Mot røyking. Og mot toskeskap.

Hvor mye skade kan man rettmessig gjøre for å hindre annen skade?
Og hvor mye kan man undergrave respekten for lovverket før det faller gjennom?

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i dagens tobakkskadelov, for å ytterligere begrense tobakkens skadevirkninger. Et prisverdig formål. Men forslagene som er lagt ut til høring - med høringsfrist 20.april 2012 <<< - ser mest av alt ut som et forhandlingsutspill: "Vi tar med endel forhold som er både idiotiske og provoserende, og så gir vi oss på dem etter en lang 'kamp'... så blir resten slik vi egentlig vil." Er det slik Departementet jobber? Eller mener de faktisk at dette er gode ideer? Begge deler er ganske skremmende muligheter.

Her er mangt å bite seg merke i, men jeg skal bare trekke frem fire forhold. Det blir forresten verre utover i teksten her, så hold ut.

Forslaget til ny lovtekst kommer fra side 102 og utover i høringsnotatet.

Myndige personer på videregående
§12C:  Elever i videregående får ikke snuse (eller røyke) i skoletiden. Dermed heller ikke i friminuttene eller i fritimer hvor de kan bevege seg utenfor skoleområdet.

Man forstår motivasjonen og de gode hensikter, men hva med elever over 18 år - som har lovlig rett til å snuse/røyke - og som har lov til å gå utenfor skolens område? Skal de være pålagt en restriksjon som ikke gjelder noen andre myndige personer i landet?

Kjøpmann på hjørnet... må holde orden på slekta

§30: Man skal bare få selge tobakk med bevilling, og bevillingen avhenger av at en selv - og ens foreldre, barn, barnebarn, søsken, og de som er gift/samboer med disse - har gnistrende ren vandel ift tobakkskadeloven "og dens formål".

Dette betyr at den lokale Joker-kjøpmannen kan miste retten til å selge røyk&snus hvis konas søster, sønnens kone eller morens gale nye samboer bryter røykeloven eller smugler tobakk.
Dette er totalt urimelig. Her er det ikke bare fedrenes synder man kan få unngjelde for, men hele slektas. I ti år. Hvilken lokal kjøpmann har kontroll over voksne barn, godt voksne søsken, svigers og egne foreldre? Skal de måtte risikere at en familiekonflikt medfører at noen på pur hekkan bryter lovverket (til en relativt ubetydelig straff), så kjøpmannen mister tobakksbevillingen? 


Mer gunstige regler for taxfree-salg

Taxfree-butikker på flyplasser må følge reglene om aldersgrenser, eksponering, reklame og smaksprøver, men de slipper ellers billig unna.

§24 sier at de skal få tillatelse fra toll- og avgiftsetaten. I klartekst betyr dette at de slipper å søke og opprettholde kommunal salgsbevilling. Altså ingen risiko for at nære slektninger skal ødelegge for bevillingshaver og stoppe salget.

§7A sier at taxfree på flyplasser skal være unntatt forbudet mot selvbetjening, og de skal ha lov til å skilte tobakksvarene langt tydeligere enn vanlige butikker. Selvbetjening er en billig og praktisk salgsmåte, som altså kjøpmannen på hjørnet ikke får lov til å benytte. Men i taxfree-butikken er det altså helt ok å spare pengene på en tobakks-utleverer... og det er lov å merke skapene godt for å øke salget.

Minst halvparten av taxfree-tobakken blir vel solgt ved ankomst, og tas med inn i Norge. Er taxfree-tobakk mindre helseskadelig eller vanedannende enn annen tobakk? Neppe. Kan det  ha en sammenheng med at taxfree-salget er en gullkantet inntektskilde for det 100% statlig eide Avinor? Kan virkelig staten gi sin egen tobakks-salgskanal bedre betingelser enn alle andre utsalgssteder?

Og når vi er inne på særregler:
§12 angir røykeforbud i lokaler hvor allmenheten har adgang, i møterom, arbeidslokaler og institusjoner. Enda strengere skal det være bl.a i barnehager, hvor røyking simpelthen er forbudt. Se også punkt om videregående.
Eksempelets makt skal være hovedårsak til dette:

Da håper jeg at våre største forbilder - Stortingsrepresentantene - går foran som det beste eksempelet, og totalforbyr all bruk av tobakk på egen arbeidsplass.

Selv om det betyr slutten på "Norges fineste røykerom". Stortingets røykerom må forsvinne helt, og det må være utenkelig å røyke utenfor dørene rundt Norges viktigste bygg. Og å selge tobakk i Stortingskantinen.


Selvsagt ønsker vi at færrest mulig røyker. Selvsagt ønsker vi ikke at noen utsettes for passiv røyking. Men det må være likhet for loven, og som man sier i Stavanger:
Det e' lov å bruga vèd.

Feige Lauritz.com (feb 2010)

(Februar 2010)

Der var et yndigt land



Sven Egil Omdal skrev engang (jeg siterer etter hukommelsen) at vi nordmenn lenge har misforstått danskene, idet vi har oppfattet dem som joviale og romslige mennesker, basert på deres liberale holdning til porno og alkohol; og at dette har blindet oss for danskenes reaksjonære og mørkere sider. Avisen kunne gjerne trykke kronikken hans om igjen.


Mens vi venter, kan vi kikke på den sørgelige siste utviklingen i nabolandet. Tegneren Kurt Westergaard har donert et verk til en auksjon til inntekt for jordskjelvofrene i Tahiti. Auksjonshuset Lauritz.com har avvist verket hans, med henvisning til sine ansattes sikkerhet. Det er ikke snakk om den mye omtalte karikaturtegningen til Westergaard, men et helt annet verk.


Lauritz.com utøver yrkesforbud for Westergaard. Hvis logikken deres holder, er det potensielt livsfarlig å være ansatt i forlag, kunsthandlere og andre som formidler eller omsetter arbeider av Westergaard. Det må da også være farlig å ha ham ansatt eller kjøpe arbeid av ham på andre måter. Skal man følge det videre, burde Westergaard antakelig også bli nektet servering på kroen, adgang til Brugsen, og billetter på tog og fly.


Mange spør hvorfor Westergaard absolutt skulle lage karikaturtegningene, og hvorfor JyllandsPosten publiserte dem. Det er derfor nødvendig å gjenta dette. I 2005 skrev Kåre Blüitgen en uskyldig barnebok om Muhammed, men forlaget fant det nesten umulig å finne tegnere som våget å illustrere boken, fordi de var redde for sanksjoner fra militante islamister. Dette ble omtalt i avisen Politiken.


Avisen JyllandsPosten bestemte seg så for å lage en sak om hvorvidt trusler om vold virkelig kunne underkue et moderne vestlig samfunn, og bestilte tegninger av Muhammed hos 40 karikaturtegnere. Av disse var det bare tolv tegnere som våget å levere, og Westergaard var én av dem. Tegningene ble trykket som del av en kort artikkel i JyllandsPosten, hvor avisen stilte spørsmål om samfunns¬utviklingen, med utgangspunkt i at danske tegnere var redde for å illustrere selv en barnebok om Muhammed.


Drøyt fire år senere er Lauritz.com redde for å formidle et helt urelatert verk av denne tegneren.


At Lauritz.com nekter jordskjelvofrene på Tahiti hjelpen de kunne fått for pengene som Westergaards arbeid ville innbragt, setter det hele i et enda grellere lys.


Men la oss holde oss til yrkesforbudet og ytringsfriheten. Lauritz.com skriver i en epost til meg ”Vi mener, at man på nuværende tidspunkt bør prioritere at skabe ro omkring Kurt Westergaard, i stedet for at grave grøfterne dybere. Et salg hos os vil skabe endnu mere uro.” Her har de iallfall oppnådd akkurat det motsatte av hva de sier de ønsker. Omsetningsnekt er en radikal beslutning som heldigvis ikke går upåaktet hen.


De skriver videre ”Vi hylder selvsagt ytringsfriheden, men opfordrer til at man begynder at nuancere debatten og variere dét man ytrer i nærværende sag.” Så ifølge Lauritz.com kan man benytte ytringsfriheten slik man ønsker, bare ikke til å gjenta at de 28 tegnerne som ikke våget å tegne Muhammed, gjorde det nettopp fordi de bøyde seg for krefter i Danmark som sier at det tryggeste er å la være. Alle som har sett Sopranos vet hva det handler om: Vær snill og lydig, så skal vi sørge for at det ikke skjer noe med familien din.


Lauritz.com sin holdning til ytringsfriheten er i beste fall forenklet, alternativt reaksjonær og angstfylt. Mest sannsynlig er den økonomisk betinget.


En dansk fjernsynsreklame sa følgende: ”I Norge har I to sprog: Norsk og nynorsk. Det har vi s’gu osse: Dansk og Gammel Dansk” (du finner den på youtube.com). Dette gjelder dessverre også på det kommersielle området. La de reaksjonære kreftene råde, det lønner seg.