Sørlandsidyll

Mor raker gresset på hytta. Bikinien fra i forfjor passer fremdeles, myggen sover middag, og hun lar humla suse uforstyrret til neste blomst. Nedenfor på stien kommer et godt voksent par ruslende. Solen spiller lekende over den bare skallen hans, og hun har begynt å rødme over de fyldige skuldrene og på nesetippen.
- Nå har vi det godt! roper mor vennlig til sommerparet.
- Ja, det var fint i dag, svarer mannen.

Paret spaserer videre bortover stien. Vinden bærer oppover skråningen, og kvinnens lave stemme er lett hørbar.
- Kjenner du henne?
- Nei, jeg har aldri sett henne før.
- Hvorfor snakket hun til deg da?
- Hun ville vel bare være hyggelig.
- Da får du være hyggelig med henne også, da!

Mannen snur seg og ser seg litt hjelpeløst rundt. Så roper han halvhøyt
- Så fint det er med alle blomstene!
- Tusen takk skal du ha, roper mor tilbake.

Paret forsvinner rundt svingen. Mor undrer seg. Var kvinnen kanskje autist, og trengte å få situasjonen forklart, for så å finne ut hvilke sosiale normer som skulle anvendes? Antakelig.

Ti minutter senere har mor omsider rakt seg helt ned på stien. Med stor energi går hun løs på siste etappe. Plutselig blir hun oppmerksom på at det er folk bak henne. Hun snur seg og smiler. Paret er på tilbakevei. Ingen smiler, og ingen ser på mor, selv om hun faktisk blokkerer hele stien der hun står med raken på tvers.
- Unnskyld, jeg skal flytte meg, sier hun blidt til de to.
De går utenom i en så stor bue som den smale stien tillater. Så sier kvinnen med høy, klar sørlandsstemme:
- De sier at mange damer tenner på skallede menn.

Moralen?
a) Man skal ikke leve sammen med veldig sjalu mennesker. Livet er for kort.
b) Man skal være forsiktig med å snakke til fremmede menn(esker) i Agder, hvor familiemønsteret fremdeles er som på 1950-tallet, og kvinnene kanhende er urolige for å miste familiens eneste inntektskilde.
c) Alderen kan ha fart noenlunde pent med mor. Iallfall i motlys og -bakke (det er ikke dumt å la seg avfotografere på skrått nedenfra, heller).

Sommeren er tiden for optimisme, så vi går uten å nøle for moral C.