Helse i hver krone

(Trykket i Stavanger Aftenblad 14.august 2013)

I dag er det slik: Folk med god økonomi får raskere og bedre behandling enn folk med mindre penger. Dette vil Høyre gjøre noe med. Det er ikke rettferdig at de som har råd til helseforsikring, eller nok penger i banken, skal få f.eks en MR-undersøkelse innen en uke, mens andre må vente både en og tre måneder i en offentlig styrt kø.

De rødgrønne har slett ikke til hensikt å forby private helseaktører, men de vil ikke la vanlige folk få mulighet til å bruke dem. Høyre vil la deg og meg velge hvor vi vil behandles. De private aktørene skal ikke få bedre betaling for jobben enn det offentlige ville fått, antakelig vil de faktisk få mindre betalt, fordi de kan arbeide mer effektivt gjennom at de kan konsentrere seg om færre oppgaver enn de store sykehusene. Hvis en privat klinikk dermed klarer å organisere arbeidet slik at de også tjener penger på det, må det være greit. La oss berømme dem for effektiv planlegging og gjennomføring, slik vi gleder oss over andre norske firma som skaper arbeidsplasser og løser samfunnsoppgaver.

De fleste over førti-femti år har opplevd å sitte i helsekø i mange måneder. Mange opplever også å bli innkalt til en operasjon som blir avlyst i siste øyeblikk, og så er det ut igjen i køen. Dette er forståelig når et stort offentlig sykehus får inn akuttpasienter, men det er ikke mindre krevende for pasienten av den grunn.

Lang tid i helsekø betyr også at sykdommen kan bli verre, og at man må inn til nye utredninger underveis hos både fastlege og spesialist, alt sammen forhold som øker prisen for samfunnet – og slitasjen på pasient, familie og arbeidsgiver. En bekjent av meg har nå tre ganger vært utredet på sykehuset for en og samme øreoperasjon, med CT og spesialistleger hver gang, fordi forrige utredning var blitt mer enn seks måneder gammel mens han ventet på operasjonen, og dermed ubrukelig for operasjons­planleggingen. Hadde han fått operasjonen gjort privat, ville det vært tilstrekkelig med én CT og én spesialistutredning.

Det offentlige helsevesenet vil vinne på at mange planlagte rutinebehandlinger overlates til det private, så sykehusene kan konsentrere seg om alle helseproblemer som er kompliserte, akutte og/eller sjeldne. Private klinikker kan håndtere slikt som brokk, grå stær-operasjoner, åreknuter og andre ikke-akutte saker på samlebånd, både raskt, effektivt og rimelig. Det samme gjelder mange undersøkelser (røntgen, CT, MR etc) og utredninger av pasienter med enkle sykdomsbilder. Private klinikker kan både avlaste det offentlige og jobbe mer effektivt.

Når det gjelder egenandelene, er Høyre ærlige om en sak som ingen av de rødgrønne våger å ta opp: Det er forskjell på sykdommer. Det er ikke urimelig at vi betaler noen kroner ekstra for å få ordnet helseproblemer som i seg selv ikke er veldig alvorlige, mens de blant oss som virkelig sliter med helsen eller økonomien, til gjengjeld skal få mer hjelp. Det er tvert imot norsk kultur på sitt beste: Vi skal få etter behov, men vi skal også yte etter evne.

Alle sier at vi må ”prioritere”, men hvis vi prioriterer noen saker høyere (f.eks kreft, rusomsorg) må nødvendigvis noen bli prioritert lavere. Det våger ikke de rødgrønne å innrømme, de bare setter disse pasientene bakerst i helsekøen og lar dem vansmekte der – fulle av håp, men uten behandling.