavangers bystyre – utenom Høyre – synes åpenbart ikke det er så farlig.

Hva vil vi i 2040 ønske at vi gjorde i dag?

Det er Høyres programoverskrift. Hva kan vi gjøre nå for å sikre fremtiden for våre barn og barnebarn? Vi må være kloke og legge innsatsen der den gjør mest mulig nytte. Bruk gjerne bærenett når du handler, men det viktigste er at plasten blir godt ivaretatt når den er ferdigbrukt. Derfor har vi bygget et sorteringsanlegg for søppel som blant annet plukker ut plast og klargjør den for gjenbruk. Vi må redusere mengden avfall per person, men søppel blir det uansett, så vi har bygget et anlegg som lager fjernvarme av restavfallet, to store anlegg som lager biogass av organisk avfall og kloakk, og nå et anlegg for å lage biokull av kommunens hogst og krattrydding.

Lokale tiltak

For å hjelpe insektene har vi iverksatt engslått mange steder i stedet for plen. Vi har innført giftfri ugressbekjempelse og giftfrie rottefeller, og stiller krav om grønne tak. Smartbyen og 10-minuttersbyen er store, viktige tiltak for å redusere forbruk og utslipp. Vi har stilt krav om reduksjon av utslipp fra cruiseskipene, og det er nå fulgt opp av regjeringen. Sykkelsatsingen vår er målrettet og omfattende, og vi støtter opp om tiltak som kan redusere matsvinn og forsøpling eller øke graden av gjenbruk.

Samtidig skal vi ta ansvar for det store bildet. God HMS omfatter også helse og sikkerhet. 

Helelektrisk renovasjonskjøretøy

Som styreleder i Renovasjonen IKS har jeg helhjertet gått inn for elektriske kjøretøy, men det må skje i takt med den teknologiske utviklingen. Vi har elbiler, men teknologien er ennå ikke så langt kommet at vi kan bytte ut hele bilparken med el-kjøretøy. Avfallet må samles inn uansett føre og temperatur, og vi må være trygge på at bilene vil gå. 

Også hjemme-sykepleien, utryknings­kjøretøy, strøbiler mm er avhengige av garantert drift til enhver tid, og kan derfor bare gradvis byttes ut. 

Det handler om å ta ansvar for alle konsekvensene, ikke om å gå høyt ut for å score symbolpolitikk-poeng. 

Nye store prosjekter

Lyse fjernvarme fra avfallsforbrenning

Når kommunesammenslåingen er på plass, vil Stavanger også omfatte mye landbruk, havbruk og landskapsområder. Høyre vil bidra aktivt til teknologiutvikling for den grønne omstillingen, ansvarlig hav- og landbruk, treplanting for å lagre CO2, ivaretakelse av verneområder, målrettet bruk av vannkraft og vindkraft til sjøs.

Høyre gjør selvsagt dette i god dialog med våre samarbeidspartier. 

Vårt landsmotto er å forandre for å bevare. Tenke tanken ferdig, og legge innsatsen der hvor det nytter mest.

Sykkelvei og fotgjengerfelt ved E39 og Madlaveien

Enkle fakta om energi

(Stavanger Aftenblad 10.august 2012)

Elbiler, elektifisering av sokkelen og strømkabler til utlandet. Alt sammen blir stadig omtalt med en mengde lettkjøpt vrøvl.

Her er noen veldig enkle fakta:

1. Det produseres bare en gitt mengde ren elektrisitet, og den blir oppbrukt uansett. Alt ekstra forbruk betyr økt aktivitet i kullkraftverk, gasskraftverk eller atomkraftverk i andre land. Det finnes et begrenset antall vannkraftverk, vindmøller og bølgekraftverk, pluss noen små solenergiløsninger. Skulle disse produsere mer ren energi, måtte været endre seg: regne mer, blåse mer eller bli mer solskinn. Sånn er det ikke. Alternativet er at disse rene kraftverkene bygges ut, eller at det bygges flere. Det tar tid, og miljøaktivister protesterer heftig mot de aller fleste inngrep i elver, fosser eller vindmøller på land eller i hav. Vi kan altså velge å øke mengden ren energi, men det går svært langsomt, og i mellomtiden – noen tiår – finnes bare en bestemt mengde ren energi. All øvrig energiforbruk og -produksjon medfører økte utslipp i verden.

2. Det koster energi å transportere energi. Når vi i Norge skal holde oss for gode til å produsere egen strøm fra gass her i landet, og isteden sender gassen til utlandet og deretter re-importerer strøm, brukes en mengde energi opp på veien. Det blir som å kjøre fra Stavanger til Bryne og hjem igjen hver gang du skal fylle bensintanken. Det er langt mer effektivt å produsere energien der hvor den har kortest vei til målet, dvs gjerne der gassen ilandføres. Når vi produserer strøm i utlandet, direkte eller indirekte, øker vi i realiteten de globale utslippene i forhold til hva de ville vært hvis strømmen ble produsert nærmere, fordi vi taper masse energi på veien, og dermed må produsere tilsvarende mer.

3. Formålet med å legge flere strømkabler til utlandet er å tjene mer penger. Strømmen er dyrere i utlandet enn i Norge. Så snart det er nok kabler fra Norge til utlandet, kan man selge den norske strømmen dyrt der ute. Prisene på strøm i Norge vil selvsagt stige til samme nivå, fordi det er umulig for et statseid selskap å selge strømmen billigere til kraftkrevende norsk industri. Det ville i så fall vært ulovlige statssubsidier. Strømprisen for norske husholdninger vil stige tilsvarende, fordi det blir det internasjonale markedet som setter prisen. Vil ikke vi betale, kan strømmen selges andre steder. Når Statnett skal legge disse enorme kablene, må nordmenn regne med både økt nettleie for å betale kablingen, og etter hvert strømpriser på europeisk nivå. Les gjerne f.eks hva Geir Vollsæter i Industri Energi sier om dette.

4. Elektrifisering av sokkelen er en gimmick. Det er langt mer energieffektivt å lage strømmen lokalt der ute, enn å først frakte olje/gass til land, omforme den til strøm, og så sende strømmen tilbake i kabel. I tillegg er det ufattelig dyrt å strekke disse kablene, og det må vi betale. Uten noen global utslippsgevinst overhodet, faktisk tvert imot, fordi vi må svi av mer gass for å kompensere for energitapet på veien.

5. Elbiler har bare ett eneste fortrinn: Utslippene skjer et annet sted enn i vår by. Men de skjer, og enda verre: En elbil forårsaker mer globale utslipp enn en bensinbil. Når du plugger elbilen i veggen her hjemme, øker aktiviteten i et kullkraftverk eller atomkraftverk et eller annet sted i Europa. Igjen fordi det bare finnes en gitt mengde ren energi, som uansett blir brukt opp. Og siden omformingen fra gass/olje til strøm medfører et energitap, og dette i tillegg må transporteres til stikkontakten hjemme i garasjen med tilhørende transporttap, bruker el-bilen mer skitten energi enn den meget energieffektive bensinbilen. Jo, bensinbiler er meget effektive når det gjelder omforming fra bensin til kraft, som skjer akkurat der du trenger det, når du trenger det. I byer som er gryteformet, som Bergen og Oslo, er lokale utslipp et problem på stille vinterdager, og elbiler kan være til nytte i de byene. Men ellers i landet, også i Stavanger, fører elbiler til mer utslipp globalt sett, og det er en langt større fare for oss alle. Les mer av Bjart Holtsmark, forsker på miljøøkonomiske problemstillinger, herunder internasjonal klimapolitikk, fornybar energi, spesielt bioenergi.

Skal vi begrense de globale utslippene, må vi se på det store bildet, ikke på hva som skjer på Karmøy eller i din egen lille bil alene. Og skal vi beholde tålig akseptable strømpriser i vårt kalde utkantland, må vi beholde elektrisiteten vår her. Ikke betale for svindyre kabler som kommer til å løfte strømprisene våre til europeisk nivå.