Terningkast TAXI

Kjetil Rolness spør om vi ville akseptert at frisørbransjen var like regulert som taxinæringen. Svaret er åpenbart. Så er det også åpenbart at drosjene er hakket viktigere for samfunnet enn frisørene. Sjåføren skal hjelpe gamle og syke, se til at barn kommer trygt hjem, håndtere fulle folk med dårlig stedsans og tidvis liten betalingsvilje, anbefale gode spisesteder og kjenne lokale stedsnavn. Håper vi, iallfall.
Men istedet for å sørge for å levere dette - til en fornuftig pris - klamrer taxinæringen seg til streng regulering og forbud mot nye forretningsmodeller som Uber og bildelingsapper.


Kan taxinæringen forbli levedyktig uten de sterke reguleringene som hindrer konkurranse?


Ja, hvis de leverer det vi kundene faktisk vil ha. Det er faktisk ikke allverdens.
Prøv med dette:

• Klar, tydelig identifikasjon på sjåføren, så vi vet at hen er godkjent og kjører lovlig.
• Egenkontroll av at de er lokalkjent i hjemmeområdet.
• Et bestillingssystem som gjør det mulig å velge det taxiselskapet som faktisk er best på pris. I dag må vi velge før vi ringer, uten å vite om de har ledige biler i området, og uten å ha sammenligningsmuligheter.
• Mulighet til å bestille personbil hvis man ikke liker å kjøre buss (maxitaxi) til taxipris
• Vennlig respons fra de andre sjåførene i taxikøen når vi ønsker å velge et annet selskap, slik at den valgte sjåføren ikke kryper sammen i skrekk for hetsen hen får hvis vi krever at vår utvalgte bil skal ta oss med og dermed 'snike i køen'. Til orienteering kan det koste alt fra kr 700 til kr 1450 å ta en taxi fra Gardermoen til Oslo. Da må vi ha reell valgfrihet.
• Hvis prisene er fornuftige og prislisten klar, er vi faktisk åpne for å betale ekstra for tilleggstjenester: hvis sjåføren kan hjelpe noen ut av eller inn i huset, bære varer, ordne med barneseter og annet. Flyselskapene har lært oss å akseptere tilleggstjenester.
• Kunnskap om den ukjente sjåførens vennlighet, kompetanse og renhold.

Det hele koker jo ned til at vi ønsker oss en helt ny app.
En app som viser biler fra alle selskaper, og hvor de er til enhver tid. Hvor vi selv kan gi sjåføren og bilen karakter etter turen, og hvor vi kan velge den bilen vi ønsker, både ut fra avstand, pris og karakternivå. Der kan vi også legge inn ekstrabestillinger som skiutstyr, barnesete, bærehjelp og annet.
Idag er taxibestilling verre enn lotto. Kommer bilen, og i så fall når? Forstår sjåføren norsk, vet hen hvor jernbanestasjonen ligger, er hen hyggelig? Det skal veldig lite til for å ordne dette.
Hvis bransjen vil.

Bussen blir borte

Vi kommer til å ha egne privatbiler i tretti år til. Mer om det lenger nede.


Men selvkjørende, førerløse biler vil overta for bussen, og bussvei/kollektivfelt blir overflødige. Bussveiene i byene kommer til å stå der som etterlatte videospillere ganske kort tid etter at de er ferdigstilt, mens vi strømmer ombord i selvkjørende, førerløse biler.

Kollektivtransport blir omdefinert

Ingenting slår pålitelig høyhastighets-kollektivtransport over lange distanser. Tog, bane og fly er perfekt hvis du skal skikkelig langt i en fart, og de vil vedvare. Men buss er noe helt annet. La meg begynne høflig med bussens fordeler i trafikken:

Hva er bussens fordeler i dag?

• Du behøver ikke eie bil, betale avgifter eller bompenger, etc.
• Du behøver ikke tenke på vedlikehold eller bulker.
• Parkering er irrelevant.
• Du kan lese avisen, tekste, arbeide, surfe på nettet, sove.

Hvis dette hadde vært tilstrekkelige fordeler, ville det vært lange køer på alle bussholdeplasser. Da ville du funnet voksne dresskledde menn på bussene. Det gjør du nesten aldri.


Dagens kollektivtransport kan defineres som transport som tar deg fra et sted du ikke er, til et sted du ikke ønsker å være - på et tidspunkt som ikke passer. Først må du gå et langt stykke (ofte i regnvær), så vente, håpe på sete, kanskje bytte buss, vente lenger, håpe på sete igjen... og så må du gå et nytt langt stykke (kanskje i slaps). Det er ikke trivelig. Og hvis mobiltelefonen din går tom for strøm, risikerer du bot - selv om du har betalt billett.

Buss vs selvkjørende biler

En selvkjørende, førerløs bil har absolutt alle de samme fordelene som bussen.
I tillegg kjører den deg dør-til-dør på et tidspunkt som passer deg. Og du vil kunne bestille en stor eller liten bil alt etter behov, tilogmed sende den avgårde med tiåringen din, eller få den til å levere varer hjem for deg.

Selvkjørende biler vs taxi

Ålreit, altså som en taxi, tenker du kanskje. Så hva er forskjellen? Vel, taxi har sine ulemper:

• Turen er skikkelig dyr, i hovedsak fordi sjåføren skal ha lønn. En førerløs bil er lønningsfri og utrolig mye billigere i drift enn en taxi. Da blir turene tilsvarende billigere.
• Noen ganger opplever man seg lurt på pris, f.eks når sjåføren insisterer på kontant betaling, når det blir kjørt en påfallende omvei, etc.
• Man risikerer å betale for svart arbeid.
• Kanskje det lukter røyk eller svette, sjåføren spiller musikk, snakker i telefonen, insisterer på å snakke politikk, etc. Og nei, det er slett ikke så greit å gi beskjed.
• Mange føler seg utrygge i taxi, både hva angår risiko for overgrep og trafikkfare.
• Taxien kommer tidvis for sent, kommer aldri, sjåføren aner ikke engang hvor Jernbanen ligger, kjører ubehagelig, opptrer ubehagelig... joda, svært mange sjåfører er helt ok, men mange er det ikke.

Førerløse biler gjør alt en taxi gjør, men uten kosten og ulempene.

Hva med egne biler?

Ja, folk kommer også til å ha egne biler i tretti år fremover. Hvorfor?

• Navigasjonssystemene til førerløse biler vil ikke fungere utenfor byer/hovedveier på svært lenge. Snø, slaps, skitt og lignende vil også være et hinder i mange år. Vi trenger egne biler, iallfall biler med sjåfør, for å komme oss ut av byen.
• I din egen bilen kan du oppbevare dine egne saker, utstyr, barneseter, du har den gode opplevelsen av å være hjemme.
• Du har dine faste seteinnstillinger, egen musikk, fast temperatur.
• Du kan følge egne innfall og impulser, svinge innom en butikk med en interessant reklameplakat, stoppe for å ta et bilde, etc - uten å måtte stille om navigasjonen først.
• Du har rett og slett en fredelig plett hjemmebane, og du har full kontroll.

Fremtiden består av en kombinasjon av egne private biler og rimelige, førerløse, selvkjørende 'taxier'.

Så hvorfor bruker vi enorme beløp på å bygge store bussveier i byene, bussveier som vil være aldeles bortkastede om 10-15 år? Jeg spør!

Taxi må lære av Uber

(Trykket i Stavanger Aftenblad 15.februar 2016)

I Uber-diskusjonen fremstilles drosjene som den store taperen. Men drosjer er sterkt offentlig subsidiert: De får 60% rabatt på bilavgiftene, og kommer derfor veldig godt ut av det når bilen etter noe tid skal selges brukt. I tillegg gir bilprodusentene ekstrarabatter til drosjer. En ny Ford Mondeo som kjøpes som drosje, fullt utstyrt med automatgir og det hele, koster drosjeeieren ca 100.000 kroner mindre enn det en vanlig kunde (f.eks en Ubersjåfør) må betale for samme bil. I tillegg kan drosjeeieren trekke fra ca 65.000 kroner i mva. Dette gir drosjene en stor prisfordel som burde gjenspeiles i tjenesten de leverer.

 

Det er likevel ikke nødvendig å lokke Uber til Stavanger med amnesti fra gjeldende regler. Slike aktører kommer når det passer dem; det er ingen fare for at «toget går», som Atle Simonsen frykter i torsdagsavisen.

 

I mellomtiden foreslår jeg at den regulerte drosjenæringen lager teknologiske løsninger som ligner Ubers, og at de gjør noe med opplæringen av sjåførene. Hvis jeg kan sjekke på en legal drosje-app hvilken karakter bilen og sjåføren har fått av andre kunder, og selv velge bil, vil jeg gladelig bestille fra drosjeselskapene. Og hvis de tilbyr sjåfører som faktisk vet forskjell på Konserthuset, Kulturhuset og Teateret, som ikke påstår at kortmaskinen er defekt og forlanger kontanter uten kvittering, og som ikke lager bråk på holdeplassen når kunder prøver (helt lovlig) å velge bil selv, øker sannsynligheten enda mer.

 

Min begeistring for Uber skyldes ene og alene at jeg vet hva jeg får når bil og sjåfør bestilles derfra.

Fritt taxivalg?

«Du kan velge det taxiselskapet du ønsker», sier næringen. Nei, ikke på hjemvei.

I prinsipp kan du selv velge taxi, enten du ønsker et spesifikt taxiselskap, bilmerke, drivstofftype, kjønn på sjåføren eller rett og slett det billigste selskapet. Men når du ankommer taxikøen er virkeligheten ganske annerledes. Sjåførene har innført et militant system om at første kunde alltid skal ta første bil i køen. Man kan forstå sjåførenes ønske, men dette er helt uakseptabelt for oss kunder både med tanke på vår rett til å velge tjenesteleverandør, og fordi det eliminerer hele konkurranseelementet.

Svært ubehagelig

Jeg tar ikke en bil hvis sjåføren står utenfor og røyker når jeg kommer. Jeg blir uvel av røyklukt, selv om han demonstrativt puster ut tre ganger før hans setter seg inn. Og vi foretrekker å kjøre bil - ikke minibuss – når vi skal hjem, så vi hopper gjerne over den første bussen og tar personbilen som står som nummer to i rekken. I slike tilfeller blir det alltid meget ubehagelig. Sjåføren i det første kjøretøyet kan finne på å rulle ned vinduet, åpne bildøren, rope, sette opp et stygt ansikt, vise fingeren, tute… og sjåføren i bil nummer to gjør alt det han kan for å hindre oss i å sette oss inn. «Dere må gå til den første bilen!» sier han håpefullt. Nei, det vil vi ikke. «Men da får jeg trøbbel…» mumler han oppgitt, og synker nedtrykt dypere i setet.

Gikk heller hjem

En ung kvinnelig slektning som i fjor arbeidet i sentrum, pleide å ta taxi hjem for å være trygg etter sene skift. Vi bor innenfor minsteprissonen, og for en lavtlønnet servitør er prisforskjellen på kr 20 mellom selskapene ganske viktig. Så hun forsøkte å velge det billigste selskapet. Men nei, hun ble stadig regelrett nektet å ta bil nummer fem eller åtte i køen, selv om bilene lenger fremme var fra dyrere selskap. Som spebygd ung kvinne hadde hun ikke nok myndighet til å stå på sitt og få bilen til å kjøre henne hjem. Hun begynte etter hvert å gå hjem alene midt på natta for å slippe ubehaget.

Jeg oppfordrer på det sterkeste både Rogaland Taxi og alle taxiselskapene til å ta fatt i dette og få innført en anstendig håndtering av kundenes rett til fritt taxivalg også når vi skal hjem.

 

Hvem kjører drosjen?

Det har vært en rekke voldtekter og -forsøk i ekte drosjer, som skulle være kvinners tryggeste vei hjem. Men ett tema er ikke belyst/diskutert: Er det ekte drosjesjåfører som kjører bilene?

Det blir drosje til eller fra Stavanger sentrum etpar ganger i måneden på kveldstid. Svært sjelden blir vi blir kjørt av noen som faktisk kan veien. Resten av turene er med sjåfører som virker aldeles nye i byen.

Et par eksempler: Vi har bedt om å bli kjørt til Renaa Restauranter, Breigata og Oljemuseet - og opplevd at sjåførene ikke ante hvor noe av det det var. En sjåfør kjørte oss til jernbanestasjonen da vi ba om Kulturhuset! Når vi så skal hjem, sier vi gjerne Holbergsgaten, som burde være godt kjent. Men nei - vi må stadig vekk begynne med "kjør ut Madlaveien" og deretter dirigere sjåføren.
Det kan selvsagt hende at kjentmannsprøven er blitt en slags tippekonkurranse, og at noen klarer den etter lottometoden. Men jeg tror ikke det. En mer nærliggende forklaring er at disse sjåførene ikke har drosjelappen. De kjører "for en kompis" eller lignende.
Da hjelper det ikke at drosjesentralen påstår at de "alltid vet hvem som er på jobb", eller at det stilles krav (slik det har vært foreslått) om at de faste - ekte - sjåførene tar dna-prøve i tilfelle voldtekt. Siden det til og med er vanskelig å finne frem til hvem som formelt skulle ha kjørt bilen, må det være nær umulig å finne ut hvilken kompis som faktisk satt bak rattet. Og han har ihvertfall ikke avlagt noen dna-prøve.
Det må være mulig for drosjesentralen og politiet å finne frem til metoder for å sikre at den som sitter bak rattet er en kvalifisert person, registrert som sjåfør for angjeldende bil. I London har alle taxier store id-kort med utmerkede bilder av sjåføren. Der vet også sjåføren hvor du skal, i en by med over 5570 restauranter.
Også Londons drosjesjåfører tenker bare på én ting; så til de grader at hippocampus (som er hjernens senter for kart og orientering) vokser seg større på London cabbies enn på andre mennesker.