Big fat American wedding - et symptom

Man kan si mangt om USA - og det gjør man jo også. Men nå skal jeg (om så krampa tar meg) begrense meg til å kommentere bryllupene. Et symptom på et land på kjøret!

Ok, jeg ser på 'Say yes to the dress'. Det er fascinerende. Blivende bruder ankommer brudesalongen med sin 'entourage', vanligvis etpar søstre, mor, svigermor, noen venninner og av og til en mann eller to. Der presenterer de sine brudedrømmer og et kjolebudsjett på noe mellom 10.000 og 200.000 norske kroner. Jepp, tohundretusen er ikke uhørt for en kjole til ei dame i alminnelig jobb som skal gifte seg med en fyr hun har vært sammen med i mange år, ofte bor sammen med, og mange av parene har barn. En kjole hun skal bruke én gang i livet.

Variasjoner over akkurat det siste, bevares, jeg så et program hvor 'brudeparet' bare skulle ha ny seremoni, fordi bruden hadde gått kraftig ned i vekt siden de faktisk ble gift - med brudekjole - og hun ønsket seg nye bilder. Skilsmisseraten i USA er forresten 46%. Bare nevner det.

Brudekjolen

Hvit brudekjole, elfenben, rosa. Det er hovedutvalget. Fasongen er stort sett princess gown / ball gown, mermaid, A-line eller sheath. Og det skal være blonder, sparkles og bling. Glitter og stas!
Hvite brudekjoler har faktisk bare vært utbredt siden 1840, tro det eller ei. Men det er uhyre sjelden at en brud i dag våger kle seg i sort, rødt, blått... unntagen i Kina, hvor hvitt er sorgens farge og bruden gjerne kler seg i rødt. Men også der er hvite brudekjoler begynt å bli populære.

Mer interessant er det at brudekjoler er så like i hva de fremhever. Underliv og bein er dydig skjult i store skjørt, mens jomfruens høye byste og smekre midje fremheves - ofte med betydelig hjelp av korsetter, innebygde spiler og dobbeltsidig teip. La oss ikke glemme at de amerikanske brudene i snitt er 27,4 år når de gifter seg, og mange har barn allerede. Snittvekten på amerikanske kvinner i slutten av 20-årene er sånn omtrent 76,2 kilo og høyden er 160 cm. Mer enn en tredjedel er klinisk overvektige. Dog ikke på brudereklamebildene.

Men illusjonen av den unge jomfrubruden bevares. Brystene løftes opp og frem, kvinnekroppen stiger fram av et hvit brusende bølgeskum av en kjole, og sløret fullender presentasjonen av den uskyldige men fruktbare ungpiken. Selv om gjennomsnittsalderen for første barnefødsel er litt over 22 år, altså fem år før snittvielsen...

Selve kjolen veier ofte godt over 5 kilo, den har spiler og sære festemekanismer, sløret er festet i håret og trekker hodet kraftig bakover (godt for holdningen, ille for opplevelsen) når hun går, og slep er generelt et mareritt å håndtere. Mange bruder må ha følge på toalettet - helt inn - for å få hjelp til å holde kjolen unna doskålen og til og med for å rekke fram når de skal tørkes. Et velkjent problem som har påkalt noen kreative løsninger. Hvilken herlig dag!

Brudepikene

Så skal man ha forlover, brudepiker, æresbrudepiker og blomsterbarn. Forloveren heter 'maid of honor' hvis hun er ugift, 'matron of honor' hvis hun allerede er gift. Oppgavene er mange, og antrekkene er en hel historie i seg selv.

Forloveren har en solid oppgaverekke, men de øvrige brudepikene har også nok å gjøre. Mye skal planlegges og gjennomføres, og det blir dyrt.

Helst skal brudepikene ha like kjoler, og de bør være flotte. Det er åpenbart at ikke alle kvinner kler de samme fargene eller fasongene, men her er det lite slakk. Bruden har siste ord.

I tillegg må brudepikene selv betale egne utgifter til reiser, opphold, arrangement og selskaper. Og de er ikke få.


Nå er det vel bryllup? Nei, slett ikke. 

Festligheter før bryllupet

Først er det bridal shower, en eller flere. Så er det utdrikningslag for bruden, menysmaking, prøvebryllup og prøvemiddag. Bevaremegvel.

Bridal shower
er et relativt lite kvinneselskap for bruden, typisk for slektninger og nære venner. 'Lite' betyr gjerne rundt tjue gjester. Det kan gjerne være et tema for arrangementet, og gjestene skal ha servering. Siden bruden skal ha presanger, bør man fortelle gjestene hvor ønskelistene er registrert... Og husk, det er brudepikene som betaler for festen.

Utdrikningslag for bruden
Ålreit, det er en morsom skikk. Men den kan fort også ta litt av, med festlige tema, gaver til bruden, restaurant, barer, underholdning... og igjen er det brudepikene som betaler.

Menysmaking
Ideen er å teste ut ulike matretter som kan være aktuelle til bryllupet, gjerne hos flere potensielle tilbydere. Er dette noe vi gjør ellers i livet? Før vi skal på restaurant, for eksempel? Nei! Kommer brudeparet til å legge merke til hva de spiser under bryllupet? Nei! Kommer noen av gjestene til å klage over valg av dessert? I så fall, stryk dem fra bekjentskapslisten. Menysmaking er sært.

Prøvebryllup
Dagen før vielsen går man fysisk gjennom hele seremonien unntatt selve 'vil du ha'-delen. Det kan selvsagt være praktisk å ha øvd litt på forhånd, særlig hvis det er mange som har oppgaver eller spesifikke plasser å stå. Og det hele er gjort på en liten time. Fair enough.
På den annen side: Hvor blir det av magien neste dag? Og er det egentlig noen som bryr seg om noen sitter på feil side av midtgangen eller går litt for sakte?

Prøvemiddagen
arrangeres vanligvis kvelden før bryllupet, for at bryllupsgjestene skal få møtes og kose seg før bryllupet... også en sær skikk. Brudgommens foreldre tar ofte regningen, og det deles igjen ut gaver, denne gangen til de som har bidradd med hjelp (og tatt mange regninger) i planleggingen av bryllupet.
Her er det igjen aktuelt med et tema, det skal foregå i fine lokaler, gjerne en restaurant, gjestene pynter seg, det er full servering. Gjerne taler. Partytime! For de samme gjestene som skal komme i bryllup neste dag.  Igjen en veldig sær skikk.

Er det verd pengene?

Den gjennomsnittlige prisen på et amerikansk bryllup i 2017 var $33,391, altså knapt 300.000 norske kroner. Bryllupsreisen kommer i tillegg. I tillegg kommer også alle utgiftene til 'brudefølget', altså kjoler, reiser, opphold, alle arrangementene og gavene før bryllupet, og selvsagt selve bryllupsgavene. 

De 33.391 USD tilsvarer 63% av medianinntekten for en amerikansk husholdning, og er høyere enn den personlige gjennomsnittsinntekten, som ifølge US Bureau of the Cencus var på 31.099 USD i 2016.


Omsatt til norske lønninger
- gjennomsnittlig personinntekt i Norge var på kr 476.000, så et norsk bryllup skulle da koste om lag en halv million. Pluss bryllupsreise og alle utgiftene som brudefølget ville pådra seg til bridal shower, kjoler, reiser, opphold, gaver og mer. Vi snakker fort 600.000 kroner her. 

Ålreit - men man gifter seg bare én gang! Vel, ikke ifølge statistikkene. Alle vielser sett under ett: I seks av ti bryllup har en eller begge av partene vært gift før. Og ja, disse bryllupene går inn i samme statistikk, dvs de er del av kostnadstallene som gir gjennomsnittet. Erfaringen hjelper ikke mye: "While roughly half of first marriages in the US end in divorce, 67% of second marriages lead to divorce. That number jumps to 74% for third marriages."

Lag en fest!

Helledussen. Bare lag en fest. Inviter folk dere liker, dropp fjerne slektninger dere aldri ser likevel, dropp barndomsvennene dere har mistet kontakten med. Lag en fest! 

Og bruk resten av pengene på noe annet. 

De tre bud

(Trykket i Rogalands Avis 8.oktober 2013) 

De ti bud er faktisk ikke allmenngyldige. De er ikke spesielt kristne, heller.

Nyhetsredaktør Einarsson sukket på lørdag over oss som protesterer mot «den vesle K-en» som nå skal gjeninnføres i religionsundervisningen. Han sier seg prinsipielt enig med oss, men synes ikke det er noe å bråke med. Og han avslutter med en påstand om at kristendommens verdier, uttrykt gjennom de 10 bud, herunder «blant annet pålegget om å hjelpe din neste», er grunnleggende for den norske kulturarven og levesettet.

Kristendommen bærer i seg mange flotte verdier, for eksempel at man skal hjelpe sin neste. Men Einarsson, med fare for å virke pirkete, kanskje til og med nedlatende eller nebbete: Dette inngår ikke i de 10 bud. Din misforståelse er likevel forståelig (ja, nå virker jeg muligens patroniserende, men det er ikke hensikten): De fleste nordmenn ville nok, hvis de ble spurt om hva som står i de 10 bud, ramse opp «at vi skal være snille med hverandre og ikke stjele og slå i hjel og sånt».

Derfor skriver jeg dette. Fordi de 10 bud ikke nødvendigvis handler om våre norske fellesverdier.

Kristne, jøder og muslimer har de samme budene

Og de 10 bud er ikke engang unike for kristendommen. Jødene har akkurat de samme ti budene med tillegg av billedforbud som bud nummer to (og med våre to siste bud slått sammen til ett). Og i Koranen finner man igjen alle de samme budene, riktignok litt annerledes formulert, men med samme innhold. Kristne, jøder og muslimer deler alle de samme budene.

Innholdet i de ti bud

Så til innholdet. Det er faktisk bare tre av de ti budene som kan sies å være allmenngyldige. Sytti prosent av budene ville nok ganske mange protestere mot hvis de tok seg tid til å tenke etter.

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg: Rent religiøst.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn: Rent religiøst.
3. Du skal holde hviledagen hellig: Det står faktisk ikke at du skal ta fri og stå på ski en dag i uken. Det står at dagen skal holdes hellig, altså en religiøs forordning. For øvrig en forordning med fint lite støtte i befolkningen; Bibelen presiserer jo at heller ikke de som arbeider for deg skal gjøre noe denne dagen, og det må jo omfatte bussjåfører, piloter, TV-ansatte, helsepersonell og alle andre som vi lykkelig lar jobbe for oss hver eneste søndag.
4. Du skal ære din far og din mor: Skal du det? Uansett hvem de er, og hva de har gjort? Noen vil oppfatte dette budet som en oppfordring til ukritisk lydighet mot autoriteter, og mange vil dermed avvise det på idealistisk og politisk grunnlag.
5. Du skal ikke slå i hjel: Ja, en viktig felles verdi.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet: Igjen et bud som i liten grad har støtte i befolkningen, iallfall hvis vi ser på statistikk over samboerskap, skilsmisser og utroskap. Og mange vil si at dette er et bud som primært har til formål å støtte den bestående samfunns­strukturen, noe som kan bli avvist av mange på politisk grunnlag.
7. Du skal ikke stjele: Ja, en viktig felles verdi.
8. Du skal ikke lyve: Ja, en viktig felles verdi.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom: Neivel? Hvorfor ikke det? Dette budet har åpenbart til formål å støtte opp under det bestående. De fattige og underordnede skal ikke ha tanker om at situasjonen er urettferdig, de skal ikke tenke på revolusjon, men håpe på rettferdighet i et senere liv isteden. Mange vil ha politiske og ideologiske innvendinger mot dette som en fellesverdi.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, arbeidsfolk eller andre som tilhører din neste: Som forrige. Er dette en grunnleggende verdi som deles av hele det norske folk? Neppe!

Av de ti budene er altså tre rent religiøse, fire har som primærformål å vedlikeholde den eksisterende samfunnsordenen, hvilket mange ikke ønsker, og bare tre har et innhold vi alle kan enes om.  Vi står igjen med De 3 bud: Du skal ikke lyve, stjele eller drepe.

Retten til religionsfrihet

Da Norge ble dømt i Strasbourg, var det ikke fordi skolen lærte barn at man skal være snille med hverandre. Norge ble dømt fordi barn i realiteten ble gitt kristendomsopplæring i skolen. Domstolen påpekte at kristendommen hadde for stor plass, og at fritaksordningen ikke fungerte i praksis og dermed var illusorisk. Domstolen forkastet også statens idé om å gi fritak fra aktiviteter av religiøs karakter uten rett til fritak fra kunnskap om de religiøse aktivitetene, altså «lær bønnen utenat men uten å be selv». Det er ugjennomførbart. Hele skolesystemet bygger på at barna skal tro på læreren og det læreren forteller og demonstrerer.

Alt vi ønsker, er at alle skal få sin lovfestede rett til å velge sin egen tro, for seg selv og for sine barn. Enten de ønsker å oppdra barna sine som kristne, muslimer, jøder, humanister eller i et annet livssyn. Det oppnår vi hvis skolen nøytralt underviser om religion, livssyn og etikk. Så kan foreldrene selv sørge for å ivareta den trosopplæring de mener er riktig.

Våre grunnleggende norske felles verdier, som å hjelpe vår neste, kan skolen uten problemer lære barna uten å ta utgangspunkt i noen spesifikk religion. Så tror jeg heller ikke at verken ateister, buddhister eller andre troende er mindre nestekjærlige enn kristne.

Og så en fotnote (som ikke er trykket i avisen):

Personlig støtter jeg også de verdiene som uttrykkes i bud 4, 6, 9 og 10 (altså hedre din mor og far, ikke bryte ekteskapet, ikke begjære din nestes eiendom, eller annet som tilhører nesten). 

Bare så det er sagt. 

Poenget mitt er at disse budene ikke nødvendigvis kan sies å representere "norske verdier og samfunn" generelt sett, og dermed ikke nødvendigvis er allmenngyldige. 

.