Nei betyr nei. Men hva da med ja?

Det kan være deilig å bli kurtisert av en ivrig mann som gjør gjentatte forsøk på nærkontakt. Men dette er en glede kvinner bør nyte i begrenset omfang. #metoo-kampanjen har (heldigvis) tydeliggjort vår rett til å si nei, men da må vi også selv ta ansvar for å si ja til sex.

Mange kvinner har hatt ufrivillig sex, og det er alltid galt. De fleste har nok hatt uønsket, men teknisk sett frivillig sex – med egen partner, en beiler, en festdeltaker eller sjefen. Vi aksepterer uønsket sex fordi alternativet er verre: Sex er raskere unnagjort enn en lang diskusjon, vi er redde for at han skal bli sur, langsint, krangle, snakke stygt om oss, legge på glasstaket. Eller vi tenker at vi har sluppet ham så langt innpå at det ville være urimelig å si nei, så vi gjennomfører motvillig, men frivillig. Mye av den uønskede sexen kan vi slippe ved å gi tydeligere nei-signal. Men vi må slutte å dobbelt­kommunisere.

Menn er generelt ikke dumme. Når det hjelper å mase, lærer han av det. Da får vi den velbehagelige kurtisen som fører til sex som vi lyster etter, men som vi ønsker at mannen skal jobbe litt for først - og vi risikerer uønsket sex. Når #metoo nå slår inn i menns bevissthet, vil de forhåpentligvis akseptere et nei for et nei. Derfor må mange kvinner faktisk lære ny adferd.

Vi må si ja når vi faktisk ønsker flørting, fremstøt og/eller sex. Vi må ta ansvar for vår egen seksualitet og egne behov. Skal nei bety nei, må vi også bli i stand til å si et klart og tydelig ja.

 

Høyre ser fremover

(Publisert i Dagbladet 20.august 2015)

 

AP-mannen Dag Svihus leter mer enn hundre år tilbake i tid for å finne noe å kritisere Høyre for, og faller ned på stemmeretten. Med fare for å virke ‘belærende’ må jeg få nevne at Høyres Anna Rogstad var den første kvinnen som møtte på Stortinget, som vararepresentant i 1911, hele to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Hun var inne på Stortinget nesten hele 1912. Og den første kvinnen som noensinne ble valgt til fast stortingsrepresentant var Høyres Karen Platou i 1921. Høyre holder ikke kvinner tilbake, tvert imot.

Hvis vi så kan konsentrere oss om fremtiden og det forestående valget, tar jeg med glede imot invitasjonene til å snakke om barnehager og næringsliv.

Stavanger Høyre har i år videreført alle bevilgningene til å opprettholde driften av barnehagene, altså de pengene som Stavanger AP ønsket å kutte i juni. Når det gjelder rullerende barnehageopptak, uttalte John Peter Hernes og Christine Sagen Helgø følgende i Stavanger Aftenblad for to uker siden, i et stort oppslag om 52 saker Høyre skal få på plass innen et år etter valget: «I samarbeid med regjering og storting har vi fått laget et mer forutsigbart regelverk for første gangs inntak i barnehage – slik at barn har rett på plass fra en konkret alder – ikke ut fra fødselsdato - og vi har rullerende opptak.» Rullerende opptak betyr at når en plass blir ledig, skal et barn på venteliste få plassen, ikke måtte vente til neste ordinære opptak. Hernes fulgte opp med at Stavanger Høyre ønsker å fjerne 1.septemberregelen: «Aller helst må vi få regjering og Storting til å fjerne denne og innføre et mer rettferdig og forutsigbart system som sier at når barnet er så og så mange måneder, skal det ha plass. Går ikke det, må vi gjøre det lokalt.»

Høyre jobber også for å få tilstrekkelig mange barnehageplasser, bl.a vil vi bygge flere barnehager i bydelene Tasta, Eiganes/Våland og Storhaug.

Når Stavanger AP sier de vil ha barnehageplass til alle barn, må man også huske at det koster kommunen 180.000-200.000 i driftsmidler for hvert barn som går i barnehage uten lovfestet plass. Da må vi redusere pengebruken like mye på andre ting, noe må prioriteres ned. Vil AP da velge bort «gratis buss», eventuelt sykehjemsplasser eller lærere? Pengene kan som kjent bare brukes én gang.

Et av Høyres hovedmål er å skape nye arbeidsplasser og ny aktivitet, og der har vi et solid, godt forankret program. Slik kan vi få mer skattepenger til alle gode og nødvendige formål. Høyre har en konkret handlingsplan som blant annet omfatter god tilrettelegging for næringslivet, etter- og videreutdanning, et sterkt universitet, en tenketank, et stort ordførernettverk, satse på språkopplæring, og fortsatt holde tak i boligbyggingen.

Stavanger skal fortsatt være Norges olje- og energiby og Stavanger Høyre arbeider med stat og regjering for å sikre denne aktiviteten i mangfoldige år fremover,  men vi vil også vokse innen felt som bl.a IKT, smartby, helse, mat, havbruk, samfunnssikkerhet, beredskap, turisme, velferds- og miljøteknologi. Høyre er bra for næringslivet, bra for arbeidstakerne og bra for Stavanger.

Blå feminisme

Jeg går i 8.mars-tog hvert eneste år, og det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Gjerne med Høyre-button eller Høyre-jakke. Det er egentlig ganske enkelt å velge hvilken parole jeg skal gå bak, siden svært mange av parolene ikke hører hjemme i et likestillingstog. Ofte burde mer enn halvparten av parolene vært tatt ut av 8.mars-toget og utsatt til 1.mai-toget.

Venstresiden i norsk politikk har nærmest tatt monopol på feminismen i mangfoldige år. Slik jeg oppfatter den sosialistiske feminismen, hevder de at det kapitalistiske systemet undertrykker kvinner dobbelt: Først som arbeidere, deretter som kvinner i et patriarkalsk system. Toget handler derfor (minst) like mye om kapitalisme som det gjelder feminisme. Konsekvensen er at parolene i liten grad er kjønnsspesifikke, de er generelle sosialismesaker. 

 

Dette er noen av de sakene som IKKE hører hjemme under feministfanen:

• Sekstimersdagen
• Motstand mot EUs tjenestedirektiv
• Stopp krigen, USA/Europa/Norge ut av diverse land, etc (jeg er generelt mot krig, men dette er ikke et feministtema, det er storpolitikk for begge kjønn)
• Motstand mot pensjonsreformen
• Motstand mot ny arbeidsmiljølov
• Kamp mot privatisering
• Krav om endringer i asylpolitikken
• Israel/Palestinakonflikten
• Antirasisme generelt
• Kamp mot incest og overgrep mot barn (jeg er selvsagt enig i det, men dette er ikke en spesifikk kvinnesak, det er en samfunnssak)

Hva er da feminisme - sett fra Høyresiden?

Grunnlaget for (blå) feminisme er like muligheter for alle, men også at vy alle har et selvstendig ansvar for våre egne liv.

Like muligheter betyr ikke nødvendigvis likebehandling. Folk er forskjellige, har ulike utgangspunkt og ressurser, og dermed også ulike behov. Standardisert, gjennomsnittsberegnet likebehandling kan lett føre til at noen får bistand de ikke behøver, mens de som har store behov, får for lite.

Når det er store ulikheter innebygget i samfunnsstrukturen, kan det være riktig å å gi noen mennesker eller grupper særbehandling, som bidrar til å jevne ut ulikhetene over tid. Derfor kan både fedrekvoten og sexkjøpsloven forsvares innenfor et blått perspektiv på likestilling. Fedrekvoten normaliserer det at menn tar (og beholder) ansvar for egne barn, hvilket er et stort fremskritt både sosialt og økonomisk, for begge kjønn. Sexkjøpsloven påvirker oppfatningen av hvorvidt kvinner en en handelsvare, synliggjør det urimelige i at sex kan være et maktmiddel i samlivet, og stimulerer forhåpentlig kvinner til å delta aktivt i yrkeslivet for å skaffe seg et solid og varig levegrunnlag.

Blå likestillingsparoler

Jeg har ingen komplett liste over blå paroler, men disse femten sakene bør være med, fordi de er ekte rene feminismesaker. Listen er uprioritert:

1. Full barnehagedekning
2. Lik rett til abort (for alle kvinner i alle land)
3. Likestille skiftarbeid med turnus. Fortrinnsvis gjennom å endre regelverket for skiftarbeid, så det blir likere reglene for turnusarbeid.
4. Nei til omskjæring, ja til at kontroller gjøres av helsesøstre, men bare på jenter som kommer fra familier med en kulturell bakgrunn hvor omskjæring praktiseres. Venstresiden mener at slike selektive kontroller er ufine, og at enten må man kontrollere alle (dyrt og krevende) eller ingen (da slipper de unna). I tillegg mener mange at det er «invaderende» og «flaut» at helsesøster kikker på underlivet til småpiker. Vel – helsesøster beføler samtlige smågutter for å sjekke at testiklene er kommet ned, og det er visst helt ok… Så likestilling av helsesjekk av underlivet på barn!
5. Nei til tvangsekteskap, ja til rutiner for samtale med jenter fra relevant bakgrunn når de nærmer seg den alderen. Ingen grunn til å ta den praten med jenter fra andre bakgrunner.
6. Nei til heldekkende ansiktsplagg.
7. Obligatorisk språkopplæring for å få statsborgerskap. Det samme for å få mer enn minsteytelser fra det offentlige. Dette vil hjelpe mange innvandrerkvinner med å bli integrert (samfunnskompetanse, få jobb, få nettverk).
8. Likestilling når norske menn/kvinner gifter seg i utlandet og vil ha ektefellen til landet. I dag praktiseres det svært (!) ulikt; «alle forstår» at en norsk mann på 65 og en thai kvinne på 32 har et «godt forhold til gjensidig glede» så han får hente hjem henne, men hvis en norsk kvinne gifter seg med en utenlandsk mann, oppfattes det som suspekt. Det må endres.
9. Likebehandling av eldre mennesker uavhengig av om de har hhv sønner eller døtre. I dag praktiserer hjemmesykepleien dette veldig ulikt; har man bare sønner, får man mer hjelp enn hvis man har døtre. Det er uakseptabelt.
10. Lettere tilgang på omsorgslønn (deltid) hvis menn/kvinner etter avtale med hjemmesykepleien bidrar til å stelle gamle foreldre. Det er bra for familien, billigere for samfunnet, og kvinner slipper å tape lønn og pensjon på at de hjelper sine gamle.
11. Kortere foreldrepermisjon, og permisjonen må ikke kunne tas ut samtidig av begge foreldre. Når begge etter noen måneder går hjemme, får far i realiteten ikke ansvaret, og permisjonen blir bare en lang skattefinansiert ferie.
12. Nei til kontantstøtten. Mange grunner: Den holder folk borte fra arbeidslivet, den hindrer integrering av innvandrerkvinner, den bremser barnas språkopplæring (og fremtidige skolegang/integrering), og det er ikke statens oppgave å betale folk for at de frivillig skaffer seg mer tid hjemme. Valget mellom mer penger og mer fritid må man ta i betraktning før man velger å få barn.
13. Nei til kjøp av sex. Gjerne også nei til salg av sex. Og reglene må håndheves av politiet.
14. Nei til stripping, det forringer kvinnesynet generelt.
15. Deling av pensjonsrettighetene (poeng etc) mellom ektefeller/samboere. Altså at begge parter løpende deler sine poeng den tiden de lever sammen. Man har jo felleseie på alt annet man sparer/anskaffer/eier i faste parforhold. På den måten er samfunnskosten konstant, mens pensjonen fordeles likt.

Sluttkommentar om deltidsarbeid

Venstresiden flagger også "nei til ufrivillig deltid". Det er en kompleks sak. Et oversett tema blant sosialister er at dette er blitt adskillig verre og mer utbredt under AP-styret. Men det til side:  Det er klart urimelig at mange kvinner bare tilbys rare stillingsprosenter (72,6% etc) og samtidig en turnus som gjør det umulig å ta en tilleggsjobb. Det fører utvilsomt til at flere ender som uføretrygdet, fordi det ikke går rundt økonomisk uansett.

 

På den annen side: Mange kvinner søker seg til helsevesenet (hvor dette er mest utbredt) nettopp fordi de får mulighet (!) til å arbeide deltid når det passer dem. Og mange søker seg aktivt over i deltidsstillinger. Det fører til en normalisering av deltid, og arbeidsgiver tilpasser seg deretter.

 

Hvis alle isteden sa nei takk til reduserte stillingsbrøker, slik menn gjør, ville arbeidsgiver måtte tilby større stillinger for å få tak i ansatte.

Da er vi tilbake til at folk også må ta ansvar for egne liv.

 

Fotnote:

Hva er en blåstrømpe? Det bør du lese om. "A bluestocking is an educated, intellectual woman, more specifically a member of the 18th-century Blue Stockings Society".

Her finner du referanser til flere tekster (håndarbeidet får du med på kjøpet, velbekomme), bl.a dette: 
" More description from the fiction of the time (1853).

 'I understand he has the misfortune to have a blue-stocking for a wife, and whenever I have thought of going there, a vision with inky fingers, frowzled hair, rumpled dress, and slip-shod heels has come between me and my old friend, — not to mention thoughts of a disorderly house, smoky puddings, and dirty-faced children. Defend me from a wife who spends her time dabbling in ink, and writing for the papers.'"

La oss stolt være blåstrømper!

 

 

 

Gale kvinnfolk

Forskning er fine greier.
Forskere som snakker i vei om hva de tror, er noe ganske annet.

Dagbladet slår begeistret opp en artikkel hvor en vaskeekte forsker og en sexolog sier at PMS kan 'gjøre at kvinner blir midlertidig litt "gale"'. Ja - ikke bare litt gale, vi kan sammenlignes med narkomane med abstinenser! Wow:

 
Men så blir forskningsgrunnlaget tydeligvis litt svakere:
- Noen hevder at kvinner skylder på PMS. Men de som har PMS-plager sliter virkelig, og bør tas alvorlig. Jeg tror ikke dette er en myte, sier Gamnes.

Hun TROR ikke det.

Neivel. Her skal jeg si hva jeg selv TROR:

Jeg har aldri kunnet begripe alt dette snakket om PMS.
Tvert imot: Kvinner er - ifølge alle de vanlige definisjonene - NORMALE bare en uke i måneden.
Normale? Javisst! Kvinner defineres alltid ut fra normalen, dvs hvordan vi avviker fra de normale menneskene, altså mennene. Vi er "mindre", vi har "lysere" stemmer, vi er "ikke så risikovillige", vi er "mer omsorgsfulle" og "mindre aggressive" et cetera.

Men så: Når kvinner for èn gangs skyld (ok, ok, en uke i måneden) oppfører seg omtrent som menn, da er det også galt! Javel, så blir mange kvinner litt irritable, ganske direkte i taleform, noe selvsentrert, tøffere i trafikken (og i trynet) og stiller endatil krav om å få bruke fjernkontrollen til TV'n.

Men så slår østrogenet inn igjen, og vi avviker igjen fra normalen: Vi blir snillere, mildere og blidere. I tre samfulle uker. What's not to like???
 
Så slutt å klage over at vi kvinnfolk har en eneste normaluke i måneden. Kunne man kanskje heller foreslå å behandle alle mennene som opptrer med alle tegn på PMS femtito uker i året?

Verneplikt, men ingen fødeplikt

Det er to viktige spørsmål om verneplikt: Skal vi ha verneplikt i Norge, og skal vi i så fall ha kjønnsnøytral verneplikt? Vi bør klare å diskutere dem hver for seg. Her tar jeg ikke opp spørsmålet om hvorvidt vi skal ha verneplikt i Norge. Jeg tar utgangspunkt i at vi faktisk har verneplikt i dag, og da er spørsmålet om kvinner og menn skal likestilles på dette området.

Verneplikt kan være et gode

Militærtjeneste kan ha sine ulemper. Året kunne vært brukt til arbeid eller utdanning, og tjenesten kan dermed medføre et visst inntektstap for livet totalt sett. Men samtidig tar verneplikten seg godt ut på CV’en, hvilket kan gi en bedre stilling, og mange har stor nytte av opplæringen og erfaringer. Hvis vi i tillegg sørger for at verneplikt gir pensjonspoeng tilsvarende annet arbeid, er forskjellen antakelig liten. Uansett er ulempen lik uansett kjønn.

Skal verneplikt likestilles med barnefødsler?

Noen hevder at kvinner gjør opp for seg gjennom barnefødsler og hjemmetid med småbarn, og dermed ikke skal behøve å avgi mer tid til samfunnet.

Ja, det er bra for landet at kvinner føder barn, men det er ingen statlig pålagt plikt slik verneplikten er. Det er heller ikke alle kvinner som blir mødre. Og vi ønsker jo nettopp å øke fedrenes innsats i barneoppdragelsen, med mer hjemmetid hos småbarna, også de fedrene som har avtjent sin verneplikt. Hvis barnestell og verneplikt skulle regnes mot hverandre, måtte vi også nekte pappaperm til menn som har avtjent verneplikt, fordi de allerede har levert sin samfunnstidskvote i Forsvaret. Nei, tvert imot anser vi småbarnspermisjon som et gode, for både menn og kvinner. Da må kjønnene likebehandles av samfunnet også når det gjelder verneplikten.

Alternativet måtte være at kvinner som ikke hadde født barn innen de er f.eks 40 år, ble pålagt verneplikt eller annen samfunnstjeneste. Jeg tror ikke det.

Fødsler er ikke den eneste samfunnsinnsatsen

Og det er mange andre tidkrevende oppgaver av stor samfunnsmessig verdi som folk utfører frivillig, på sin egen tid: Yte omsorg for gamle foreldre eller barn med særlige behov, arbeide dugnad i årevis for idrett eller kultur, være legdommer, ulønnet politiker, delta i redningsaksjoner i fjellheimen og mye, mye annet. Ingen av disse oppgavene fritar fra verneplikt, selv om mange gode mennesker bruker flere årsverk gjennom livet på innsatsen. Frivillig samfunnsinnsats er én ting, plikt er noe helt annet.

Fysikk

Norsk Lotteforbund ble opprettet i 1928.

Selve tjenesten diskvalifiserer ikke kvinner. Krigføring i dag krever ikke kropper på 1,80 som kan bære 25 kilo på ryggen, og kvinner er like (godt eller dårlig) mentalt utrustet til å gå i angrep eller forsvar som menn er.

Og til slutt: Med likestilt verneplikt, får også kvinner mulighet til å være militærnektere og stå for sin overbevisning hvis de f.eks er pasifister. En god ting, både på personnivå og i statistikken.

Kvinnestemmer

(Ottar-bladet 8.mars 2013)

En eldre herre argumenterte i sin tid mot kvinnelige prester ved å påpeke at slikt åpenbart var mot Guds vilje. Herren har i sin visdom gitt kvinner lyse stemmer, og det er en kjent sak at menn mister evnen til å høre de høyeste frekvensene når de eldes. Siden Herren utvilsomt vil at også eldre menn skal høre prekenen, må den leveres av en mann.

Ah, disse kvinnestemmene!

Ordet ”kvinneglam” er visst ikke spesielt ufint. Ordboka sier dette:

Glam –met (norr glam(m))

1. kraftig gjøing hundeg-

2. høy og gjennomtrengende tale el. latter kvinneg-

I Stavanger krevde en mannlig beboer at utestedet Bøker og Børst stengte uteserveringen, i hovedsak pga kvinneglam og kvinnelatter. Kvinnestemmen blir lett til støy og irritasjon. Den er for lys, for skarp, for insisterende. Hvis du googler ”annoying male voices” (med anførselstegn) får du 14.300 treff. Prøver du ”annoying female voices” får du 2.130.000. Helt sant.

Eller som en kvinne som titulerer seg ”The Mrs.” (!) skriver i en debatt:

- My husband cant stand female singers for the same reason. They sound whiny to him...but then again he doesn't like women with low voices or sound like they smoke 3 packs a day either.

Mange unge kvinner har nemlig begynt å legge stemmen dypere, og det er heller ikke bra. “Vocal fry” er “the new, annoying speaking trend among young women”, ”growling” og ”horrible”. Altså en skikkelig irriterende ny kvinnetrend: Å snakke med en dyp stemme som visstnok minner om en 85 år gammel dame som har både røykt og drukket.

For lyst, for mørkt, det er bare såååå irriterende. Altså når kvinner gjør det. Menn kan fortsatt snakke både lyst og mørkt uten strenge sanksjoner.

Saken er vel simpelthen at kvinner bruker stemmen mer enn mange menn ønsker, og mer enn deres ”rettmessige” plass i samfunnet skulle tilsi. Kvinner og barn skal fortsatt helst sees, ikke høres. Dette kan også forklare at en hel del menn ser ut til å ha det riktig bra sammen med utenlandske hustruer, selv om (eller nettopp fordi) disse snakker svært lite norsk.

Den amerikanske presten Mark Gungor driver storstilt ekteskapsrådgivning fra podier og via filmer. Hans hovedbudskap er at kvinner og menns hjerner er forskjellige, og belønnes av ulike ting: Kvinner ønsker visstnok primært kjærlige små oppmerksomheter, som at mannen legger merke til den nye kjolen, gir henne en klem, eller tar ut søppelet uten mas.

Ifølge Gungor har menn bare ett eneste behov, et behov som må oppfylles: Kona skal være ”his biggest fan”. Gungor advarer mot ethvert utsagn eller adferd som kan få mannen til å føle seg dum, liten eller mislykket. Pass alltid på å beundre ham, berømme alt han gjør, og ikke kritiser ham. Vil du ha ham til å ta ut søppelet? Bruk stemmen din: Spør pent, og skryt deretter hemningsløst av ham hver gang det skjer, sier Gungor til sitt begeistrede publikum.

For hundre år siden mente mange at det var aldeles overflødig å gi stemmerett til gifte kvinner. De ville jo likevel stemme det samme som sine menn, og dermed ville valgresultatet uansett bli det samme, men opptellingen bli langt mer omstendelig. Bare ekstraarbeid, med andre ord.

Vi vet nå at det var feil; kvinner og menn som grupper stemmer svært ulikt ved valg.

Likevel er kvinnestemmene fremdeles i et mindretall i media.

Sjette desember 2012 tok NRK Debatten opp sex-skandalen i Troms AP, med fem menn og én kvinne i panelet. Programleder var også mann. Hovedfokus skiftet fort bort fra Ingebrigtsens adferd og over på den unge kvinnens rolle som fristerinne og årsak til hendelsene. Ville debatten fått et annet forløp med seks kvinner og én mann isteden? Det er det all grunn til å tro. Men en slik sammensetning ville nok NRK ha ment var for énsidig og partisk. For mange kvinnestemmer blir fort til glam og mas.

Hundre år, dere. Stemmeretten er kjønnsnøytral, hver eneste stemme vekter like mye i valget. Nå får vi jobbe videre med å likestille stemmene også i dagliglivet og media!