Rødt på menneskefiske

Har Rødt kristne verdier?

I sin nylige tale under Oslo Symposium innledet Mimir Kristjansson – Rødts ordførerkandidat i Stavanger – med å si at «Norge er et land som er bygget på kristne verdier», og listet dem opp som «nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, skam, synd, bamhjertlighet, frelse». Så sier han at «kristne verdier er under press i Norge […] den største trusselen kommer fra mammon», og omtaler høyresidens politikere som «tollere og fariseere».  

Makan til skamløst frieri

Er Kristjansson inkompetent, eller taler han bevisst mot bedre vitende - som menneskefisker?

La oss se på de ti bud, som anses som selve personifiseringen av kristne verdier. De fleste nordmenn ville nok, hvis de ble spurt om hva som står i de 10 bud, si noe om at «vi skal være snille med hverandre og ikke stjele og slå i hjel og sånt». Og for all del, det er sentrale verdier. Men de ti bud handler ihvertfall ikke om Rødts verdisyn.  

Innholdet i de ti bud

Bare tre av budene kan sies å være allmenngyldige og verdibaserte. Syv av budene vil mange protestere mot hvis de tar seg tid til å tenke etter.

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg: Rent religiøst.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn: Rent religiøst.
3. Du skal holde hviledagen hellig: Det står faktisk ikke at du skal ta fri og stå på ski en dag i uken. Det står at dagen skal holdes hellig, altså en religiøs forordning. For øvrig med fint lite støtte i befolkningen; Bibelen presiserer jo at heller ikke de som arbeider for deg skal gjøre noe denne dagen, og det må jo omfatte bussjåfører, piloter, media, helsepersonell og alle andre som vi lykkelig lar jobbe for oss hver søndag.
4. Du skal ære din far og din mor: Skal du det? Uansett hvem de er, og hva de har gjort? Dette budet kan også oppfattes som en oppfordring til ukritisk lydighet mot autoriteter, og mange vil dermed avvise det på idealistisk og politisk grunnlag. Også Rødt.
5. Du skal ikke slå i hjel: Ja, en viktig verdi, enten du er religiøs eller ikke.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet: Igjen et bud som i liten grad har støtte i befolkningen, iallfall hvis vi ser på skilsmisser og utroskap. Og mange vil si at budet primært har til formål å støtte den bestående samfunns­strukturen, noe som mange avviser på politisk grunnlag. Kan hende også Rødt.
7. Du skal ikke stjele: Ja, en viktig verdi for alle uansett livssyn.
8. Du skal ikke lyve: Ja, en viktig verdi som går igjen i alle livssyn.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom: Neivel? Hvorfor ikke det? Budet har åpenbart til formål å støtte opp under det bestående. De fattige og underordnede skal ikke ha tanker om at situasjonen er urettferdig, de skal ikke tenke på revolusjon, men håpe på rettferdighet i et senere liv isteden. Mange vil ha politiske og ideologiske innvendinger mot dette som en fellesverdi. Ikke minst Rødt, som i sitt prinsipprogram sier at "det må skje en radikal endring av maktforholdene. Dette vil innebære en demokratirevolusjon" og at "kapitalismen har overlevd seg selv. Nå haster det å bli kvitt den." Da kan ikke Rødt samtidig støtte et bud som forbyr folk å klage over at noen andre eier mer enn de selv.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, arbeidsfolk eller andre som tilhører din neste: Som forrige. Er dette en grunnleggende verdi som deles av Rødt?

Tre bud er altså rent religiøse, fire har som primærformål å vedlikeholde den eksisterende samfunnsordenen, hvilket f.eks Rødt ikke ønsker, og bare tre har et innhold vi alle kan enes om. De Tre bud: Du skal ikke lyve, stjele eller drepe. 

Fellesverdiene er simpelthen menneskelige

Så jeg er spent på hvordan Kristjansson skal praktisere det han hevder er gode norske «kristne verdier» hvis han velges inn i bystyret. Antakelig strider syv av de ti bud mot Rødts partiprogram.

Hans omtalte norske fellesverdier som nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd og bamhjertighet er ikke bundet opp til noen spesifikk religion. Verken ateister, muslimer, buddhister eller andre er mindre nestekjærlige enn kristne, og det er ingen grunn til å tro at nordmenn før 1030 var slemmere eller mindre tilgivende enn vi har vist oss i ettertid. Skam, synd og frelse er derimot bundet direkte opp mot en religion, og kan ikke sies å være allmenne norske verdier. 

Og da kan man gjerne stille spørsmål om det var en fariseer som stod på talerstolen i Oslo.

(Men når Rødt i sitt program sier at "ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ, er grunnleggende" er de helt og aldeles på linje med Høyre. Det har vi sagt - og gjort - i herrens mange år. Skulle vi ikke heller sikte mot disse gode verdiene?)

Omskjæring og diskriminering

Fra nyttår har alle helseforetak måttet tilby rituell omskjæring av guttebarn. Enhver omskjæring av jentebarn er forbudt. Før jeg går videre: Jeg er motstander av enhver type kjønnslemlestelse, uansett kjønn. Kommer tilbake til det. Men først skal det handle om diskriminering.

Diskriminering

Statlig omskjæring av guttebarn og samtidig lovforbud mot omskjæring av jentebarn er diskriminering: Kjønnsdiskriminering, rasediskriminering og religionsdiskriminering.
Det er sannsynlig at gutteomskjæringen er blitt godtatt, lovlig og statlig fordi ikke bare muslimer, men også jøder (og amerikanere) utfører dette. Jenteomskjæring, derimot, gjøres primært av afrikanere. Men begrunnelsen for å tillate omskjæring for gutter er like gyldig for jenter. Minimal omskjæring av jenter (fjerning av forhuden over klitoris) hos leger ville kanskje redde mange småpiker fra verre, hjemmegjorte inngrep.


Og en begrunnelse som bunner i tradisjon / religion / kultur er like gyldige argument uavhengig av hvilken kultur man snakker om.

Ulike nasjoner og raser

Det vises  gjerne til at gutteomskjæring er svært utbredt, særlig at mange i USA gjennomfører omskjæring på gutter som en tradisjon uten religiøs årsak. Det er jo verken bedre eller verre enn at mange i Afrika gjør det mot jenter. Når man bruker gutteomskjæring i USA som en begrunnelse for at det er 'greit' i Norge, kan man ikke samtidig forkaste den tradisjonelle jenteomskjæringen f.eks i Somalia. Tradisjon er tradisjon, og dette smaker av rasediskriminering. Den amerikanske barnelegeforeningen har da også uttalt at man burde kunne tillate tilsvarende "symbolsk" omskjæring av jentebarn, nettopp for å forhindre at foreldre får utført større inngrep hjemme eller i andre land. Også andre land har foreslått å tillate minimale former for omskjæring av jentebarn med samme begrunnelse.


At mange gjennomfører "rituell" omskjæring av gutter av religiøse/kulturelle årsaker er ille, men den samme begrunnelsen kan brukes for å godta rituell jenteomskjæring. Når gutter kan omskjæres på dette grunnlaget men ikke jenter - som kommer fra andre religioner/kulturer - står vi overfor både kjønnsdiskriminering og religionsdiskriminering. Vi kan ikke argumentere med religion og kultur for noen folkeslag men ikke for andre.

Omfang

Ja, størrelsen på inngrepet er ulik. Men gutteomskjæring er også et viktig inngrep med potensielle skadevirkninger. Man skjærer av en stripe rundt hele penis, og fjerner forhud som faktisk har betydelig verdi i fremtidig kjønnsliv. Jeg sier ikke at man skal tilby en bredde av ulike typer omskjæring av jenter, men at man - i likestillingens navn - kunne tillat en minimal omskjæring av jenter, hvor bare forhuden over klitoris fjernes. Det er et mindre inngrep enn det som gjøres på gutter, med mindre risiko og mindre konsekvenser for fremtidig kjønnsliv. Og en trygg, minimal operasjon utført av leger kunne kanskje redde småpiker fra hjemmeoperasjoner og store inngrep. 

Internasjonalt

Ja, jenteomskjæring er forbudt i svært mange land hvor gutteomskjæring er tillatt. Men at andre land også diskriminerer på bakgrunn av kjønn, rase og/eller kultur/religion, er verken noen overraskelse - eller et forsvar for det norske valget om å tilby omskjæring for jødiske/muslimske gutter, men forby enhver grad av omskjæring av (særlig afrikanske) jenter. Vi vet at informasjonsarbeid og forbud virker. Men det ville også fungere mot omskjæring av guttebarn. Isteden har Norge lagt seg på eden internasjonalt aksepterte linjen hvor guttebarn tilbys statlig omskjæring, mens jentebarn ikke får det. Det er ikke greit.


Like for like. Enten alle eller (helst!) ingen. Alt annet er diskriminering.

Forbud

Rituell omskjæring er (ifølge Helsedepartementet!) et inngrep uten medisinsk begrunnelse, irreversibelt, medfører en kroppsskade, og så alvorlig at ingen under 18 kan gi selvstendig samtykke.


Omskjæring bør selvsagt være forbudt for begge kjønn. Men skal man tillate det for ett kjønn og noen avgrensede religioner/kulturer, får man tillate det for alle. I likestillingens navn.

De tre bud

(Trykket i Rogalands Avis 8.oktober 2013) 

De ti bud er faktisk ikke allmenngyldige. De er ikke spesielt kristne, heller.

Nyhetsredaktør Einarsson sukket på lørdag over oss som protesterer mot «den vesle K-en» som nå skal gjeninnføres i religionsundervisningen. Han sier seg prinsipielt enig med oss, men synes ikke det er noe å bråke med. Og han avslutter med en påstand om at kristendommens verdier, uttrykt gjennom de 10 bud, herunder «blant annet pålegget om å hjelpe din neste», er grunnleggende for den norske kulturarven og levesettet.

Kristendommen bærer i seg mange flotte verdier, for eksempel at man skal hjelpe sin neste. Men Einarsson, med fare for å virke pirkete, kanskje til og med nedlatende eller nebbete: Dette inngår ikke i de 10 bud. Din misforståelse er likevel forståelig (ja, nå virker jeg muligens patroniserende, men det er ikke hensikten): De fleste nordmenn ville nok, hvis de ble spurt om hva som står i de 10 bud, ramse opp «at vi skal være snille med hverandre og ikke stjele og slå i hjel og sånt».

Derfor skriver jeg dette. Fordi de 10 bud ikke nødvendigvis handler om våre norske fellesverdier.

Kristne, jøder og muslimer har de samme budene

Og de 10 bud er ikke engang unike for kristendommen. Jødene har akkurat de samme ti budene med tillegg av billedforbud som bud nummer to (og med våre to siste bud slått sammen til ett). Og i Koranen finner man igjen alle de samme budene, riktignok litt annerledes formulert, men med samme innhold. Kristne, jøder og muslimer deler alle de samme budene.

Innholdet i de ti bud

Så til innholdet. Det er faktisk bare tre av de ti budene som kan sies å være allmenngyldige. Sytti prosent av budene ville nok ganske mange protestere mot hvis de tok seg tid til å tenke etter.

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg: Rent religiøst.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn: Rent religiøst.
3. Du skal holde hviledagen hellig: Det står faktisk ikke at du skal ta fri og stå på ski en dag i uken. Det står at dagen skal holdes hellig, altså en religiøs forordning. For øvrig en forordning med fint lite støtte i befolkningen; Bibelen presiserer jo at heller ikke de som arbeider for deg skal gjøre noe denne dagen, og det må jo omfatte bussjåfører, piloter, TV-ansatte, helsepersonell og alle andre som vi lykkelig lar jobbe for oss hver eneste søndag.
4. Du skal ære din far og din mor: Skal du det? Uansett hvem de er, og hva de har gjort? Noen vil oppfatte dette budet som en oppfordring til ukritisk lydighet mot autoriteter, og mange vil dermed avvise det på idealistisk og politisk grunnlag.
5. Du skal ikke slå i hjel: Ja, en viktig felles verdi.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet: Igjen et bud som i liten grad har støtte i befolkningen, iallfall hvis vi ser på statistikk over samboerskap, skilsmisser og utroskap. Og mange vil si at dette er et bud som primært har til formål å støtte den bestående samfunns­strukturen, noe som kan bli avvist av mange på politisk grunnlag.
7. Du skal ikke stjele: Ja, en viktig felles verdi.
8. Du skal ikke lyve: Ja, en viktig felles verdi.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom: Neivel? Hvorfor ikke det? Dette budet har åpenbart til formål å støtte opp under det bestående. De fattige og underordnede skal ikke ha tanker om at situasjonen er urettferdig, de skal ikke tenke på revolusjon, men håpe på rettferdighet i et senere liv isteden. Mange vil ha politiske og ideologiske innvendinger mot dette som en fellesverdi.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, arbeidsfolk eller andre som tilhører din neste: Som forrige. Er dette en grunnleggende verdi som deles av hele det norske folk? Neppe!

Av de ti budene er altså tre rent religiøse, fire har som primærformål å vedlikeholde den eksisterende samfunnsordenen, hvilket mange ikke ønsker, og bare tre har et innhold vi alle kan enes om.  Vi står igjen med De 3 bud: Du skal ikke lyve, stjele eller drepe.

Retten til religionsfrihet

Da Norge ble dømt i Strasbourg, var det ikke fordi skolen lærte barn at man skal være snille med hverandre. Norge ble dømt fordi barn i realiteten ble gitt kristendomsopplæring i skolen. Domstolen påpekte at kristendommen hadde for stor plass, og at fritaksordningen ikke fungerte i praksis og dermed var illusorisk. Domstolen forkastet også statens idé om å gi fritak fra aktiviteter av religiøs karakter uten rett til fritak fra kunnskap om de religiøse aktivitetene, altså «lær bønnen utenat men uten å be selv». Det er ugjennomførbart. Hele skolesystemet bygger på at barna skal tro på læreren og det læreren forteller og demonstrerer.

Alt vi ønsker, er at alle skal få sin lovfestede rett til å velge sin egen tro, for seg selv og for sine barn. Enten de ønsker å oppdra barna sine som kristne, muslimer, jøder, humanister eller i et annet livssyn. Det oppnår vi hvis skolen nøytralt underviser om religion, livssyn og etikk. Så kan foreldrene selv sørge for å ivareta den trosopplæring de mener er riktig.

Våre grunnleggende norske felles verdier, som å hjelpe vår neste, kan skolen uten problemer lære barna uten å ta utgangspunkt i noen spesifikk religion. Så tror jeg heller ikke at verken ateister, buddhister eller andre troende er mindre nestekjærlige enn kristne.

Og så en fotnote (som ikke er trykket i avisen):

Personlig støtter jeg også de verdiene som uttrykkes i bud 4, 6, 9 og 10 (altså hedre din mor og far, ikke bryte ekteskapet, ikke begjære din nestes eiendom, eller annet som tilhører nesten). 

Bare så det er sagt. 

Poenget mitt er at disse budene ikke nødvendigvis kan sies å representere "norske verdier og samfunn" generelt sett, og dermed ikke nødvendigvis er allmenngyldige. 

.