Det har vært en rekke voldtekter og -forsøk i ekte drosjer, som skulle være kvinners tryggeste vei hjem. Men ett tema er ikke belyst/diskutert: Er det ekte drosjesjåfører som kjører bilene?
Det blir drosje til eller fra Stavanger sentrum etpar ganger i måneden på kveldstid. Svært sjelden blir vi blir kjørt av noen som faktisk kan veien. Resten av turene er med sjåfører som virker aldeles nye i byen.
Et par eksempler: Vi har bedt om å bli kjørt til Renaa Restauranter, Breigata og Oljemuseet - og opplevd at sjåførene ikke ante hvor noe av det det var. En sjåfør kjørte oss til jernbanestasjonen da vi ba om Kulturhuset! Når vi så skal hjem, sier vi gjerne Holbergsgaten, som burde være godt kjent. Men nei - vi må stadig vekk begynne med "kjør ut Madlaveien" og deretter dirigere sjåføren.
Det kan selvsagt hende at kjentmannsprøven er blitt en slags tippekonkurranse, og at noen klarer den etter lottometoden. Men jeg tror ikke det. En mer nærliggende forklaring er at disse sjåførene ikke har drosjelappen. De kjører "for en kompis" eller lignende.
Da hjelper det ikke at drosjesentralen påstår at de "alltid vet hvem som er på jobb", eller at det stilles krav (slik det har vært foreslått) om at de faste - ekte - sjåførene tar dna-prøve i tilfelle voldtekt. Siden det til og med er vanskelig å finne frem til hvem som formelt skulle ha kjørt bilen, må det være nær umulig å finne ut hvilken kompis som faktisk satt bak rattet. Og han har ihvertfall ikke avlagt noen dna-prøve.
Det må være mulig for drosjesentralen og politiet å finne frem til metoder for å sikre at den som sitter bak rattet er en kvalifisert person, registrert som sjåfør for angjeldende bil. I London har alle taxier store id-kort med utmerkede bilder av sjåføren. Der vet også sjåføren hvor du skal, i en by med over 5570 restauranter.
Også Londons drosjesjåfører tenker bare på én ting; så til de grader at hippocampus (som er hjernens senter for kart og orientering) vokser seg større på London cabbies enn på andre mennesker.
Det kan selvsagt hende at kjentmannsprøven er blitt en slags tippekonkurranse, og at noen klarer den etter lottometoden. Men jeg tror ikke det. En mer nærliggende forklaring er at disse sjåførene ikke har drosjelappen. De kjører "for en kompis" eller lignende.
Da hjelper det ikke at drosjesentralen påstår at de "alltid vet hvem som er på jobb", eller at det stilles krav (slik det har vært foreslått) om at de faste - ekte - sjåførene tar dna-prøve i tilfelle voldtekt. Siden det til og med er vanskelig å finne frem til hvem som formelt skulle ha kjørt bilen, må det være nær umulig å finne ut hvilken kompis som faktisk satt bak rattet. Og han har ihvertfall ikke avlagt noen dna-prøve.
Det må være mulig for drosjesentralen og politiet å finne frem til metoder for å sikre at den som sitter bak rattet er en kvalifisert person, registrert som sjåfør for angjeldende bil. I London har alle taxier store id-kort med utmerkede bilder av sjåføren. Der vet også sjåføren hvor du skal, i en by med over 5570 restauranter.
Også Londons drosjesjåfører tenker bare på én ting; så til de grader at hippocampus (som er hjernens senter for kart og orientering) vokser seg større på London cabbies enn på andre mennesker.
Ingen tvil om at det er kompiskjøring. Sjåføren som kjørte meg til Madlasandnes da jeg skulle til Haugtussa. Som ikke kunne med GPS'en. Sjåføren som ikke visste hvor kinoen lå. Sjåføren som sa, da jeg endelig hadde fått geleidet han til Jans Mat & Vinhus; "Unnskyld, va hete navnet på dette hotell?". Sjåførene som snakker i radioen på fremmed språk under hele kjøreturen. I mitt hode snakker han med den ekte drosjesjåføren om hvor han skal kjøre. Nå er det på høy tid drosjenæringen tar tak i problemet! Ja, vi skal holde oss unna pirattaxier for det er fali det. Men ekte drosjer SKAL være trygge!
SvarSlett