Statoil-omtale står til stryk

(Trykket i Stavanger Aftenblad 29.januar 2014)

Aftenbladet feiltolker undersøkelsen om Statoils karaktersystem. Mange er motstandere av karakterer generelt, og møter alle karaktersystemer med mistro. Men når man presenterer en vitenskapelig undersøkelse over en dobbeltside i avisen, må den i det minste tolkes korrekt.

Det er to graverende feil i Aftenbladets presentasjon av undersøkelsen, og begge presenteres som overskrifter.

"Brukes som straff"

Avisens påstand, presentert som hovedoverskrift, er «Karakterer brukes som straff i Statoil». Det har ikke de ansatte sagt. Undersøkelsens påstand, som ca halvparten av de ansatte har sagt seg enig i, lyder «Å få en dårlig karakter blir sett på som en straff.» Det er noe ganske annet. At en ansatt kan oppleve det svært ubehagelig å få en dårlig karakter, betyr ikke at den dårlige karakteren ble brukt som en straff av lederen. Ja, det gjør vondt å snuble i fortauskanten, men kommunen bruker ikke opphøyde kanter som et middel for å straffe uoppmerksomme fotgjengere.

"Trynefaktoren avgjør"

Avisens påstand i en mindre overskrift lyder «Statoil-ledere bruker trynefaktoren aktivt når de gir karakterer til ansatte.» Undersøkelsens påstand, som litt over halvparten av de ansatte har sagt seg enig i, er «Karakterer er tall på hvor godt lederne liker de ansatte». Javel. Men betyr det at "trynefaktoren" er i bruk? Nei, det kan være en total feilslutning. 

Det er all grunn til å tro at ledere liker best de ansatte som er mest kompetente, arbeidsomme, samarbeidsvillige, positive, og/eller generelt greie å ha med å gjøre. Da blir det straks et sammenfall mellom hvem som får en faglig god karakter, og hvem lederen liker. Men det betyr ikke at lederen setter karakterene ut fra en "trynefaktor". Tvert imot. 

Og det forstår Statoils ansatte utmerket godt. Derfor svarer de - helt korrekt - at de som er gode arbeidstakere, blir godt likt av ledelsen. Akkurat som i fotball: De som scorer flest mål, får flest poeng.