Viser innlegg med etiketten forbud. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten forbud. Vis alle innlegg

lørdag 19. mai 2012

Syklister er ikke mennesker

Idet man setter seg på sykkelsetet, blir man et monster. En fare for fotgjengere, et verdig mål for mange bilister. Slik ser det ihvertfall ut i media.

Dermed blir syklister fritt vilt

Noen bilister stiller inn vindusviskerne slik at de kan sprute ned syklistene når de passerer. Dette er bare et irritasjonsmoment, sett i forhold til alt det farlige. Her er noen erfaringer fra syklister som trener:
   
"Noen bilister spytter når de kjører forbi. Andre knipser tente sigaretter eller kaster brusflasker eller ølbokser mot oss. Her om dagen var det en som pælma en svart søppelsekk som havnet i fanget mitt. Heldigvis veltet jeg ikke, sier Wilmann

Irritert bilist
dømt til fengsel

Bilføreren (56) som bråbremset foran fire syklister som trente i Heigreveien, er dømt til fengsel i 21 dager.
Et annet problem er bilister som bremser opp like etter at de kjører forbi syklister."
Så har vi bilister som tuter, legger seg så tett i fortauskanten at syklister ikke kommer forbi på utsiden, eller kjører så tett forbi at syklisten blir presset til å stoppe, eller i verste fall ut av veien.

Forby sykling på fortau?

Nå skal Statens vegvesen utrede "muligheten" for å forby sykling på fortau. Det er i så fall en usedvanlig dårlig konklusjon på spørsmål om hvor folk skal sykle.

Syklister skal ta hensyn når de sykler på fortau. Det skulle bare mangle! - og i tillegg er det påbudt. Men dette gir ikke fotgjengere rett til å hindre syklister i å komme forbi. Gående møter jo andre fotgjengere også, og de blir sluppet høflig forbi. Det samme gjelder joggere, folk med hund, barnevogner og gåstaver. Ingen skriker til dem.

Da gir det ikke mening at syklister skal møtes med tilrop og aktiv sperring av fortausplassen. Svært mange steder er det ubekvemt å sykle ute i veibanen, ofte er det skikkelig farlig. Det behøver faktisk ikke utdypes. Alle vet hvor skummelt det kan være å sykle ved siden av bilene på veien. 

Den ideelle løsningen er egne sykkelfelt mellom fortau og bilvei. Det vil ta tid. I mellomtiden:
Det fornuftige ville være en skikkelig kunnskapskampanje. Mange, både syklende og gående (som forøvrig ofte er akkurat de samme menneskene, som bytter mellom føtter og sykkel), er usikre på reglene som gjelder på fortau. Reglene er faktisk svært enkle.  Syklister flest er lærenemme.

- eller forby sykling i veibanen?

Noen treningssyklister er irriterende. Javel. Ganske mange bilister er irriterende, også. Men så blir det oppløp i media fordi en gruppe treningssyklister har syklet gjennom et kryss som er markert som sykling-forbudt (kryssende vei er bare for biler). Alvorlig talt. 

Hvor oppstod ideen om at syklister har endeløst god tid og primært er ute for å kikke på andungene og de pene hagene langs veien?  De fleste som sykler, er på vei et sted. Og siden de i utgangspunktet har et langsomt transportmiddel, har de ihvertfall ikke tid til omveier. 

Likevel bygges det stadig nye omveier for syklende. Ta Stavanger som eksempel. Det er forbudt å sykle i alle de nyere tunnelene (Byhaugtunnelen, Storhaugtunnelen, Bergelandtunnelen) Det betyr at syklister ikke får lov til å følge den brede landevei slik bilistene får: De må over hele Byhaugen, over og rundt Storhaug og Bergeland. Det er tungt, langt og tidkrevende. 

Tilsvarende er det forbudt å sykle Diagonalen (du må ta gjennom hele Hinna bydel isteden, på særdeles dårlig merket rute) og det er forbudt å sykle fra Sykehuset til Brustadbua (det visste du antakelig ikke, men det er helt sant).

Og slik er det med nye veiprosjekter. Da det ble bygget ny vei over Fedafjorden, ble den stengt for syklister, som isteden må sykle 19 kilometer (!) mer gjennom Kvinesdal og over heia. 
Veier stenges for syklister, og ingen reagerer. 

Det er verd å merke seg at en syklist bare har vanlig forkjørsrett når de sykler på veibane (og på rene sykkelbaner, men de har vi så få av at det er nesten uten betydning). Kommer en syklist ned fra fortauet, har han/hun ingen som helst rettigheter, selv om man sykler langsetter en forkjørsvei. Dermed er det ofte helt nødvendig å sykle i veibanen hvis man skal komme seg raskt og frem.

- eller lage nye regler for sykling?

Det dukker opp forslag om sære, nye regler for sykling. SINTEF har foreslått forbud mot sykling på fortau langs veier med fartsgrense 40 km/t eller lavere. Det vil skape enda mer konflikt og spetakkel. Fotgjengere har ikke nødvendigvis kunnskap om fartsgrensen på veien, og en slik fartsgrense-regel vil bare føre til at syklister som sykler lovlig på fortauet, likevel får tilrop og problemer. 


Forslaget til nye forskrifter for friluftsliv sier om den fire kilometer lange turveien ved Melsvatnet i Time kommune sier at det heller ikke skal være lovlig å bruke veien til «trening med sykkel for mosjon eller sykkelløp». Se dér har du en utydelig regel! Kan man sykle der for å besøke en tante? Må man i så fall kunne dokumentere ærendet i tilfelle noen opponerer? Det foreslås også en øvre aldersgrense på 10 år for sykling i området. Javel. Lillebror kan sykle, men storesøster har plutselig ikke lov lenger.


Vi trenger ikke en mengde nye regler. Vi trenger kunnskap om og håndheving av de eksisterende reglene. 

Det vi mangler...

  • Vi mangler egne sykkelfelt, hvor syklistene har sin reserverte plass i trafikken. Joda, bevares, de finnes. Men to kilometer her og femhundre meter der gjør nesten ingen forskjell. De må bli en del av det ordinære veinettet. 
  • Vi mangler almennkunnskap om regelverket.
  • Vi mangler de hverdagslige transportsyklistene, de som sykler til butikken eller på besøk. Disse mangler i Norge fordi de fleste av oss synes det er for mye stress og altfor skummelt å sykle. Får vi sykkelfelt og regelkunnskap, ordner det siste seg av seg selv. 

Syklistens store fortrinn

Den syklisten du ser i veien foran deg, var tidligere ute enn deg, og skal omtrent samme retning. Men han eller hun kommer likevel ikke til å ta den siste parkeringsplassen. Husk det, neste gang du er irritert. 

Og nå: Se en kjekk film


tirsdag 17. april 2012

Mot røyking. Og mot toskeskap.

Hvor mye skade kan man rettmessig gjøre for å hindre annen skade?
Og hvor mye kan man undergrave respekten for lovverket før det faller gjennom?

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i dagens tobakkskadelov, for å ytterligere begrense tobakkens skadevirkninger. Et prisverdig formål. Men forslagene som er lagt ut til høring - med høringsfrist 20.april 2012 <<< - ser mest av alt ut som et forhandlingsutspill: "Vi tar med endel forhold som er både idiotiske og provoserende, og så gir vi oss på dem etter en lang 'kamp'... så blir resten slik vi egentlig vil." Er det slik Departementet jobber? Eller mener de faktisk at dette er gode ideer? Begge deler er ganske skremmende muligheter.

Her er mangt å bite seg merke i, men jeg skal bare trekke frem fire forhold. Det blir forresten verre utover i teksten her, så hold ut.

Forslaget til ny lovtekst kommer fra side 102 og utover i høringsnotatet.

Myndige personer på videregående
§12C:  Elever i videregående får ikke snuse (eller røyke) i skoletiden. Dermed heller ikke i friminuttene eller i fritimer hvor de kan bevege seg utenfor skoleområdet.

Man forstår motivasjonen og de gode hensikter, men hva med elever over 18 år - som har lovlig rett til å snuse/røyke - og som har lov til å gå utenfor skolens område? Skal de være pålagt en restriksjon som ikke gjelder noen andre myndige personer i landet?

Kjøpmann på hjørnet... må holde orden på slekta

§30: Man skal bare få selge tobakk med bevilling, og bevillingen avhenger av at en selv - og ens foreldre, barn, barnebarn, søsken, og de som er gift/samboer med disse - har gnistrende ren vandel ift tobakkskadeloven "og dens formål".

Dette betyr at den lokale Joker-kjøpmannen kan miste retten til å selge røyk&snus hvis konas søster, sønnens kone eller morens gale nye samboer bryter røykeloven eller smugler tobakk.
Dette er totalt urimelig. Her er det ikke bare fedrenes synder man kan få unngjelde for, men hele slektas. I ti år. Hvilken lokal kjøpmann har kontroll over voksne barn, godt voksne søsken, svigers og egne foreldre? Skal de måtte risikere at en familiekonflikt medfører at noen på pur hekkan bryter lovverket (til en relativt ubetydelig straff), så kjøpmannen mister tobakksbevillingen? 


Mer gunstige regler for taxfree-salg
Taxfree-butikker på flyplasser må følge reglene om aldersgrenser, eksponering, reklame og smaksprøver, men de slipper ellers billig unna.

§24 sier at de skal få tillatelse fra toll- og avgiftsetaten. I klartekst betyr dette at de slipper å søke og opprettholde kommunal salgsbevilling. Altså ingen risiko for at nære slektninger skal ødelegge for bevillingshaver og stoppe salget.

§7A sier at taxfree på flyplasser skal være unntatt forbudet mot selvbetjening, og de skal ha lov til å skilte tobakksvarene langt tydeligere enn vanlige butikker. Selvbetjening er en billig og praktisk salgsmåte, som altså kjøpmannen på hjørnet ikke får lov til å benytte. Men i taxfree-butikken er det altså helt ok å spare pengene på en tobakks-utleverer... og det er lov å merke skapene godt for å øke salget.

Minst halvparten av taxfree-tobakken blir vel solgt ved ankomst, og tas med inn i Norge. Er taxfree-tobakk mindre helseskadelig eller vanedannende enn annen tobakk? Neppe. Kan det  ha en sammenheng med at taxfree-salget er en gullkantet inntektskilde for det 100% statlig eide Avinor? Kan virkelig staten gi sin egen tobakks-salgskanal bedre betingelser enn alle andre utsalgssteder?

Og når vi er inne på særregler:
§12 angir røykeforbud i lokaler hvor allmenheten har adgang, i møterom, arbeidslokaler og institusjoner. Enda strengere skal det være bl.a i barnehager, hvor røyking simpelthen er forbudt. Se også punkt om videregående.
Eksempelets makt skal være hovedårsak til dette:

Da håper jeg at våre største forbilder - Stortingsrepresentantene - går foran som det beste eksempelet, og totalforbyr all bruk av tobakk på egen arbeidsplass.

Selv om det betyr slutten på "Norges fineste røykerom". Stortingets røykerom må forsvinne helt, og det må være utenkelig å røyke utenfor dørene rundt Norges viktigste bygg. Og å selge tobakk i Stortingskantinen.


Selvsagt ønsker vi at færrest mulig røyker. Selvsagt ønsker vi ikke at noen utsettes for passiv røyking. Men det må være likhet for loven, og som man sier i Stavanger:
Det e' lov å bruga vèd.