Dameblader? Nei takk!

Jeg vakler.
(Advarsel: Det er periodevis oppløp av ropetegn i teksten under. De var ustoppelige.)

Jeg vakler særlig når jeg har vaglet meg opp på en step-maskin på helsestudio. Det er nemlig dørgende kjedelig der oppe. Normene er veldig strenge i studioland, og du-skal-ikke-kikke på andre er en grunnpillar. Heldigvis har helsestudio har en stor hylle med aviser og blader.

Avisene har jeg stort sett lest til frokost, så det blir blader. Du rekker å måke gjennom ca to ukeblader på en stepmaskinøkt, så det kan bli ganske mange blader i måneden. Jeg setter grensen ved Nok er nok-bladene, altså kjendiser gjennom hele alfabetet. Joda, jeg forstår poenget: Disse bladene gir oss tilbake storfamilien og nabolaget, slik at vi har noen felles personer å sladre om på jobben. Men jeg orker ikke pugge hva prinsesser og bobil-dronninger gjør i ferien.

Jeg har mer enn nok med å holde meg i tømme etter at prinsesse Märtha fru Behn – på ramme alvor – var invitert av Næringsforeningen (!) til å holde et foredrag på deres nysatsing ”Kvinneplassen” (!!) med tema ”Fra offerrolle til kvinnekraft” (!!!) …hallo? Prinsessen, kongsdatteren, forteller om sin vandring fra offer til kraftrolle? Hvor dumt kan det bli? I forbifarten kan jeg nevne at jeg dagen før ble fortalt at arrangørene hadde vært på jakt etter byens aller, aller fineste bil, så de kunne transportere damen standsmessig frem og tilbake fra flyplassen. Mens de to staute, solide næringslivskvinnene Carla Smith og Brit Rugland, som også foredro på arrangementet, antakelig måtte transportere seg selv både til og fra. Fri og bevares. Referatet i Næringsforeningens publikasjon Rosenkilden sier intet om innholdet i prinsessens foredrag, men det forteller at prinsessen fikk publikum til å le. Det velger jeg å ta som en trøst. Nuvel. Som sagt, jeg vakler, og nå skal jeg vakle tilbake til temaet, som altså er blader.

Vi feminister er programforpliktet til å mislike mannebladene, fordi de har bilder av temmelig nakne damer i temmelig idiotiske positurer. Jeg mener – hvem legger seg på et bilpanser i 12cm stiletthæler? Og hvordan ville ikke bileieren reagere, hvis han så at du prøvde å få feste med fottøyet på skjermen? Igjen, nok om det. Vi er enige i at dette i stor grad kan påvirke samfunnets kvinnesyn og føre til et usunt og fornedrende kroppsfokus. Men. Det er et større aber. Det er damebladene.

På step-maskinen leser jeg altså Mann, Vi Menn, Motor, Autofil og et eller annet manneblad som er så dårlig at jeg ikke husker hva det heter. Og så leser jeg KK, Henne, Elle, Norsk Ukeblad, Kamille og Det Nye. Jeg må få si: jeg blir like begeistret hver gang det er kommet et nytt manneblad i hyllen.

 
Mannebladene skriver nemlig om ting som skjer og som betyr noe. Vel, litt. Men noe. De skriver om vulkaner, romfart, overvåkning, kannibalisme, musikk, trafikksystemer, lover og regler, kometer, kvinneboksing (ja, ja, fullt illustrert), sex, reiser og terrorisme. Blant veldig mye annet.

Damebladene, derimot… de skriver om å skape et trivelig hjem, lage gode middager, oppdra snille barn, få finere kropp, sminke seg penere, operere seg enda penere, bytte gardiner og sofaputer, få bedre samliv, og om å kle seg. Og det er stort sett alt. Joda, etpar av bladene har hørt slik kritikk før, og slenger med én alvorlig reportasje hver måned, så er vel den saken i orden. Men aller mest skriver de om moter.

 

Javel – skal det være noe galt med klesmoter, liksom? Vel, nå kjenner jeg utropstegnene nærme seg igjen, men jeg skal prøve å beherske meg.

Motereportasjer burde ha røykpakke-advarsler: Moter kan føre til overforbruk og stor gjeld. Moter kan medføre utbytting av kvinner og barn i den tredje verden. Moter skaper søppelberg. Moter fører til at god matjord utarmes til bomullsproduksjon. Moter senker grunnvannet. Moter skaper slanke- og kroppshysteri. Moter øker misunnelse og mobbing. Moter flytter oppmerksomheten bort fra det som virkelig betyr noe. Alarm!

Så er det enkle, åpenbare mot(e)argumentet: Kvinner vil jo ha disse bladene, kvinner kjøper dem, det er et fritt land. Og det er jo sant. Litt sant. Men kanskje vi feminister skulle heie litt på mannebladene? Ikke pornobladene, men de trivelige, innholdsrike mannebladene. Kjøp et slikt i stedet for et dameblad neste gang. Send dem leserbrev og berøm de gode reportasjene. Send i samme slengen leserbrev til et dameblad eller to og fortell at du ikke gidder lese mer om moter, og derfor slutter å kjøpe dem.


Så kanskje noen flere kvinner gjør det samme, etter hvert. Og vi har skapt en ny… trend?