Sparer på kronene, lar tusenlappene fly

(Publisert i Stavanger Aftenblad 11.oktober 2016)

Landstrøm er bare skuebrød. Symbolpolitikk, som brukes for å godkjenne en veldig forurensende aktivitet. Et cruiseskip bruker 200.000 liter diesel hver dag på sjøen, mens en vanlig diesel familiebil bruker to liter (40 km kjøring per dag). Et cruiseskip bruker altså like mye diesel som 100.000 biler – hver dag! Og så skal vi liksom redde kloden ved å redusere biltrafikken til Forus med noen hundre biler? Eller bruke landstrøm de timene båten ligger i havn?

Stavanger satser på turisme. Flere direkteruter med fly og flere cruiseskip skal skape aktivitet i byen. Vi bruker penger på å trekke konferanser til byen, markedsføre Prekestolen og Jærstrendene, lage materiell, invitere reisejournalister og delta på reiselivsmesser.

Samtidig legger vi stramme bånd rundt aktivitetene lokalt. Folk skal ikke kjøre bil, vi skal slett ikke kunne parkere ved arbeidsplassene, bompengene øker og fremkommeligheten for biler blir dårligere. I tillegg skal vi skamme oss litt når vi fyller tanken. Og alt dette ville vært vel og bra hvis det hadde vært noe annet enn en miserabel dråpe i havet.

Hvorfor er det slik? Fordi flytrafikk og cruisetrafikk ikke måles. Stavanger skal redusere egne utslipp, men holdes ikke ansvarlig for de utslippene vi selv skaper ved å øke fly- og cruisebruken. Som om jordkloden tenkte at nei, de enorme utslippene fra båter og fly gjelder ikke, jeg hensyntar ikke dem når jeg varmer meg opp.

For det er tvert imot. Utslippene fra fly er langt mer skadelige for kloden enn utslipp fra biler. Flytrafikken slipper ut mer CO2 enn verdens 129 ‘reneste’ land til sammen, og det slippes ut i en høyde hvor de mange ulike gassutslippene gjør langt mer skade enn utslipp på bakken. Selv vanndampen i flykondensstripene har negativ klimaeffekt.

«Men hvis vi ikke lokker folk til Stavanger, reiser de bare til Bergen eller Oslo isteden», trøster vi oss med. Da er det liksom greit? Nei, det blir som å si at jeg ikke legger på meg av et kakestykke – fordi noen andre ville spist det uansett. Hvis det blir færre havner å besøke, og mindre markedsføring, vil også antallet skip gå ned. Norge ligger ikke akkurat midt i løypa, det er langt hit både med fly og skip.

Stavanger burde kjempe for at alle byer skulle redusere fly- og cruisetrafikken like mye. Heftige nasjonale avgifter på fly og havner ville hjelpe, kraftig nasjonal skattelegging av drivstoffet likeså. I dag er det motsatt: Skip og fly i utenlandsfart betaler ikke CO2-avgift. De har et enormt forbruk, forurenser verre per liter enn noen av oss, og slipper avgifter. Ubegripelig!

Vi er så mo i knærne overfor turismen at Avinor har fått bygge over 5.000 parkeringsplasser på Sola, mer enn dobbelt så mye som de 2.500 plassene i alle de åtte parkeringshusene i Stavanger sentrum. Men i sentrum reduseres antallet p-plasser for å få folk til å bruke buss. Jeg ser ikke logikken.

Hver nordmann har et CO2-fottrykk på ca 10 tonn per år (utenom utenlandsreisene). En turist som flyr fra New York til Europa retur slipper ut ca 2 tonn CO2-ekvivalenter bare på flyreisen. Fem slike reiser tilsvarer hele ditt innenlandske årsforbruk! Hvorfor skal vi ta bussen til Forus, men samtidig invitere turister fra Kina, Afrika og USA til å komme hit på ferie? Hvorfor skremme store firma til Aberdeen og Oslo med våre strikte parkeringsnormer, når det er langt bedre for oss at de ansatte bor her i byen – med bilen sin – heller enn at vi blir avhengige av å lokke langveisfarende ferierende miljøbomber til byen?

Skal vi vokse og sikre økonomien vår i fremtiden, må byen satse på helt andre inntekter. Arbeidsplasser er den viktigste. Ifølge forskere ved UiB legger en cruiseturist igjen knapt 300 kroner når de går i land. En fast ansatt i et selskap på Forus betaler ca 300.000 kroner i skatt, og bruker det meste av restlønna i Stavangers butikker, frisører, utesteder, på offentlige avgifter, strøm og andre lokale tjenester. Da får det faktisk være greit at arbeidstakeren av og til kjører bil, endatil med piggdekk.

Jeg er ikke bedre enn andre. Jeg flyr jevnlig og reiser med store båter innimellom. Men jeg kan ikke se noen fornuft eller sammenheng i at vi med åpne øyne legger hindringer i veien for bilkjøring til og fra arbeidsplassene, samtidig som vi innstendig oppfordrer flest mulig til å ta fly til og fra Sola, og inviterer allverdens cruiseskip til å kjøre fra Middelhavet til Vågen.

Norge og Rogaland vil gjerne være et forbilde for verden på så mange områder. Her har vi en kampsak hvor vi virkelig kan skinne. La oss begynne med å se på utslippsregnskapene i sammenheng, og ikke bare skryte av hvor flinke vi er på de bittesmå, lettkjøpte symbolhandlingene.  

 

Dalstroka utenfor holder liv i Gardermoen

(Refusert som innlegg i Osloavisen Aftenposten 11.mars 2013)

”Det er lengere te' London enn med fly”, sang Øystein Sunde. Ja, for Norge utenom Østlandet er det betydelig lengre, til hele verden. Men Aftenposten gir 11.mars inntrykk av at Oslo Lufthavn og østlendinger sponser distriktsflyplassene gjennom at overskuddet fra lommebøkene deres  ”drysses ut over et stort nett av underskuddsdrevne flyplasser i distriktene”.

Hva med å se på realitetene bak tallene?

 

Flynettet i Norge er helt Oslo-sentrert

Folk i alle andre byer må stadig vekk innom Gardermoen, enten de vil eller ikke. Det går ingen fly mellom f.eks Stavanger og Bodø eller Tromsø, man flyr til og fra via Gardermoen.

Gardermoen har direktefly til 159 destinasjoner. Trondheim har 54 direkteruter, Stavanger har 59, Kirkenes 13 og Vadsø 12. Ikke daglig, altså! Men totalt. Og verken Kirkenes, Vadsø eller mange andre flyplasser har avganger til utlandet.

En tur til utlandet teller dobbelt på Gardermoen

Det betyr at hvis f.eks Stavangerfolk vil til et sted som har direktefly bare fra Oslo, må de fly til Gardermoen og bytte fly der. Sokner man til en mindre flyplass, må man via Oslo nesten uansett hvor man skal i verden. Og da sier matematikken seg selv: Enhver reise via Gardermoen telles som to turer (avgang og ankomst) i hjembyen, og som fire turer (til/fra hjemby pluss til/fra utlandet) ved Gardermoen. Dette øker passasjerantallet (og flyplassavgiftene) på Gardermoen drastisk ift alle andre flyplasser, alt betalt av folk fra distriktnorge.

 

...tja... hva med alle østlendingene og utlendingene, da?

I fjor (2012) hadde Oslo Lufthavn 22,1 millioner passasjerer. En drøy million østlendinger har OSL som nærmeste flyplass. Mange av disse reiser aldri med fly, og flertallet reiser bare en tur eller to i året. Da sier det seg selv at det store flertallet av passasjerene kommer fra andre byer og flyplasser.

 

Så har vi utlendingene. Hele 79% av utlendingene som kommer med fly  til Norge er innom OSL, dvs ca 1.380.000 passasjerer. Men svært mange av dem har ikke Oslo som hovedmål, de er bare - som resten av oss - pokka nødt til å fly til/fra OSL for å komme seg videre til Røros, Ishavskatedralen, Nidarosdomen og for den saks skyld Prekestolen.

Pengene lander likevel på OSL, selv om målet er et annet.

 

OSL/Gardermoen er mest lønnsom fordi nesten hele Norge - og de fleste utlendingene - er tvunget til å besøke Gardermoen når de skal til eller fra andre steder i landet og verden forøvrig.
 

Taxfree- og annen handel skjer på Gardermoen

Taxfree får man ikke kjøpe på hjemmeflyplassen, den må kjøpes på Gardermoen når man bytter fly, både ved avreise og ved ankomst, og håndbæres til neste fly hjem. Mellom flyene har distriktsfolket ofte mange timer på Gardermoen, og da øker omsetningen der av både taxfree, servering, aviser og andre varer.

Folk flyr til Oslo/Gardermoen på møter, ikke motsatt

I tillegg er det så uendelig mye lenger avstand fra Oslo til distriktene enn omvendt. Det er visstnok mye mer praktisk at møtene blir lagt til Gardermoen/Oslo enn andre steder. Forretningsreisende flyr derfor til Oslo og så hjem igjen til andre norske byer, ikke omvendt. Og de spiser, drikker overpriset kaffe og kjøper lesestoff i ventehallen på OSL.

Pengene som legges igjen på OSL kommer fra distriktene

Det er altså i hovedsak resten av landet som legger igjen pengene på Gardermoen, både flyplassavgifter, taxfree, servering og handel, enten man skal på møte i Oslo, eller er tvunget til å bytte fly på Gardermoen fordi det ikke går fly dit man skal hjemmefra. Så skulle det bare mangle om ikke Avinor brukte penger på drift av flyplassene som genererer trafikken.

- mens Værnes, Flesland og Sola er ekte melkekyr for hele landet

Flyplassene i Trondheim, Bergen og Stavanger er derimot ekte melkekyr for hele Norge. Store befolkninger er nødt til å reise til eller via Oslo, om de har aldri så lite lyst. Visste du at flyruten Stavanger-Oslo er den nittende travleste i Europa, like trafikkert som Paris-Roma og London-Paris?!

Skal du f.eks fra Stavanger til London, kan du ende opp med å måtte fly øst til Gardermoen, legge igjen pengene dine i ventehall og taxfree, for deretter å fly vest til London.

Så kan du vinke ned til Stavanger når du flyr over.

Mot røyking. Og mot toskeskap.

Hvor mye skade kan man rettmessig gjøre for å hindre annen skade?
Og hvor mye kan man undergrave respekten for lovverket før det faller gjennom?

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i dagens tobakkskadelov, for å ytterligere begrense tobakkens skadevirkninger. Et prisverdig formål. Men forslagene som er lagt ut til høring - med høringsfrist 20.april 2012 <<< - ser mest av alt ut som et forhandlingsutspill: "Vi tar med endel forhold som er både idiotiske og provoserende, og så gir vi oss på dem etter en lang 'kamp'... så blir resten slik vi egentlig vil." Er det slik Departementet jobber? Eller mener de faktisk at dette er gode ideer? Begge deler er ganske skremmende muligheter.

Her er mangt å bite seg merke i, men jeg skal bare trekke frem fire forhold. Det blir forresten verre utover i teksten her, så hold ut.

Forslaget til ny lovtekst kommer fra side 102 og utover i høringsnotatet.

Myndige personer på videregående
§12C:  Elever i videregående får ikke snuse (eller røyke) i skoletiden. Dermed heller ikke i friminuttene eller i fritimer hvor de kan bevege seg utenfor skoleområdet.

Man forstår motivasjonen og de gode hensikter, men hva med elever over 18 år - som har lovlig rett til å snuse/røyke - og som har lov til å gå utenfor skolens område? Skal de være pålagt en restriksjon som ikke gjelder noen andre myndige personer i landet?

Kjøpmann på hjørnet... må holde orden på slekta

§30: Man skal bare få selge tobakk med bevilling, og bevillingen avhenger av at en selv - og ens foreldre, barn, barnebarn, søsken, og de som er gift/samboer med disse - har gnistrende ren vandel ift tobakkskadeloven "og dens formål".

Dette betyr at den lokale Joker-kjøpmannen kan miste retten til å selge røyk&snus hvis konas søster, sønnens kone eller morens gale nye samboer bryter røykeloven eller smugler tobakk.
Dette er totalt urimelig. Her er det ikke bare fedrenes synder man kan få unngjelde for, men hele slektas. I ti år. Hvilken lokal kjøpmann har kontroll over voksne barn, godt voksne søsken, svigers og egne foreldre? Skal de måtte risikere at en familiekonflikt medfører at noen på pur hekkan bryter lovverket (til en relativt ubetydelig straff), så kjøpmannen mister tobakksbevillingen? 


Mer gunstige regler for taxfree-salg

Taxfree-butikker på flyplasser må følge reglene om aldersgrenser, eksponering, reklame og smaksprøver, men de slipper ellers billig unna.

§24 sier at de skal få tillatelse fra toll- og avgiftsetaten. I klartekst betyr dette at de slipper å søke og opprettholde kommunal salgsbevilling. Altså ingen risiko for at nære slektninger skal ødelegge for bevillingshaver og stoppe salget.

§7A sier at taxfree på flyplasser skal være unntatt forbudet mot selvbetjening, og de skal ha lov til å skilte tobakksvarene langt tydeligere enn vanlige butikker. Selvbetjening er en billig og praktisk salgsmåte, som altså kjøpmannen på hjørnet ikke får lov til å benytte. Men i taxfree-butikken er det altså helt ok å spare pengene på en tobakks-utleverer... og det er lov å merke skapene godt for å øke salget.

Minst halvparten av taxfree-tobakken blir vel solgt ved ankomst, og tas med inn i Norge. Er taxfree-tobakk mindre helseskadelig eller vanedannende enn annen tobakk? Neppe. Kan det  ha en sammenheng med at taxfree-salget er en gullkantet inntektskilde for det 100% statlig eide Avinor? Kan virkelig staten gi sin egen tobakks-salgskanal bedre betingelser enn alle andre utsalgssteder?

Og når vi er inne på særregler:
§12 angir røykeforbud i lokaler hvor allmenheten har adgang, i møterom, arbeidslokaler og institusjoner. Enda strengere skal det være bl.a i barnehager, hvor røyking simpelthen er forbudt. Se også punkt om videregående.
Eksempelets makt skal være hovedårsak til dette:

Da håper jeg at våre største forbilder - Stortingsrepresentantene - går foran som det beste eksempelet, og totalforbyr all bruk av tobakk på egen arbeidsplass.

Selv om det betyr slutten på "Norges fineste røykerom". Stortingets røykerom må forsvinne helt, og det må være utenkelig å røyke utenfor dørene rundt Norges viktigste bygg. Og å selge tobakk i Stortingskantinen.


Selvsagt ønsker vi at færrest mulig røyker. Selvsagt ønsker vi ikke at noen utsettes for passiv røyking. Men det må være likhet for loven, og som man sier i Stavanger:
Det e' lov å bruga vèd.

Shabby utenriksterminal (feb 2011)

(Stavanger Aftenblad februar 2011)

Takk for besøket?


Så reiser de fra Stavanger, våre utenlandske gjester. Kjekt opphold. Nå gjenstår bare en times tid på Stavanger Internasjonale Lufthavn. Det blir sikkert hyggelig.


Innsjekk, sikkerhetskontroll, inn i utenriksterminalen. Stor fin sprit- og parfymebutikk. På tide å kjøpe seg en avis på eget språk. Men nei, slikt selges ikke på utenriksterminalen. Alle vet jo det! Skal du kjøpe utenlandske aviser, må du gå ut gjennom tollen, handle i kiosken i ankomsthallen, gå opp, stå i kø, ta av sko og jakke og belte en gang til i sikkerhetskontrollen. Og så tilbake til utenriksterminalen.


Da vil du kanskje kjøpe en bok isteden. Men nei, på utenriksterminalen selger de bare en liten håndfull bøker. Skal du handle en god bok må du ut gjennom tollen, ned i første etasje, opp trappa, gjennom kø og sikkerhetskontroll, inn i innenlandsterminalen, handle bok, tilbake til utenriksterminalen. Ikke tid? Det skulle du ha tenkt på før du gikk inn i utenriksterminalen, din dumme utlending. Alle vet jo at den gode bokhandelen (og magasinbutikken) ligger på innland.


Neivel, så får man klare seg uten lesestoff. Men siden det sjelden er mat å få på flyet, er det best å spise litt på forhånd. Det er sikkert noe spennende norsk varmmat å få kjøpt på utland. Er det ikke? Joda, du kan få Norges nasjonalrett: En varm pølse. En litt lunken varm pølse av aller enkleste sort. Den koster 39 kroner (altså 5 Euro, alternativt 7 USD). Alternativt får du kjøpe brødmat. Du får maten i hånden.


Har du lyst til å sitte ned ved et bord for å nyte pølsen? Da bør du helst rydde litt før du handler (det er vanskelig å rydde bord med en pølse i den ene hånden og håndbagasje i den andre). Sist jeg fløy utenlands, satt det gjester ved fire av bordene. De andre ca 30 bordene var nedlesset av søppel og brukt servise. Ja, hvert eneste bord. Bak disken stod det to ansatte og kjedet seg. De så ikke ut til å ha rydding på oppgavelisten. De har vel folk til slikt… utlendinger, turister og andre reisende.


Kaffen henter du selv i kaffemaskinen, etter at du har stått i kø for å betale. Påfyll koster ekstra. Bare én ting er alltid på plass: En kopp hvor du kan legge tips til betjeningen.


Det heter at man bare har én sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Det samme gjelder sisteinntrykk. Monopolbedriften Avinor sørger dessverre for at dette blir verst tenkelig for våre gjester når de flyr til utlandet og forteller om Stavanger.